Verdens mest berømte dronte ble skutt i hodet

Dronten (også kalt dodo) på museet til Universitetet i Oxford er verdens mest kjente eksemplar av den store fuglearten som døde ut i 1681. Foto: WMG/University of Warwick.
Dronten (også kalt dodo) på museet til Universitetet i Oxford er verdens mest kjente eksemplar av den store fuglearten som døde ut i 1681. Foto: WMG/University of Warwick.
Artikkelen fortsetter under annonsen

Den var inspirasjonen til «Dodo» i historien om Alice i Eventyrland - og det best bevarte eksemplaret av den utdødde fuglearten dronte. En ny studie av Oxford-dronten har imidlertid gitt forskerne en stor overraskelse.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

Dronten på museet til Universitetet i Oxford er verdens mest kjente eksemplar av den store fuglearten som døde ut i 1681. Det er også det best bevarte eksemplaret, og det eneste som fortsatt inneholder bløtvev og DNA.

Historikerne har lenge trodd at Oxford-dronten ble holdt som et eksotisk kjæledyr hos en familie i 1600-tallets London, som en av de siste gjenlevende individer av fuglearten som en gang levde i rikt monn på øya Mauritius i Det indiske hav.

Skjelett og modell av dronte - utstilt på museet til Universitetet i Oxford. Foto: Wikimedia Commons.
Skjelett og modell av dronte - utstilt på museet til Universitetet i Oxford. Foto: Wikimedia Commons.

En fersk analyse av hodeskallen til Oxford-dronten har avdekket fragmenter av blyhagl, som ofte ble benyttet under jakt på vilt, skriver BBC.

Overrasket forskerne

Forskerne brukte samme teknologi som brukes i rettsmedisinske analyser da de studerte dronten. Forbauselsen var stor da de fant tydelige tegn på at fuglen hadde blitt skutt i bakhodet og nakken.

– Ikke i våre villeste fantasier hadde vi forventet å finne det vi fant, forteller professor Mark Williams ved Warwick Manufacturing Group ved Warwick University til BBC.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

– Da vi ble spurt om å scanne dronten håpet vi å kunne studere anatomien og få mer kunnskap om hvordan den levde.

Les også: Tilbake fra de døde

Saken fortsetter under bildet

En fersk analyse av hodeskallen til Oxford-dronten har avdekket fragmenter av blyhagl, som ofte ble brukt til å jakte på vilt. Foto: WMG/University of Warwick.
En fersk analyse av hodeskallen til Oxford-dronten har avdekket fragmenter av blyhagl, som ofte ble brukt til å jakte på vilt. Foto: WMG/University of Warwick.

Forskerne vil nå gjennomføre tester av fragmentene for å forsøke å avdekke hvor fuglen møtte sitt endelikt.

Oxford-dronten har vært i Universitetet i Oxfords eie i over 300 år og har gitt forskerne mer kunnskap om fuglen som døde ut omlag 70-80 år etter at menneskene gikk i land på Mauritius.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Kunne ikke fly

Fuglearten, kjent som «dodo» på engelsk, var rundt en meter høy og veide opp mot 20 kilo. Kroppen var av det runde slaget med et særlig stort bakparti, mens nebbet var langt og krumt. Der vingene skulle ha vært, var det kun noen fjær til pynt, hvilket gjorde at fuglen aldri klarte å komme seg i luften.

Problemet til dronten var ikke at den ble spist til middag, kjøttet skal nemlig ha vært seigt og ikke særlig godt på smak, men at nederlenderen som slo seg ned på Mauritius også brakte med seg rotter, apekatter og griser. Disse igjen plyndret reirene til dronten, slik at eggene aldri rakk å klekke.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Les også: Funn av dodo-rester vekker begeistring

Alice i Eventyrland

At drontene i dag er kjent som sidrompete fugler, kan skyldes eksemplarene som ble fanget og fraktet til Europa. Her ble de foret opp og feitere enn i vill tilstand.

Dronten på museet til Universitetet i Oxford sies å ha vært inspirasjonen til «dronten Dodo», som forfatteren Lewis Carroll beskriver i fortellingen om Alice i Eventyrland.

I dag er dronten et viktig symbol på hvor galt det kan gå når mennesker griper inn i et sårbart økosystem.

Les også: Billa var utdødd fra Norge i over 100 år, men så besøkte Magne den gamle kirkegården i Tønsberg