King Jr. med kona Coretta, etter å ha kommet ut av rettsbygningen i Montomery i forbindelse med kampen mot raseskille på delstaten Alabamas busser. Scanpix/AP.
King Jr. med kona Coretta, etter å ha kommet ut av rettsbygningen i Montomery i forbindelse med kampen mot raseskille på delstaten Alabamas busser. Scanpix/AP.

Han hadde en drøm

King Jr. med kona Coretta, etter å ha kommet ut av rettsbygningen i Montomery i forbindelse med kampen mot raseskille på delstaten Alabamas busser. Scanpix/AP.

I april var det 50 år siden attentatet mot den amerikanske baptistpresten, borgerrettsaktivisten og nobelprisvinneren Martin Luther King Jr.

Martin Luther King jr. (1929-1968)

  • Borgerrettsforkjemper og talsmann for svartes rettigheter i USA.
  • Ordinert som baptistpastor i 1948. I 1955 tok han doktorgrad i teologi ved Boston University.
  • President for borgerrettsgruppen MIA (1955-60) og den kristne borgerrettsgruppen SCLC (fra 1957).
  • I 1963 deltok han sammen med 250.000 andre i marsjen mot Washington.
  • Martin Luther King var sterkt påvirket av Mohandas K. Gandhis ikke-voldslære, og ble i 1964 tildelt Nobels fredspris.

(NTB)

4. april 1968 klokken 18.05 ble King skutt på balkongen i andre etasje til Lorraine Motel i Memphis, Tennessee.

Aktivisten ankom byen dagen før for å forberede en demonstrasjon til støtte for svarte renholdsarbeidere, som streiket for bedre lønn og behandling. Flyet hans hadde blitt truet med bombing før han ankom.

Kvelden før drapet holdt den berømte talen «Jeg har vært på fjellets tinde» i Mason Temple, hovedkvarteret til den største frikirken for afroamerikanere, i samme by.

Attentatmannen, rømlingen James Earl Ray, befant seg i et pensjonat på den andre siden av gaten med en rifle. Remington-riflen ble funnet av en politimann kort tid etter drapet. Den største etterforskningen i FBIs historie til da førte til at mistanken falt på Ray, og en internasjonal klappjakt som endte med pågripelsen av 40-åringen på Heathrow-flyplassen i London to måneder senere.

King Jr. var 39 år gammel da han ble erklært død på sykehuset klokken 19.05 samme kveld.

– Jeg har vært overrasket over hvor tidlig mange forbereder seg til 50-årsmarkeringene. Jeg tror det er en økende forståelse av at spørsmål knyttet til rasemessig urett og ulikhet slett ikke ble løst den gang, slik noen mente, sier professor i samfunnsvitenskap ved City University of New York, Jeanne Theoharis, til ABC Nyheter. Hun har særlig fokusert på borgerrettsbevegelsen i sitt arbeid.

Martin Luther King Jr. (2. fra høyre) med andre borgerrettsaktivister på balkongen til Lorraine Motel i Memphis 3. april 1968. Scanpix/AP.
Martin Luther King Jr. (2. fra høyre) med andre borgerrettsaktivister på balkongen til Lorraine Motel i Memphis 3. april 1968. Scanpix/AP.

Den mistenkte drapsmannen, James Earl Ray, gikk med på en tilståelsesdom, som gjorde at han slapp dødsstraff. Han ble dømt til 99 år i fengsel.

Konspirasjon?

James Earl Ray med håndjern og skuddsikker vest eskorteres til fengselscellen sin 18. juli 1968. Scanpix/AP.
James Earl Ray med håndjern og skuddsikker vest eskorteres til fengselscellen sin 18. juli 1968. Scanpix/AP.

Det verserte flere teorier om drapet. Ray var kjent som rasist, men motivet var uklart utover dette. Ray trakk sin tilståelse, og forsøkte flere ganger å få en ny rettssak. Dette mislyktes, og han døde i fengsel i 1998.

Enkelte medlemmer av Kings familie har ment at drapet kan ha vært del av en større konspirasjon. Ikke minst har FBIs rolle i omfattende overvåking av King før drapet bidratt til spekulasjonene. Justisdepartementet startet i 1998 en ny gransking på King-familiens forespørsel, men konkluderte i år 2000 at det ikke var tilstrekkelig bevis til å rettferdiggjøre videre etterforskning, skriver King Encyclopedia ved Stanford-universitetet.

Nobels fredspris

Martin Luther King var helt sentral i den ikke-voldelige kampen for svartes rettigheter i USA på 50- og 60-tallet.

Han fikk Nobels fredspris i 1964, 35 år gammel, som yngste prisvinner til da. Den norske Nobelkomiteens leder Gunnar Jahn sa blant annet:

«Kings navn vil leve videre på grunn av måten han har utkjempet sin kamp. Han har legemliggjort ordene menneskeheten ble fortalt: «Sett dere ikke til motverge mot den som gjør ondt mot dere. Om noen slår deg på høyre kinn, så vend også det andre til.»

King og kona Coretta ønskes velkommen til Norge for Nobelprisutdelingen av baptistungdom. 8. desember 1964. Scanpix/AP.
King og kona Coretta ønskes velkommen til Norge for Nobelprisutdelingen av baptistungdom. 8. desember 1964. Scanpix/AP.

– Nobelprisen bidro til å belyse Kings betydning og ansvar overfor verdenssamfunnet. Kona, Coretta Scott King, betonet sterkt at dette ga ham et økt ansvar, ikke bare i USA, men i verden, sier Theoharis.

Sivil ulydighet var den sentrale metoden i Southern Christian Leadership Conference (SCLC), som King stiftet i 1957. Idealene fant han i den kristne lære, aksjonsformene var inspirert av Mahatma Gandhi.

King holdt fast ved ikkevoldsprinsippet, selv om mer radikale svarte ledere mente det ikke var nok.

Selvforsvar eller ikkevold

I de 18 månedene før attentatet vokste spenningene mellom King og ledelsen i Black Power-bevegelsen. En ny generasjon svarte ledere, inspirert av Malcolm X (som selv ble drept i 1965), fokuserte mer på retten til selvforsvar.

Mot slutten av sitt liv insisterte King på, og understreket behovet for, å se rasisme, økonomisk urett og landets utenlandsintervensjoner i sammenheng.

– Etter Nobelprisen begynte særlig kona Coretta å gå inn for at King skulle ta offentlig avstand fra krigen i Vietnam. Hun markerte selv sitt standpunkt flere år tidligere. Han kom med sin berømte erklæring mot krigen i april 1967, sier Theoharis.

Beslutningen om å fordømme Vietnamkrigen et år før attentatet brakte King i konflikt med president Lyndon B. Johnson, store deler av den amerikanske befolkningen, men også mange allierte i borgerrettsbevegelsen, som mente hovedbudskapet deres ble utvannet.

«Jeg vet at det finnes dem som er usikre på krigen, og de sier til meg og andre som taler mot den at, 'Du bør ikke snakke om dette. Du er en borgerrettsleder, og de to spørsmålene bør ikke settes i sammenheng'. Vel... de to spørsmålene henger sammen. Og jeg kommer til å holde dem sammen» , sa King under et møte med sympatisører i Atlanta, året før sin død.

Kings første kamper, bussboikotten, marsjen mot Washington og borgerrettslovgivningen, hadde møtt bred forståelse også blant deler av det hvite USA. Når han begynte å fokusere på arbeideres og streikendes rettigheter, som i Memphis da han ble drept, var det vanskeligere å få med seg både gjennomsnittsamerikaneren og enkelte i egne rekker, skriver Variety i en anmeldelse av den nye HBO-dokumentaren om King (premiere 2. april), som skildrer hans 18 siste måneder:

Dokumentaren skildrer det nesten umenneskelige presset King levde med hver eneste dag i sin kamp. Til han altså ble drept under en av sine mange aktivist-reiser.

– Et nasjonalt problem

Dokumentaren viser blant annet at nobelprisvinneren møtte minst like mye motstand og hat i nord i USA, da han utfordret spørsmål og fattigdom, hjemløshet, arbeidsledighet og Vietnam-krigen.

– Da han protesterte i Chicago, og møtte et hat i nord som var styggere enn det han ble møtt med i sør, innså han at dette ikke var et sørstatsproblem, men et nasjonalt problem, sier regissør Peter Kunhardt til The Root.

– Rasismen i USA ble ikke sett som et avgrenset problem i visse områder, men som et nasjonalt problem. De ønsket å bekjempe rasismen både nord og sør i landet, sier professor Theoharis til ABC Nyheter.

To menn, en svart og en hvit, holder hender under en minnemarkering for den drepte borgerrettskjempen Martin Luther King Jr. Minneapolis 9. april 1968. Scanpix/AP.
To menn, en svart og en hvit, holder hender under en minnemarkering for den drepte borgerrettskjempen Martin Luther King Jr. Minneapolis 9. april 1968. Scanpix/AP.

Den unge presten ble landskjent i USA som 26-åring, da han i 1956 stilte seg i spissen for bussboikotten i Montgomery, i delstaten Alabama. Rosa Parks hadde gjort et stillferdig opprør mot raseskillelovene ved å nekte å oppgi sitt

Rosa Parks i arrest etter å ha nektet å flytte seg for en hvit passasjer på bussen i Montgomery, Alabama. 22. februar 1956. Scanpix/AP.
Rosa Parks i arrest etter å ha nektet å flytte seg for en hvit passasjer på bussen i Montgomery, Alabama. 22. februar 1956. Scanpix/AP.

bussete til en hvit passasjer året i forveien. For dette ble hun arrestert og bøtelagt. Hennes aksjon ble startskuddet for den moderne amerikanske borgerrettsbevegelsen. Boikotten av busselskapet i Montgomery varte i 381 dager, og endte med seier da amerikansk høyesterett erklærte segregeringen på offentlig transport som grunnlovsstridig.

Les også: – Beklager så mye at vi fucked it up

«Jeg har en drøm»

Utover på 50- og 60-tallet sto King i spissen for en rekke aksjoner mot raseskillet på skoler, universiteter, kafeteriaer og andre steder i sørstatene, som også tiltrakk seg mange idealistiske unge hvite fra nord.

I 1963 var han en av hovedarrangørene bak Washington-marsjen 28. august, der 250.000 samlet seg i den amerikanske hovedstaden en kokvarm sensommerdag, til støtte for borgerrettslovgivningen som var på trappene, og med krav om like rettigheter for svarte amerikanere. Her holdt King sin berømte tale «I Have a Dream»:

Jeg har en drøm om at denne nasjonen en dag vil reise seg, og leve ut den sanne meningen i sin læresetning - vi holder det for å være en selvinnlysende sannhet, at alle mennesker er skapt likeverdige.

Jeg har en drøm om at en dag, på Georgias røde åser, vil sønner av tidligere slaver og sønner av tidligere slaveeiere kunne sette seg ved det samme brorskapets bord.

Jeg har en drøm om at en dag skal selv Mississippi, en ørkenstat som syder av heten fra urett og undertrykkelse, forvandles til en oase av frihet og rettferd.

Jeg har en drøm om at mine fire små barn en dag vil leve i et land der de ikke dømmes for fargen på sin hud, men snarere for hvem de er.

Jeg har en drøm i dag!

Brutale reaksjoner

Marsjen fra Selma 25. mars 1965 var et annet vendepunkt for borgerrettstilhengerne. Marsjene ble avholdt for å vise afro-amerikanske borgeres ønske om å bruke sin grunnlovfestede stemmerett, og i protest mot lokal segregasjonspolitikk. Lokalt politi og mobber av hvite reagerte brutalt mot de ikkevoldelige demonstrantene.

Senere samme år undertegnet president Lyndon B. Johnson lovene som en gang for alle forbød diskriminering på grunnlag av rase, farge, religion eller nasjonal bakgrunn.

King, Jr. og meddemonstranter krysser Alabama-elva ved bygrensen til Selma, under en nå historisk marsj for stemmerettigheter. De ble stanset og måtte vende om kort tid etter. Scanpix/AP.
King, Jr. og meddemonstranter krysser Alabama-elva ved bygrensen til Selma, under en nå historisk marsj for stemmerettigheter. De ble stanset og måtte vende om kort tid etter. Scanpix/AP.

Etter at president Johnson undertegnet stemmerettslovgivningen i 1965, som skulle sikre afroamerikanerne bruk av stemmeretten, og virke mot den aktive sabotasjen i mange delstater i sør, vendte King blikket nordover.

Han ville bruke sin organisasjon mot sosial og økonomisk ulikhet, arbeidsledighet og fattigdom. Dette ble møtt av voldelige motdemonstrasjoner, og demonstranter som bar hakekors.

– King, Parks og andre satte fokus på sammenhengen mellom rase og klasse, og behovet for å gjøre noe med fattigdommen i USA. De betraktet borgerrettigheter og menneskerettigheter som globale spørsmål, sier Theoharis.

Mange hvite betraktet stemmerettsloven som en siste innrømmelse. King så det kun som en begynnelse, skriver The Atlantic. Opinionen vendte seg mot borgerrettsbevegelsen, og Kings oppslutning sank på meningsmålinger.

– Stemmerett er på ny et voksende stridstema i USA. Deler av grunnlaget for at Donald Trump ble president i 2016 skyldes endringer i valglovgivningen flere steder, sier Theoharis.

14 delstater hadde nye stemmerettsbegrensninger i 2016, blant annet Wisconsin der strengere krav til legitimasjon, selv for forhåndsregistrerte velgere, trolig påvirket utfallet, ifølge nettmagasinet Mother Jones. Det var omkring 50 ganger mer sannsynlig for svarte velgere å mangle påkrevet legitimasjon, i mange tilfeller fordi de ikke hadde råd.

Les også: Martin Luther Kings sønn utfordret Trump

Svart nasjonalisme vant terreng

Allerede før drapet på King kom det sommeren 1967 til opptøyer og ødeleggelse i minst sju større byer i USA. Studentbevegelsene King tidligere hadde mønstret trakk i retning Black Power-bevegelsen, svart nasjonalisme og voldelig taktikk. Kerner-rapporten Johnsons regjering fikk laget konkluderte med at rasisme var hovedårsaken til uroen.

FBI startet overvåkningen av King jr. allerede i 1955, i forbindelse med buss-boikotten i Montgomery. Mot slutten av hans liv drev FBI-direktør J. Edgar Hoover, som var overbevist om at King var påvirket av kommunister, en regelrett kampanje for å diskreditere borgerretsslederen. At en slik kampanje fantes er godt dokumentert i dag.

Les også: Hvem var «sekstiåtterne»?

Offentlig høytidsdag

King hadde aldri et offentlig verv, men regnes som en av de viktigste amerikanske politikerne etter 1945. Hans fødselsdag 15. januar har siden 80-tallet vært offentlig høytidsdag i USA.

I sin siste tale i Memphis, i hovedkvarteret til den største afro-amerikanske pinsebevegelsenkirken kvelden før han ble drept, sa King blant annet:

Jeg har vært på toppen av fjellet og sett inn i det forjettede land. Men det er ikke sikkert jeg kommer dit sammen med dere.

President Lyndon B. Johnson erklærte nasjonal sørgedag 7. april, etter attentatet. 8. april sluttet Kings enke Coretta Scott King, andre familiemedlemmer og flere tusen andre seg til en demonstrasjon i Memphis, til støtte for de streikende renholdsarbeiderne, og til minne om King.

Drapet ble fulgt av opptøyer i mange amerikanske byer. «Revolusjonen døde med King, landet tok fyr», skriver The Atlantic;

«Tusener av unge svarte i ghettoer i mer enn 100 byer tok til gatene i sorg og raseri. Mer enn 20.000 ble pågrepet, og nabolag i hovedstaden Washington D.C. og Baltimore ble påført skader for millionbeløp. (...) Minst 40 ble drept og 3000 såret i den alvorligste uroen i USA siden borgerkrigen.»

– Jeg tror vi glemmer at aktivister som Martin Luther King og Rosa Parks kritiserte og arbeidet for å endre forskjellsbehandling i rettssystemet, inkludert politivold, allerede for 50 år siden. Jeg tror alle disse spørsmålene fremdeles ville vært betydelige bekymringer for dem, om de levde i dag, sier Theoharis til ABC Nyheter.

Les også: Forsvarer hvite arbeiderklassemenn

Øvrige kilder: SNL , Wikipedia (sitatene fra Theoharis er innhentet via epost).

National Guard på patrulje i Chicago få dager etter attentatet mot King Jr. Scanpix/AP.

Øvrige kilder: SNL , Wikipedia, NTB.

En videregående skoleelev legger blomster på graven til King året etter attentatet. Scanpix/AP.
En videregående skoleelev legger blomster på graven til King året etter attentatet. Scanpix/AP.