50 år siden Nord-Korea tok amerikansk spionskip

Artikkelen fortsetter under annonsen

23. januar 1968 fikk Nord-Korea sitt stolteste krigstrofé: Den amerikanske spionbåten USS Pueblo. Mens besetningen satt i fangenskap i 11 måneder, jobbet militære ledere i USA med en plan om atomkrig.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

Med sine 177 fot (54 meter) var aldri USS Pueblo blant de mest imponerende fartøyene i amerikansk marine. Men beslagleggingen av USS Pueblo den 23. januar 1968 var nær ved å utløse bruk av atomvåpen - som kunne dratt både Sovjetunionen og Kina inn i en skjebnesvanger ny koreakrig.

Som i dag var situasjonen på Koreahalvøya svært spent i 1968. 15 år etter krigen som hadde endt med et delt Korea, var våpenhvilen skjør og stadig forstyrret av grensetrefninger, kidnappinger og attentatforsøk.

«Gentlemen's agreement»

En av de mest urovekkende hendelsene skjedde like etter at det amerikanske spionskipet USS Pueblo og besetningen på 83 var sendt ut for å drive elektronisk kartlegging av radarinstallasjonene langs østkysten av Nord-Korea i januar 1968.

Sovjetunionen og USA hadde drevet tilsvarende kartlegging av hverandres installasjoner i en årrekke uten videre problemer. Den gjensidige etterretningsvirksomheten kunne foregå gjennom en såkalt «Gentlemen's agreement», en stilltiende overenskomst mellom de to fiendene.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

USA trodde det samme ville være tilfellet med Nord-Korea. Derfor opererte det vesle spionskipet uten beskyttelse fra fly eller marine. Bare enkle håndvåpen og to maskingevær var om bord, ifølge de amerikanske rapportene. Så lenge de holdt seg i internasjonalt vann, burde oppdraget være ren rutine.

Les også: Norge i «Den glemte krigen»

Krisen starter

Oppdraget var i sine siste dager da Pueblo ble overrasket av seks nordkoreanske skip og to Mig-jagere den 23. januar 1968.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Pueblo ble bedt om å overgi seg, men det amerikanske fartøyet svarte at de var i internasjonalt farvann og håpet nordkoreanerne bare var der for å skremme. Det var de ikke.

Røde sirkler viser hvor nordkoreanske granater og kuler slo inn da de fanget skipet USS Pueblo og dets besetning 23. januar 1968. Foto: Wikimedia Commons.
Røde sirkler viser hvor nordkoreanske granater og kuler slo inn da de fanget skipet USS Pueblo og dets besetning 23. januar 1968. Foto: Wikimedia Commons.

I det et nordkoreansk skip med en bevæpnet patrulje på dekk nærmet seg Pueblo, befalte orlogskaptein Lloyd Bucher at skipet skulle sette kurs mot åpen sjø i full hastighet. Men Pueblos toppfart var ikke større enn 12,7 knop, (under halvparten av danskebåtens fart), og klarte ikke komme seg i sikkerhet før det var for sent:

Artikkelen fortsetter under annonsen

Fire nordkoreanske torpedobåter og en ubåtjager løste skudd mot det amerikanske spionskipet med maskingevær og granater. Splintene regnet over dekk.

Radiooperatør Don Bailey sendte desperate meldinger til den japanske havnebyen Kamiseya om krisen som var i ferd med å utspille seg:

«Vi trenger hjelp. Vi er i ferd med å bli utslettet. Vi trenger støtte. SOS SOS SOS. Vær så snill og send assistanse.» telegraferte han.

Les også: Amerikanske Charles Jenkins var fanget i Nord-Korea i 40 år – nå er han død

Kabinene på toppdekket ble fylt med røyk mens mannskapet om bord febrilsk forsøkte å brenne opp sensitive dokumenter og knuste instrumenter med hammer og øks, skriver CNN i sin gjengivelse av dramaet som utspant seg januardagen for nøyaktig 50 år siden

USS Pueblo etter at den ble bordet og tatt av Nord-Korea, fotografert av et amerikansk spionfly. Foto: CIA-Pilot Frank Murray.
USS Pueblo etter at den ble bordet og tatt av Nord-Korea, fotografert av et amerikansk spionfly. Foto: CIA-Pilot Frank Murray.

Men dramaet var ennå ikke over. To skuddsalver fra ubåtjagerens 57mm kanoner perforerte Pueblos toppdekk og påførte alvorlige skader på både skip og mannskap. Spionskipets skjebne var beseglet.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Bucher løp inn i kontrollrommet og dikterte en beskjed til Kamiseya: «Har fått anmodning om å følge inn til Wonsan, har tre skadde og en mann med benet skutt av, har ikke benyttet noen våpen,» meldte han - før han fortsatte:
«Hva med litt hjelp, disse gutta mener alvor.»

Les også: Forsker: – Hensikten er nok å avverge en umiddelbar krigsfare

Fangenskap

USS Pueblo ble bordet og tatt. Det amerikanske mannskapet ble bundet og fikk bind for øynene, før de ble bragt til den nordkoreanske havnebyen Wonsan.

Fortsatt med bind for øynene ble de her lastet inn i kjøretøy og sendt til en togstasjon, hvor en stor folkemengde hadde samlet seg og ropte anti-amerikanske slagord og spyttet på mannskapet, ifølge beretningene fra de overlevende.

Mannskapet ble deretter sendt på en titimers togreise til hovedstaden Pyongyang og til det som skulle bli deres nye hjem: En primitiv, iskald bygning uten innlagt vann - full av rotter og utøy. De ga bygningen navnet «The barn». Låven.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Saken fortsetter under bildet

Besetningen om bord på USS Pueblo fotografert rett etter at Nord-Korea tok kontroll over skip og mannskap. Bildet ble først kjent i 1968, i forbindelse med et 20-årsjubileum for den dramatiske hendelsen. Foto: AP / NTB scanpix.
Besetningen om bord på USS Pueblo fotografert rett etter at Nord-Korea tok kontroll over skip og mannskap. Bildet ble først kjent i 1968, i forbindelse med et 20-årsjubileum for den dramatiske hendelsen. Foto: AP / NTB scanpix.

En av de overlevende, skipets kokk Stu Russell, forteller i et intervju med CNN at de på den tiden var unge og uvitende. De følte sinnet og aggresjonen til nordkoreanerne, men forsto ikke den gang det voldsomme hatet overfor amerikanerne. Det forsto han først senere.

– Vi hadde bombet livskiten ut av Nord-Korea, drept over en tredjedel av befolkningen. Det fantes ingen familier i landet som ikke hadde mistet nær slekt på grunn av Amerika.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Viktig propagandaseier

Det amerikanske mannskapet viser fingeren på mange av fotografiene fra fangenskapet. Nordkoreanerne ble først kjent med hva det betyr da aviser i USA omtalte det. Det førte til en «helvetesuke» hvor mannskapet stadig ble banket opp. Fotografi fra juni 1968.
Det amerikanske mannskapet viser fingeren på mange av fotografiene fra fangenskapet. Nordkoreanerne ble først kjent med hva det betyr da aviser i USA omtalte det. Det førte til en «helvetesuke» hvor mannskapet stadig ble banket opp. Fotografi fra juni 1968.

De amerikanske mannskapet satt elleve måneder i fangenskap i diktaturet. De ble utsatt for omfattende tortur og måtte stadig gjennomgå liksomhenrettelser. Men de ble ikke drept. Det var ikke i Nord-Koreas interesse å henrette de amerikanske fangene.

For ledelsen i landet var USS Pueblo og den menneskelige fangsten en enorm propagandaseier. Dersom regimet i tillegg klarte å få USA til å krype for å få sine menn tilbake, ville seieren bli enda større.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Forhandlingene mellom landene startet den 2. februar 1968 og pågikk i uker og måneder.

Les også: 100 år siden Halifax ble jevnet med jorden

Vurderte atomkrig

Spenningen utløst av Pueblo-krisen var enorm. Mens nordkoreanerne forventet en offisiell unnskyldning, ble det på amerikansk side jobbet med alternative muligheter for løsning dersom alt diplomati skulle feile.

Blant disse var en topphemmelig plan med navn «Freedom Drop», hvor amerikansk luftvåpen og bakkestyrker skulle angripe nordkoreanske styrker og tanks ved hjelp av kjernefysiske eksplosiver. Missiler opp mot 70 kilotonn - tre ganger så kraftig som atombomben som krevde flere titalls tusen mennesker livet i Nagasaki - skulle brukes mot viktige mål i Nord-Korea.

Saken fortsetter under bildet

Foto: Nicor/CC BY-SA 3.0/ Wikimedia Commons.
Foto: Nicor/CC BY-SA 3.0/ Wikimedia Commons.

Heldigvis ble konflikten løst gjennom diplomatiske kanaler. President Lyndon B. Johnson krøp til slutt til korset. Den 23. desember 1968, elleve måneder etter USS Pueblo ble bordet, måtte amerikanerne undertegne en erklæring om at Pueblo hadde trengt inn i nordkoreansk territorialfarvann for å drive spionasje.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Før generalmajor Gilbert H. Woodward signerte dokumentet, proklamerte han at innholdet var i strid med de faktiske forhold, og at han kun signerte for å få løslatt besetningen.

«The Bridge of No Return», brua som skiller Nord- og Sør-Korea. Bildet er tatt i forbindelse med løslatelsen av det amerikanske mannskapet 23. desember 1968. Foto: Wikimedia Commons.
«The Bridge of No Return», brua som skiller Nord- og Sør-Korea. Bildet er tatt i forbindelse med løslatelsen av det amerikanske mannskapet 23. desember 1968. Foto: Wikimedia Commons.

Samme dag, klokken 11:30 lokal tid, i lett snøvær, gikk gruppen på 82 amerikanske krigsfanger på rekke over den legendariske broen «The Bridge of No Return», som skiller nord fra sør på Korea-halvøya.

Orlogskaptein Bucher gikk fremst i rekken, deretter fulgte to marinegaster som bar kroppen til 21 år gamle Duane Hodges. Han hadde mistet livet på grunn av sårene han pådro seg under angrepet på USS Pueblo 11 måneder tidligere.

Etter løslatelsen anbefalte en amerikansk militærkommisjon at besetningsmedlemmene skulle stilles for riksrett for å ha oppgitt sitt fartøy uten motstand. Anbefalingen fikk støtte fra forsvarsledelsen i Washington, men marineminister John H. Chafee gikk i mot.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Bucher og hans mannskap har lidd nok, sa han.

Les også: Nord- og Sør-Korea med felles OL-entré og ishockeylag

Museumsskip

USS Pueblo ble aldri returnert til USA. Den ligger i dag på Potong-elven som renner gjennom Pyongyang, og er det eneste amerikanske skipet som holdes av en fremmed makt. For Nord-Korea er det et stolt trofé fra den kalde krigen og selve hovedattraksjonen i krigsmuseet, Victorious War Museum.

Rose Bucher, enke etter orlogskaptein Lloyd Bucher, fotografert under begravelsen til den tidligere kapteinen på USS Pueblo 3. februar 2004. Til venstre og høyre for henne, de to sønnene Mike Bucher og Mark Bucher. Foto: AP / NTB scanpix.
Rose Bucher, enke etter orlogskaptein Lloyd Bucher, fotografert under begravelsen til den tidligere kapteinen på USS Pueblo 3. februar 2004. Til venstre og høyre for henne, de to sønnene Mike Bucher og Mark Bucher. Foto: AP / NTB scanpix.

Historien som fortelles her skiller seg ikke overraskende svært fra den offisielle amerikanske versjonen av den dramatiske episoden i 1968.

Artikkelen fortsetter under annonsen

I den nordkoreanske versjonen fortelles beretningen om hvordan USS Pueblo drev aktiv overvåkning av installasjoner på land innenfor Nord-Koreas territorialgrense. Og om hvordan det amerikanske spionskipet plutselig løsnet ild mot den nordkoreanske patruljebåten.

Artikkelen fortsetter under annonsen

For den amerikanske marinen er utstillingen en smertefull påminnelse om alt som kan gå galt under en militæroperasjon.

For Nord-Korea er skipet et viktig propagandaverktøy og en bekreftelse på at fienden fortsatt ligger på lur, klar til å knuse det nordkoreanske paradiset.

Kilder: Aftenposten 14. mai 2005, VG 7. aug. 2004, Fox News , CNN , Kansas City Star