Meny

Kina skal bruke én billion på forsvar

Tusen milliarder kinesiske yuan (1.240 milliarder norske kroner). Det er målet for Kinas forsvarsbudsjett kommende år.

Det er den største økningen i Kinas militære utgifter på tre år. Bare USA bruker mer enn Kina på forsvar. Kina er i full gang med å utvikle nye kampfly og avanserte raketter, i tillegg til at landet snart vil sette et nytt hangarskip i drift.

Liaoning, Kinas første hangarskip, på vei inn mot havnen i Hong Kong i fjor sommer. Scanpix/AP.

Målet innebærer 8,1 prosents økning fra fjorårets budsjett, og ble erklært under Folkekongressens årlige samling som begynte i Beijing denne uken.

Viseutenriksminister og talsmann for Folkekongressen, Zhang Yesui, sier beløpet likevel er lavere enn i mange andre land, sett i forhold til folketallet (Kina har 1,4 milliarder innbyggere):

– Kina er forpliktet til fredelig utvikling, og Kina følger en forsvarspolitikk som er defensiv i sin natur, sa han på en pressekonferanse, ifølge Washington Post.

– Kinas utvikling vil ikke utgjøre en trussel mot andre land.

I 2017 hadde Kina verdens nest største forsvarsbudsjett, men det er fortsatt bare en firedel av USAs budsjett. Der undertegnet president Donald Trump i februar det største forsvarsbudsjettet siden 2011, på 5.574 milliarder norske kroner.

Folkekongressen er Kinas lovgivende forsamling, åpnet mandag og varer ti dager.

«Tempoet i den kinesiske militære moderniseringen og investeringene sår tvil om USAs langvarige forpliktelse til å opprettholde militær dominans i Stillehavsregionen. Folkets frigjøringshær kan ennå ikke slå USA i direkte kamp, men makt handler om besluttsomhet så vel som styrke. Selv om Kinas utfordring har blitt stadig tydeligere har ikke USA vært villig eller i stand til å stanse den», skriver The Economist.

(Artikkelen fortsetter under bildet).

Kinesisk J-20 stealth-fly. Disse vil være blant ressursene som kan innfases i forsvaret av Kina med årets økte budsjett. USA og NATO har hittil hatt «monopol» på kampfly med stealthegenskaper, skriver NPR. Arkivfoto: Scanpix/AP.

Duket for konflikt til sjøs

«Samtidig som Kina fremstiller seg som en positiv bidragsyter til global styring, viser landet økt vilje til å fremme egne interesser», heter det i Etterretningstjenestens ugraderte rapport Fokus 2018. Dette har skapt økt friksjon, særlig i Kinas nærområder; «på denne måten blir Kina en mer normal stormakt».

Satellittbilde av Fiery Cross-revet i Spratlykjeden i Sør-Kinahavet. Markert er områder der Kina har bygget i løpet av fjoråret. Scanpix/AP.

I Sør-Kinahavet fortsetter Kina å bygge ut omstridte øyer og rev militært.

Også USA har økt sin militære tilstedeværelse i området.

Kina gjør krav på nesten alle skipsleder i Sør-Kinahavet, og har sikret kontroll over store havområder ved å plassere militærinstallasjoner og annen infrastruktur på holmer og ubebodde øyer i det ressursrike, og strategisk viktige, havområdet.

E-tjenesten skriver: «Det er nå bare USA og Russland som har marinestyrker som kan sammenlignes med den kinesiske». «Satsingen på en havgående marinestyrke har gjort Kina til en maritim stormakt. (…) Marinen opptrer profesjonelt og ansvarlig langt utenfor nærområdene, men langt mer selvhevdende i Øst-Asia».

Kinas første permanente oversjøiske militærbase ble etablert i Djibouti i august 2017. Landet bygger samtidig flere sivile havner i Indiahavet.

Les også:   Tenketank: Kina har dressert Europa - ikke minst Norge

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Kinesiske bygninger på det menneskeskapte Subirevet i Spratly-kjeden, fotografert fra Thitu-øya (som Filippinene gjør kav på) i det omstridte Sør-Kinahavet. Scanpix/AP.

Bygger «Den nye Silkeveien»

De kraftig økte forsvarsbevilgningene ses også i sammenheng med de nye strategiske ambisjonene til Kina. Landet er nå verdens nest største økonomi. Etter flere års hurtig vekst har millioner blitt løftet ut av fattigdom, og middelklassen er voksende.

«Kina er i ferd med å etablere seg som en ‘tradisjonell’ stormakt, og har gått bort fra politikken som la vekt på en lav internasjonal profil. Viljen til å forme internasjonal orden er tydeligere, og gjennom det ambisiøse Silkeveien-initiativet søker Kina å knytte til seg andre land og regioner», skriver Etterretningstjenesten.

«Silkeveien» er president Xi Jinpings store utenrikspolitiske visjon, og ble lansert i 2013. Meningen er at prosjektet skal knytte Kina tettere sammen med land i Sentral-Asia, Sørøst-Asia, Europa, Midtøsten og Afrika ved å investere i infrastruktur.

Kinas nasjonale folkekongress

  • Formelt sett Kinas øverste statsorgan og lovgivende forsamling.
  • Består av rundt 3.000 representanter.
  • Valgt for en femårsperiode av representanter for de lokale folkekongressene i Kinas regioner.
  • Årets sesjon begynte mandag og varer i ti dager.
  • Hvert femte år velger forsamlingen Kinas president, visepresident, statsminister og personer til andre ledende stillinger. Dette skjedde sist i 2013.
  • Når Folkekongressen ikke er samlet, er det en fast komité på rundt 150 representanter som ivaretar mange av dens oppgaver.
  • Folkekongressen er tradisjonelt blitt oppfattet som en ren formalitet som vedtar beslutninger som allerede er tatt av Kinas kommunistparti.
  • Siden 1990-tallet har imidlertid forsamlingen utviklet seg til et forum for diskusjoner om Kinas framtidige politiske retning. Økonomi har stått høyt på agendaen de siste årene.

Det enorme prosjektet vil, om det finansieres som lovet, få den amerikanske Marshall-hjelpen etter andre verdenskrig til å fortone seg som lommerusk.

«Delvis er dette et prosjekt for å utvikle de vestlige delene av Kina, men Silkeveien vil også skape et kinesisk finansiert innflytelsesnettverk som omfatter nærmest alle land som er villige til å ta del», skriver The Economist.

Les også:   Xi til Kinas hær: – Frykt ikke døden

Når USA glimrer med sitt fravær

Kina har blitt rikere og sterkere, men landets ledelse vurderer også at USAs internasjonale innflytelse er avtakende.

Kinas president Xi Jinping (t.v.) og USAs president Donald Trump (t.h.) i samtale i Beijing i november 2017. Scanpix/AP.

«Sett fra Beijing har USAs sviktende vilje til å vise lederskap skapt et tomrom Kina kan fylle», heter det i E-tjenestens trusselvurdering.

Kina spiller en stadig større rolle globalt, særlig økonomisk. Landet har etablert institusjoner som er delvis i konkurranse med de vestlig-dominerte globale organisasjonene dannet etter andre verdenskrig. Etter at USA i fjor skrinla engasjementet i det planlagte frihandelssamarbeidet mellom stillehavsland har Kina tatt til orde for alternative avtaler i regionen.

Landet har styrket sine klimaforpliktelser, mens USAs president i fjor signaliserte at han ville trekke seg fra Paris-avtalen. «Kina har også aktivt plassert sine representanter i nøkkelroller i internasjonale organisasjoner», skriver E-tjenesten; «Noe av varsomheten med å bruke vetomakten i FNs Sikkerhetsråd er også lagt bort».

Les også:   – Kina blir trolig den største trusselen for USA

President på livstid?

Det er også ventet at årets Folkekongress vil oppheve begrensningen på to presidentperioder, slik at president Xi Jinping (64) i prinsippet kan bli sittende på livstid, melder BBC News.

Kinas president Xi Jinping ved åpningen av den 13. nasjonale Folkekongressen i Beijing mandag. Scanpix/EPA.

Slik loven er i dag, vil Xi måtte gått av i 2023 etter ti år som president.

Xi er president, men også generalsekretær i kommunistpartiet og leder for komiteen som kontrollerer Den kinesiske folkehæren.

Ikke siden formann Maos dager har en kinesisk leder åpent hatt så stor makt. 24. oktober 2017 vedtok kommunistpartiets kongress å skrive Xis politiske tenkning inn i kommunistpartiets «grunnlov».

Det britiske nyhetsmagasinet The Economist viet forsiden av 3. mars-utgaven til Kina, med oppslaget «Hvordan Vesten tok feil av Kina». I lederartikkelen heter det:

«Forrige helg tok Kina skrittet fra autokrati til diktatur. Da erklærte Xi Jinping, allerede verdens mektigste mann, at han vil endre Kinas grunnlov så han kan regjere som president så lenge han selv vil, muligens livet ut».

Avstemningen om forslaget skjer i Folkekongressen 11. mars, og er ventet å vedtas enstemmig av de 3000 delegatene.

Les også:   Xi befester sin stilling på folkekongressen

Øvrige kilder: NPR, NTB.

En kinesisk politimann på Den himmelske freds plass i Beijing, dagen før Folkekongressen trådte sammen denne uken. Scanpix/AFP.
Populært