Total splid om gassangrep-etterforskning
Alle skylder på hverandre i spørsmålet om hvorfor inspektører forsatt ikke har fått tilgang til åstedet for mulige gassangrep i Douma i Syria.
Beskyldningene mot Russland hagler fra både USA og Frankrike fordi inspektørene fra Organisasjonen for forbud mot kjemiske våpen (OPCW) fortsatt ikke har fått adgang til Douma. De frykter bevisforspillelse. Russland på sin side slår tilbake og legger skylda både på amerikanske rakettangrep og FN.
Byen like nordøst for hovedstaden Damaskus var åstedet for mulig gassangrep mot sivilbefolkningen den 7. april, der syriske hjelpearbeidere melder om minst 70 døde.
Stig Rune Sellevåg, sjefsforsker i Forsvarets forskningsinstitutt, sier til ABC Nyheter at det antakelig fortsatt ikke er for sent å finne bevis, ettersom bruk av kjemiske våpen er vanskelig å skjule, men noe kan gå tapt.
– På generelt grunnlag er det viktig at OPCWs inspektører så raskt som mulig får fri og sikker tilgang til området hvor det er mistanke om bruk av kjemiske våpen, sier han.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenSkal finne bevis, ikke de skyldige
FN vedtok å sende OPCWs ekspertgruppe til Douma 10. april, men OPCWs mandat til faktisk å finne de skyldige ble møtt med veto av Russlandi Sikkerhetsrådet. Bolivia stemte også nei, mens Kina avsto.
Dette var 12. gang Russland har brukt veto om en resolusjon i Syria. Russland ville at Sikkerhetsrådet fordeler skyld i stedet - noe som mest sannsynlig ville ha endt i veto. Russlands forslag ble avvist med syv mot seks stemmer.
Artikkelen fortsetter under kartet
OPCWs inspektører ankom området 14. april, dagen etter at USA, Storbritannia og Frankrike iverksatte rakettangrep mot syriske installasjoner natt til 14. april. De har fortsatt ikke fått adgang til åstedet i Douma
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenDen russiske viseutenriksministeren, Sergei Ryabkov, ga 16. april minst to forklaringer: At inspektørene ikke hadde tillatelse fra FN til å dra inn – noe som ble avvist av FN. Den andre forklaringen var at sikkerhetssituasjonen ikke var avklart.
Artikkelen fortsetter under annonsenDagen etter, 17. april, ble OPCW skutt på da de nærmet seg åstedet.
ABC Nyheter har sett litt nærmere på hva som faktisk har skjedd.
FN-organ stoppet OPCW-inspektørene
Lederen av OPCW, Ahmet Üzümcü, som også var tidligere tyrkisk generalkonsul i Aleppo, forteller i en oppdatering til FNs generalsekretær 18. april:
– FNs sikkerhetsdepartement avtalt med syriske myndigheter om å eskortere inspektørene til et punkt der russisk militærpoliti tar over eskorten resten av turen.
Imidlertid ønsket FNs sikkerhetsdepartement å rekognosere stedet først (onsdag den 17. april).
– På det første åstedet samlet det seg en stor folkemengde, og FN anbefalte regkognoseringsstyrken å trekke seg ut. Ved det andre å stedet kom de under angrep av håndvåpen, og det ble detonert eksplosiver, sier Üzümcü.
Ahmet Üzümcü sier det er usikkert når inspektørene faktisk får tilgang til stedet.
Artikkelen fortsetter under annonsenHan kommer til å sende dem bare dersom FNs sikkerhetsdepartement mener det er trygt, og når inspektørene vil få uhindret tilgang.
Artikkelen fortsetter under bildet
Generalmajor Yuri Yevtushenko, lederen av «Det russiske senteret for forening i Syria» underlagt det russiske militæret, sier at skytingen oppsto mellom syriske sikkerhetsstyrker som voktet en ytre perimeter av konvoien og «uidentifiserte personer», ifølge TASS.
Artikkelen fortsetter under annonsenRussland mente sikkerheten var god nok
Noen dager før FNs rekognseringstropp ble skutt på, 13. april, meldte det russiske militæret at «stridsaktivitetene i Douma har opphørt» og en russisk «batalion for stridsstøtte» har ankommet, sammen med russisk militærpoliti, som skal sikre kontroll over stedet.
Douma har samtidig fått en ny administrasjon, med en ny leder, som også har fått tilgang til bulldosere og byggematerialer for å bygge opp byen igjen. Den 18. april var sivilbefolkningen på vei tilbake.
Artikkelen fortsetter under annonsenOver 63.000 opprørere og deres familier skal ha blitt busset ut av byen til Aleppo, og etterlatt seg 19 tunge våpen og 7.800 runder ammunisjon, ifølge det russiske militæret.
«Russland er beredt til å sørge for sikkerheten til OPCW i Douma», var meldingen fra Det russiske forsvarsdepartementet.
Artikkelen fortsetter under bildet:
Russland gransket åstedet selv
Russland har ikke meldt om problemer da de selv ville undersøke saken. «Russiske spesialister» gransket stedet allerede to dager etter det mulige gassangrepet, den 9. april, ifølge det statlige nyhetsbyrået TASS.
Det samme ble gjort av « Det russiske senteret for forening i Syria» underlagt det russiske militæret.
Ingen av dem fant bevis for at kjemiske våpen ble brukt. Men russisk aktivitet på åstedet, uten at internasjonale inspektører slipper inn, provoserer USA.
– Russiske tjenestemenn har jobbet med det syriske regimet for å sterilisere stedet for det påståtte angrepet, og for å fjerne fellende bevis for bruk av kjemiske våpen, sa det amerikanske utenriksdepartementets talskvinne Heather Nauert torsdag.
Artikkelen fortsetter under annonsenForsker: – Bevis kan forsvinne
Fredag var det umulig å stadfeste når inspektørene fra OPCW slipper inn, og beskyldningene fortsetter.
Sellevåg fra Forsvarets forskningsinstitutt sier det er spesielt viktig at inspektørene får fri tilgang til å ta miljøprøver (det vil si prøver av eksempelvis mistenkte ammunisjonsfragmenter, klær, bygningsmaterialer, jord og vann) og biomedisinske prøver (blod og urin) fra personer som man mistenker er blitt forgiftet, eller som har blitt drept av kjemiske våpen, slik at OPCW kan sende disse prøvene til sine designerte laboratorier for sikkert å fastslå om kjemiske våpen har blitt brukt.
– Det er alltid en fare for at bevis kan forsvinne dersom det tar lang tid før OPCW kommer inn.
– For eksempel kan oppryddingen ha kommet i gang, og ammunisjonsfragmenter kan ha blitt fjernet. Samtidig har OPCWs designerte laboratorier utviklet svært følsomme kjemiske analyseteknikker som kan finne spor etter kjemiske stridsmidler selv lang tid etter hendelsen nettopp for å håndtere en slik situasjon. Videre har eksempelvis nervestridsmidler unike nedbrytningsprodukter som ikke finnes naturlig i miljøet eller i kroppen, sier Sellevåg.