Meny

Studie av øglesex: – Staute horn tiltrakk triceratops

Dinosauren triceratops kan ha utviklet horn og benkrage for å tiltrekke seg maker, ifølge paleontologer.

Triceratops

Triceratops var en firbent dinosaur, cirka 8 meter lang med kort hale og elefantlignende føtter. Den hadde et stort hode med to lange, spisse horn over øynene og et mindre horn fremst på nesen. Bakerst på hodet hadde den en stor benkrage.

De digre krypdyra var planteetere, med hornnebb til å kutte grener. De levde i kritt-tiden, for cirka 70 millioner år siden, skriver SNL. Det er funnet mange levninger av Triceratops siden slekten først ble påvist i 1889.

Avstøpninger av Triceratops-hjerner er bevart hos noen fossiler, og tyder på at de hadde god luktesans og bevegelseskontroll, men antakelig litt lavere intelligens enn en krokodille.

Triceratops ble med i dragsuget fra kritt-paleogen-utryddelsen for ca. 65,5 millioner år siden. Det er i dag vanligst å anta at denne masseutryddelse av dyr og planter skyldtes et enormt komet- eller asteroidenedslag, skriver Wikipedia.

Triceratops la egg, og hunnene behøver ikke bære de unge helt til termin, som pattedyr gjør. Dette kan peke mot et samarbeid mellom makene om oppfostringen, som hos enkelte fuglearter.

Kilder: SNL , Wikipedia, BBC News

Neshornøglen Triceratops er en av de mest gjenkjennelige dinosaurene, med sine tre horn og store beinkrage. Det har vært omdiskutert hvorfor evolusjonen frembragte denne hodepryden. Forsvar, temperaturregulering, eller for å gjenkjenne og unngå paring med andre arter?

Charles R. Knight så for seg denne Triceratopsen i 1901. Via Wikimedia.
Charles R. Knight så for seg denne Triceratopsen i 1901. Via Wikimedia.

En studie publisert i tidsskriftet Royal Society gir støtte til teorien om at det først og fremst var for å imponere andre øgler av samme slag, og tiltrekke maker. «Seksuell seleksjon», som det heter på fagspråket.

– Vi ser tilsvarende signalisering hos påfugler med sine halefjær, sier lederen for studien, Andrew Knapp, til BBC News.

Forskerne sammenlignet hundrevis av fossiler fra 46 arter i storfamilien Ceratopsia, der triceratops inngikk.

– I kamp med Tyrannosaur

En tidligere teori gikk ut på at beinpryden ble utviklet for å gjenkjenne andre arter i samme storfamilie, og unngå paring med en annen art. Det opprinnelige formålet med studien var å teste nettopp denne teorien.

Skjelett av planteeteren Triceratops til høyre, Tyrannosaurus Rex t.v. Det nasjonale vitenskapsmuseet i Tokyo i 2011. Scanpix/AP.
Skjelett av planteeteren Triceratops til høyre, Tyrannosaurus Rex t.v. Det nasjonale vitenskapsmuseet i Tokyo i 2011. Scanpix/AP.

I studien ble det funnet kun mindre forskjeller i hornpryd selv blant underarter som levde nær hverandre. Dette får forskerne til å anta at hornene neppe utviklet seg særlig for å hjelpe dyra gjenkjenne medlemmer av egen art.

Man skulle kanskje tro at de imponerende hornene var effektive til forsvar mot rovdyr, men tidligere studier har avvist at dette var primærfunksjonen. Allerede i 1917 fremmet en paleontolog denne teorien i en studie. Det finnes også fossilmaterialer som forteller om kamp mellom neshornøglen og rovdyret Tyrannosaurus Rex.

– Noen av denne beinpryden har nok av og til blitt brukt til forsvar, og til en viss grad for å kjenne igjen medlemmer av andre arter. Men det virker ikke som den viktigste faktoren for deres evolusjon, sier Dr. Darla Zelenitskij fra Calgary-universitetet til BBC News.

Les også: Fant verdens største dinosaurspor

Illustrasjon av Triceratops fra 1904: Charles R. Knight. Via Wikimedia.
Illustrasjon av Triceratops fra 1904: Charles R. Knight. Via Wikimedia.

– Pynt mer sannsynlig

Modeller av en Triceratops-familie i Polen. Wikimedia/CLI. CC-lisens.
Modeller av en Triceratops-familie i Polen. Wikimedia/CLI. CC-lisens.

Likevel finner nyere forskning det mer sannsynlig at hornene primært ble brukt til identifikasjon og for å tiltrekke maker. En tilsvarende evolusjonær hornfunksjon ser man også hos dagens reinsdyr, fjellgeiter og hornbiller.

Man tror heller ikke at beinornamentene først og fremst ble brukt til å regulere dyrenes kroppstemperatur, slik det har vært foreslått tidligere. Det store nakkebeinet kan ha bidratt til temperaturregulering, men det forklarer ikke riktig den prangende utformingen.

I fortsettelsen vil forskerne fortsette å undersøke om «sosio-seksuell seleksjon» var den viktigste faktoren bak beinprydutviklingen, altså at hornene og kragen gjorde dem mer attråverdige for sine øgle-partnere.

Les også:

– Panserdino brukte kamuflasje

Fant flere hundre flyveøgle-egg

– Tyrannosaurus tregere enn antatt

Triceratops-skjelett utstilt ved Naturhistorisk museum i Los Angeles. Foto: Wikimedia/Allie_Caulfield (CC BY-SA 3.0).
Triceratops-skjelett utstilt ved Naturhistorisk museum i Los Angeles. Foto: Wikimedia/Allie_Caulfield (CC BY-SA 3.0).
Populært