Meny

Ny kunnskap om massegrav med vikinger i Storbritannia

Foto fra utgravingene i Repton på 70-tallet. Ny kunnskap gir viktig informasjon om massegraven. Foto: M. Biddle / Cambridge University.
– Et ekstremt viktig funn, hevder dansk forsker.

I 865 gjorde en stor flåte av langskip fylt med danske vikinger strandhugg i England. I flere tiår hadde vikingene ankommet i langskip for å plyndre byer og klostre. Denne gang var målet enda større: Nå ville vikingene erobre landet.

«Den store hedenske hæren» ble de kjent som, den berømte vikinghæren som inntok øst-England i 865. Der etablerte de etter hvert den såkalte danelagen og innførte danske lover, kultur og beskatning.

Vinteren 873 slo vikinghæren vinterkvarter i landsbyen Repton i Derbyshire. På 1970-tallet, altså rundt 1100 år senere, oppdaget et arkeologpar en massegrav med beinrester fra minst 264 mennesker i Repton.

Det ble antatt at dette dreide seg om vikinger fra «Den store hedenske hæren», men på grunn av en dateringsfeil ble funnet sett på som usikkert og senere nesten glemt.

40 år senere gjør ny kunnskap at funnet av massegraven nå sees på som et av de viktigste vikingfunnene noensinne, skriver SVT Nyheter mandag.

Les også:   Studie: Vikinger kan ha gitt briter spedalskhet – via ekorn

Fant feilkilde i målingen

Da beinrestene på 1980-tallet ble testet ved hjelp av C-14 metoden («karbon-fjorten»-metoden), en metode som gir en absolutt datering av organisk materiale, ble en stor del av benene datert til flere hundre år før årstallet som ville passet med vikingene.

Arkeologparet Martin Biddle og Birthe Kjølbye-Biddle, fortsatte å tro at massegraven inneholdt vikinger, mens kritikerne hevdet at beinrestene trolig var samlet sammen av munker og lagt i en grav flere hundre år før vikingene hadde vinterkvarter.

For få år siden oppdaget forskere imidlertid at C-14 metoden kan gi feil tall dersom det måles på noen som har spist mye fisk eller skalldyr i løpet av sine leveår.

– Da kan det bli sprikende resultater, ettersom det karbon som finnes i fisk og skalldyr kommer fra atmosfærisk karbon, som har sirkulert i havet i rundt 400 år før det havnet i fisken, sier Cathrine Jarman til SVT. Hun har i forbindelse med en doktoravhandling datert benrestene på nytt.

– Den nye dateringen passer perfekt og viser at samtlige beinrester stammer fra vikinghæren i 873. Vi kan ikke være hundre prosent sikre på at de bare er vikinger, men alt tyder på det, sier Jarman.

Les også:   Ny forskning: Vikingene tok med katter

 – Ekstremt viktig

Den nye dateringen gjør at arkeologene trekker et lettelsens sukk.

– Det er helt fantastisk at vi kan regne med Repton igjen. Det er et ekstremt viktig funn, uttaler Søren Sindbaek, arkeolog ved Universitetet i Aarhus, til Science Nordic.

Etter vinterkvarteret i Repton i 873 ble vikinghæren delt i to grupper. Den ene fortsatt nordover mot byen York som hadde blitt erobret noen år tidligere, mens den andre delen fortsatte sørover hvor den i 878 led nederlag mot alfred den store av Wessex.

Les også:  Haggis kan være norsk

Populært