Meny

Norsk rapport:

Paramilitære ultranasjonalister får herje i Ukraina

PARAMILITÆRE: Medlemmer at den høyreradikale gruppa Pravy Sektor trenger på gatekamp på dette arkivbildet fra Kiev i 2014. Fortsatt går Ukrainas regjering på tå hev overfor dem, ifølge en rapport fra Landinfo. Foto: Darko Bandic / AP/NTB scanpix
PARAMILITÆRE: Medlemmer at den høyreradikale gruppa Pravy Sektor trenger på gatekamp på dette arkivbildet fra Kiev i 2014. Fortsatt går Ukrainas regjering på tå hev overfor dem, ifølge en rapport fra Landinfo. Foto: Darko Bandic / AP/NTB scanpix
«Det ser ut som det er et generelt problem at ultra-nasjonalister angriper fredelige demonstrasjoner i regi av sivile aktivister», skriver Landinfo i en rapport om Ukraina.

Ifølge rapporten datert 6. april, som ABC Nyheter har fått innsyn i, er det mange svært urovekkende forhold i Ukraina, som årlig får store beløp av den norske regjeringen.

Blant annet gjør politikere lite eller ingenting for å håndtere sikkerheten på fredelige arrangementer.

Forholdet mellom mektige høyre-ekstreme grupper som Høyre Sektor (Pravy Sektor) og myndighetene er vanskelig, skriver Landinfo, som er underlagt UDI og har til oppgave å skaffe troverdig kunnskap om ulike land.

Et ferskt eksempel som omtales i rapporten, er at kvinnedemonstrasjonene 8. mars flere steder ble angrepet av ultranasjonalister.

Amnesty International rapporterte at politiet ikke grep inn mot angriperne.

Ikke nok med det - en av arrangørene av 8. mars-toget ble arrestert i stedet.

Tidligere har ABC Nyheter meldt at ultranasjonalistene tvang regjeringen til å avskjære all kontakt med utbryterne øst i landet.

Les:   Ukrainas visestatsminister: «Populister» har avskåret oss fra befolkningen i øst

Kiev er redd ultranasjonalistene

Landinfo opplyser også at høyreekstreme grupper har stormet byrådene i Lviv og Kiev.

«Det er en oppfatning at det er stor grad av straffefrihet for slike høyre-ekstreme grupper. Kiev er nølende til å gripe inn overfor slike grupper.», skriver de.

Forklaringen er at de høyreeksteme nasjonalistene spilte en sentral rolle i krigen mot russisk-støttede opprørere i øst.

Kiev er også redd for at slike grupper, som Svoboda og Høyre Sektor, kan vende seg mot regjeringen.

Samtidig har det vært nære bånd mellom regjeringsmedlemmer og grupper på ytre høyre, skriver Landinfo.

Rapporten nevner også at en embetsmann i innenriksdepartementet, Ilya Kiva, har erklært at homofile bør dø.

Les også:   Brende & co. fortsetter pengestøtten til Ukraina

Politikere tett på paramilitære

Som eksempel trekker Landinfo fram innenriksminister Arsen Avakov, som har hatt langvarig tilknytning til Azov-bataljonen.

Azov-bataljonen er en paramilitær gruppe som bruker SS-symbolet, og som fikk slutte seg til det offisielle ukrainske forsvaret.

Det var norsk UD nølende til å reagere mot.

Landinfo viser også til en reportasje i Washington Post der det går fram at vise-innenriksminister Vadim Trojan har vært medlem av den nynazistiske paramilitære organisasjonen Ukrainas Patrioter.

ABC Nyheter er kjent med at Forsvarsdepartementet har foreslått samarbeid med Ukraina, men UD avslår innsyn i saken med begrunnelse at det foregår en intern saksforberedelse.

Les også:  Høyreekstrem militsleder inn i Ukrainas forsvarsledelse

SBU bryter jevnlig loven

Ifølge Landinfo tyder mye på at Ukrainas overvåkingspoliti SBU «jevnlig bryter straffeprosessloven og tar seg store friheter.»

De utfører også politioppgaver som pågripelser og avhør, selv om dette ikke skal være en del av deres oppgaver.

«Det rapporteres også om at SBU anvender tortur mot pågrepne for å få tilståelse eller for å få den pågrepne til å samarbeide.», skriver Landinfo.

SBU pågriper også personer uten rettskjennelse, og bryter systematisk regler ved anholdelse, slik som at man har rett til juridisk bistand.

Fremmer lov mot korrupsjonsjegere

Amnesty skriver også at Ukraina har innført en lov som påbyr aktivister og journalister som arbeider mot korrupsjon, samt frivillige organisasjoner å offentliggjøre sine inntekter. Brudd på regelen medfører straff.

To nye lovforslag gjør det straffbart for organisasjoner å ikke legge fram mer detaljerte økonomiske opplysninger, som lønn til egne ansatte og betaling til konsulenter.

En mildere variant av dette i et lovforslag i Ungarn, har vakt sterk kritikk utenlands, inkludert i Norge. Der skal frivillige organisasjoner pålegges å offentliggjøre finansiering fra utlandet dersom det utgjør en stor andel av inntektene.

Norge bevilger 97,3 millioner kroner i 2018 til Ukraina, ifølge statens Tilskuddsportal.

Men i EU-parlamentet 20. mars fortalte utenriksminister Ine Eriksen Søreide at Norge bevilger 20 millioner euro, nesten 200 millioner kroner i året, til Ukraina.

Populært