Meny

Eksplosivt før valget i Venezuela:

– Folk graver i søpla etter mat

I Caracas må desperate fattig ungdom lete gjennom kloakken på jakt etter noe av verdi. Se video!
Matmangel, enorm fattigdom og en flyktningkrise uten sidestykke i regionen. Situasjonen i Venezuela er på bristepunktet før presidentvalget i mai.  
En demonstrant med et venezuelansk flagg under sammenstøt med nasjonalgarden 12. august 2017. Scanpix/AP.

– Det er veldig kritisk nå. Den økonomiske situasjonen blir stadig verre. Stadig flere forsøker å forlate landet. De som har vært i Venezuela nylig forteller om stadig flere som graver i søpla for å finne mat, og sover på gata på colombiansk side av grensen, sier professor Benedicte Bull ved Senter for utvikling og miljø, Universitetet i Oslo, til ABC Nyheter.

Etter opposisjonens storseier ved parlamentsvalget i 2015 ble den utsatt for stadig nye sabotasjeforsøk av president Nicolas Maduros sosialistregjering.

– Regjeringen har hele tiden forsøkt å underminere den opposisjonskontrollerte nasjonalforsamlingen, blant annet ved ikke å anerkjenne valgresultatet på grunn av påstått valgfusk, sier Bull.

Med politisk kontroll over Høyesterett hevdet regjeringen at alle vedtak fra den nyvalgte nasjonalforsamlingen var i strid med grunnloven. Til slutt tok Maduro til orde for en ny grunnlovgivende forsamling, som ble opprettet i fjor sommer.

– Denne overstyrer nasjonalforsamlingen konstitusjonelt, og har dermed satt nasjonalforsamlingen helt til side, sier professoren.

Les også: Venezuela dypt splittet etter symbolsk folkeavstemming

(Artikkelen fortsetter under bildet)

En mann tar en sigarettpause under arbeidet med å lete etter verdifulle metaller i en kloakkanal i Guaire-elva i Venezuelas hovedstad Caracas, 1. februar 2018. Scanpix/AFP.

Blodige sammenstøt

Fra april til juli 2017 førte omfattende demonstrasjoner til blodige sammenstøt mellom landets sikkerhetsstyrker og regimekritiske demonstranter. 125 mistet livet, flere tusen ble arrestert.

Maduro var en lojal støttespiller for tidligere president Hugo Chávez, og ble valgt til president etter mentorens død i 2013. Den sosialistiske populistbevegelsen kalles ofte «chavister».

Presidentvalget skulle egentlig avholdes i desember i år, men ble først fremskyndet til 22. april. To av koalisjonens mest populære kandidater nektes å stille, og flere partier er forbudt. Andre boikotter hele valget. Presidentvalget er nå utsatt til 20. mai, etter en avtale mellom regjeringen og enkelte opposisjonspartier.

Video fra sammenstøtene i fjor sommer:

– Hæren står sterkt

Tidligere innenriksminister Miguel Rodriguez Torres ble pågrepet denne uken, anklaget for et «komplott mot samholdet i de væpnede styrker».

– Han etablerte det hemmelige politiet, men ble nå selv pågrepet av dem, sier Bull.

Fra en militærøvelse i Caracas 20. februar 2018. Scanpix/EPA.

10. mars besluttet en militær domstol fengsling av ni offiserer, siktet for forræderi.

– Noen snakker om at militæret kan komme til å ta makten, men de fleste ser at hæren er helt fornøyd med Maduro, sier Bull.

Offiserene står allerede sterkt. Chavismen har hele veien hatt en militær og en sivil gren, og det militære får stadig flere ansvarsområder og viktige posisjoner i statsapparatet.

– Venezuela er autoritært, men ikke totalitært. Hærens kontroll er noe begrenset.

Kriminelle grupper tar nå kontroll over visse områder, noen av matprogrammene er etter sigende i hendene til væpnede aktører. Det er enorme voldsproblemer.

Les også: Norge innfører restriktive tiltak mot Venezuela

– Ville blitt et blodbad uten like

Også internasjonalt øker presset mot Maduro. Frankrikes president Emmanuel Macron har anklaget ham for å lede et «diktatur». EU har ikke villet anerkjenne den nye grunnlovsforsamlingen, og det søramerikanske økonomiske fellesskapet Mercosur har suspendert Venezuela.

I august truet USAs president, Donald Trump, fra en golfbane i New Jersey: «Vi har mange muligheter for Venezuela, inkludert den militære». USA har også innført harde sanksjoner.

Se Trumps uttalelse her:

– USA har interesse av Venezuela, både på grunn av oljen, men også den potensielle strømmen av migranter nordover. Det dreier seg også om geopolitisk kontroll. Både Russland og Kina er tungt inne i Venezuela, sier Bull.

USAs offisielle posisjon er foreløpig at det ikke er aktuelt med en militær intervensjon, men professoren mener det finnes dem i USA som ser for seg en slik mulighet.

Venezuelansk migrant leker i et midlertidig herberge i byen Pacaraima i Brasil, 28. februar 2018. Scanpix/AFP.

– Men det er ingen internasjonal støtte for en militær inngripen. En unilateral amerikansk intervensjon virker helt usannsynlig, og ville blitt et blodbad uten like. Regionale og kanskje internasjonale aktører som Cuba og Russland ville kunne trekkes inn.

Les også: – Trumps trussel styrker Maduro

Makten lå i oljen

Chavistenes sosialistiske politikk har vært sterkt avhengig av landets oljeinntekter. En oljetanker blir fylt ved en av det statlige oljeselskapet PDVSAs terminaler i delstaten Anzoategui. Arkivfoto fra 2015. Scanpix/Reuters.

Hugo Chávez, grunnleggeren av «den bolivarianske revolusjon» ble valgt til president i 1998 med løfter om bekjempelse av korrupsjon og fattigdom. Den mangfoldige, sosialistiske bevegelsen lovet å «gi den venezuelanske staten tilbake til folk flest».

– Chavismen har endret karakter fra bred, populistisk folkebevegelse til å bli stadig mer autoritær. Økonomien gikk fra en slags blandingsøkonomi til å bli stadig mer oljeavhengig og statsstyrt, sier Bull.

Staten forpliktet seg under Hugo Chavez’ regjeringstid til store sosiale programmer, og kjøpte politiske vennskap i utlandet med oljebasert bistand. Samtidig ble lite investert i infrastruktur eller å fremme andre næringsveier enn oljen. Landets utenlandsgjeld ble seksdoblet.

Les også: Oljeproduksjonen i Venezuela fortsetter å falle

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Folk foran et veggmaleri av den avdøde venezuelanske presidenten Hugo Cháves, som startet «den bolivarianske revolusjonen» i det som på 70-tallet var det rikeste landet i Latin-Amerika. Scanpix/EPA.

Fluktkatastrofe

Venezuela har tradisjonelt vært blant landene i regionen som tok imot flyktninger. Nå går strømmen den andre veien. I løpet av 2017 søkte over 94.000 venezuelanere asyl i utlandet, ifølge FNs høgkommissær forflyktninger.

– Dette kan bli en total katastrofe, i et omfang vi ikke tidligere har sett på den vestlige halvkule, sier direktøren for FNs matvareprogram, David Beasley, i et intervju med Washington Post denne uken.

Ifølge FN-tall har det vært en 2000 prosent økning i antall venezuelanske statsborgere som søker asyl siden 2014, hovedsakelig i Nord- og Sør-Amerika. Uavhengige organisasjoner opererer med tall opp mot 3-4 millioner venezuelanske flyktninger i perioden. Folk prøver å komme seg til Colombia eller Brasil for å skaffe mat.

President Maduro har avvist flere tilbud om humanitær bistand, som han mener er et fordekt forsøk fra USA og andre på å destabilisere regjeringen.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Alejandra Rodriguez på vei med buss fra Caracas til Chile i november 2017. Hundretusener av venezuelanere har forlatt hjemlandet for å finne mat og arbeid andre steder i Sør-Amerika. Scanpix/Reuters.

«Hyperinflasjon»

Chávez’ prosjekt gjorde seg avhengig av oljeinntektene, men oljeprisen har stupt siden Maduro kom til makten. Myndighetene makter knapt å betjene sin utenlandsgjeld, og økonomien har spunnet ut av kontroll. Flere steder er det alvorlig mangel på medisiner og basisvarer. Fattigdommen har økt kraftig, og berører i dag mer enn 81 prosent av befolkningen. Underernæring og sult rammer de mest sårbare, skriver Foreign Affairs.

Venezuelas president Nicolas Maduro (i midten) under et møte om et av regjeringens program for utdeling av basisvarer. 12. mars 2018. Scanpix/Reuters.

Ifølge den venezuelanske Harvard-økonomen Ricardo Hausmann har bruttonasjonalprodukt falt med 35 prosent siden 2013. Reuters skrev i 2016 at inflasjonen hadde nådd 800 prosent.

– Det virker sannsynlig at landet nå har hyperinflasjon, hvor pengene etter hvert mister all verdi. I en slik situasjon skal det mye til at små politiske grep kan begrense utviklingen, sier Bull.

Det nasjonale produksjonssystemet har brutt sammen over tid.

– Kombinasjonen av en tungt oljebasert økonomi i en lang periode med fallende oljepriser, og en styrt valuta kombinert med reguleringer på produksjonen av varer og tjenester ligger til grunn for dagens situasjon, sier Bull.

For å finansiere de sosiale programmene og annet trykket man penger, og inflasjonen ble forverret. Maduros regjering har måttet begrense flere av disse programmene.

I tillegg har Venezuela lenge vært hjemsøkt av korrupsjon.

Les også: Venezuela nærmer seg mislighold av statsgjeld

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Venezuelas president Nicolas Maduro taler til tilhengere under en minnemarkering for det mislykkede kuppforsøket tidligere president Hugo Chávez ledet i 1992. Scanpix/AP.

– Opposisjonen kødder det til

Ved valget til nasjonalforsamling i desember 2015 havnet «chavistaene» havnet i mindretall for første gang på 16 år.

Slektninger av Jose Diaz Pimentel under hans begravelse i Caracas 20. januar 2018. Pimentel var medlem av en opprørsgruppe ledet av den tidligere politimannen Oscar Perez, som ble drept i en politiaksjon 15. januar. Perez ble internasjonalt kjent da han kapret et helikopter og angrep et regjeringsbygg med granater i juni 2017. Scanpix/AP.

Siden 2015 har oppslutningen om president Maduro sjelden nådd over 30 prosent på meningsmålinger. Man skulle tro koalisjonen lett ville kunne seire i det kommende presidentvalget, men Venezuelas opposisjonsbevegelser har i en årrekke slitt med å finne en felles strategi.

En anonym amerikansk tjenestemann som har jobbet i regionen i flere tiår sier til New Yorker:

E regjeringstilhenger med en dukke av den avdøde president Hugo Chávez. Fra en markering i forbindelse med femårs-dagen for hans bortgang, i hovedstaden Caracas. Scanpix/AP.

– Gjennom årenes løp har opposisjonen hatt en rekke anledninger til å sparke ut Chávez, og nå Maduro, og de kødder det til hver eneste gang.

Opposisjonen er splittet i tre større partier og flere små. De spenner fra venstre til høyre ideologisk, og har lite til felles utover ønsket om å sparke ut Maduro. Etter valgseieren i 2015 slet de med å bygge felles front. De mest populære opposisjonslederne er fengslet, eller fradømt retten til å drive politikk.

– Det er svært vanskelig å samle en effektiv opposisjon under slike forhold. Mange sitter som politiske fanger, og det rapporteres om tortur i fengslene. Mange av partiene er heller ikke videre profesjonelle, sier Bull.

Da opposisjonen boikottet fjorårets valg sikret Maduro seg full kontroll med den nye, parallelle grunnlovsforsamlingen.

Les også: Kona til opposisjonspolitiker etterforskes i Venezuela

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Lilian Tintori (2 f.v.), kona til den venezuelanske opposisjonslederen Leopoldo Lopez, som sitter i husarrest, ved inngangen til deres hjem. Medlemmer av bolivariansk etterretning vokter boligen i Caracas. Scanpix/EPA.

Skepsis blant fattige

Slumområdet Petare i Caracas. Scanpix/Reuters.

Fattige venezuelanere er heller ikke overbevist om at opposisjonen vil tale deres sak om chavistaene tvinges ut. Hugo Chávez opprinnelige maktbase lå i den fattige delen av befolkningen.

– De fattige føler seg i veldig liten grad representert av opposisjonen, og har fortsatt en viss politisk lojalitet til chavismen, som gjør at de ikke tar til gatene mot Maduro. Deres overlevelse er også avhengig av matfordelingsprogrammene, sier Bull.

Fordi opposisjonen vil chavistene igjen gå av med seieren i mai, er Foreign Affairs’ spådom: «Maduro har et strammere grep om makten enn noen gang siden han ble valgt i 2013».

Venezuelas tidligere innenriksminister Miguel Rodriguez Torres eskorteres av medlemmer av den bolivarianske etterretningstjenesten etter sin pågripelse i hovedstaden, 13. mars 2018. Scanpix/EPA.

– Det råder en viss håpløshet. Forhandlingene mellom opposisjonen og regjeringen i Den dominikanske republikk brøt sammen for noen uker siden. Her fremskyndet regjeringen dato for presidentvalget. Det skulle opprinnelig vært i desember. Siden ble det fremskyndet til april, og nå forskjøvet til mai, sier Bull.

Mange i opposisjonen boikotter valget fordi de mener det ble fusket i de foregående to valgene.

– Mange i opposisjonen er hevnlystne. Det er ikke så rart, mange groteske historier kommer frem fra fengslene, og det er mange politiske fanger. Om de skulle komme til makten kan det gå mot en utrenskning av chavistene.

– Slik sett råder en berettiget frykt blant de sittende myndighetene. Flere av toppene i statsapparatet står på USAs lister over narkobaroner, og mange av dem er internasjonalt ettersøkt. Det må komme til en form for internasjonalt forhandlet løsning, ellers vil de aldri gi fra seg makten.

Øvrige kilder: NTB, Foreign Affairs , Reuters , The New Yorker , Washington Post.

Venezuelanske barn leker i en midlertidig leir i byen Pacaraima i Brasil, 28. februar 2018. Scanpix/AFP.



Populært