Putin taler under en pressekonferanse med sin egyptiske kollega i Kairo 11. desember. Scanpix/AFP.
– Kreml frykter opprør
Vladimir Putin er nærmest garantert en fjerde presidentperiode ved valget i mars. – Opprør nedenfra er regimets største frykt, sier Russland-forsker.
Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Artikkelen fortsetter under annonsen
– Mange russere sier de vil stemme på Putin, rett og slett fordi de ikke ser noe reelt alternativ, sier forsker Jakub M. Godzimirski til ABC Nyheter.
18. mars 2018 er det presidentvalg i Russland. Sittende president Vladimir Putin er nærmest garantert gjenvalg, med god margin.
Vladimir Putin tas i ed som Russlands president søndag 7. mai 2000. Eks-president Boris Jeltsin i bakgrunnen. Scanpix/AP Photo/ITAR-TASS.
Godzimirski har arbeidet med Russland-spørsmål ved Norsk utenrikspolitisk institutt (NUPI) i over 20 år, hele perioden Putin har sittet med tømmene i landet. Han er nylig tilbake fra et lengre opphold i Russland, der han har fulgt valgdebatten på russisk fjernsyn, og hatt anledning til å samtale med russere om den politiske utviklingen.
– Putins regime frykter først og fremst et opprør nedenfra, kanskje støttet av eksterne krefter. De mener vestlig politikk i stor grad er basert på et ønske om å bli kvitt det sittende regimet, sier forskeren.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenForholdet til vestlige land har blitt stadig mer konfliktpreget under Putin, ikke minst etter den russiske annekteringen av den ukrainske Krim-halvøya i 2014 og påfølgende støtte til separatister i Øst-Ukraina.
(Artikkelen fortsetter under).
VIDEO: Trump til Russland: – Gi Krim-halvøya tilbake!
– Formet av Sovjets fall
Nylig markerte Russland 100-årsdagen for oktoberrevolusjonen. Der endret en forholdsvis liten gruppe revolusjonære under Vladimir Lenins ledelse landets politiske kurs.
Tsarens styrker åpner ild mot demonstranter i St. Petersburg, 4. juli i revolusjonsåret 1917. Scanpix/Karl Bulla/AP.
– Bolsjevikene hadde ikke bred støtte i folket i utgangspunktet. Myndighetene i dagens Russland frykter en situasjon der de mister kontroll over utviklingen, sier Godzimirski.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen
Vladimir Putin i KGB-uniform på begynnelsen av 80-tallet.
Dagens propaganda til det russiske folk viser også til revolusjonen i 1917, og peker på kostnaden ved en revolusjonær politikk, forteller han.
– Det henvises også til blodbadet i Syria etter opprøret mot statsmakten der, sier Godzimirski.
Artikkelen fortsetter under annonsenOgså «den arabiske våren» i flere land i Midtøsten fra 2011, og «fargerevolusjonene» i flere tidligere østblokk-land, som Ukraina i 2014, har skremt Putin-regjeringen, mener forskeren.
Godzimirski minner om at den tidligere KGB-agenten Putin selv ble formet av Sovjetunionens fall.
– Han opplevde dette som et personlig nederlag, og har beskrevet det som «den største geopolitiske katastrofen» i forrige århundre.
(Artikkelen fortsetter under bildet)
Saken fortsetter under
Unge tilhengere av opposisjonspolitikeren Navalnyj under et av hans folkemøter i Kemerovo, 9. desember 2017. Scanpix/AP.
Les også: Russland kaller PST-rapport om russisk og kinesisk etterretning i Norge uansvarlig
– Kontroll og propaganda
6. desember, under et møte med veteraner og arbeidere i en bilfabrikk i byen Nizjnij Novgorod, erklærte den 65 år gamle president Putin (65) at han stiller til gjenvalg til våren.
Forsker I ved Norsk utenrikspolitisk institutt, Jakub M. Godzimirski, har spesialisert seg på russisk utenriks- og sikkerhetspolitikk. Foto: NUPI.
Det skal svært mye til for at han ikke blir gjenvalgt. Putin vil være 72 når den neste presidentperioden utløper i 2024. Grunnloven slår fast at man ikke kan sitte i mer enn to presidentperioder på rad (som Putin allerede har gjort, og omgått ved å være statsminister i en «karanteneperiode» fra 2008-2012).
Artikkelen fortsetter under annonsen– Han må gi seg på et tidspunkt, selv om det spekuleres i om han vil endre grunnloven for å bli sittende etter 2024. Men det er nok også et spørsmål om han ønsker det, eller vil være i stand til det, sier Godzimirski.
Artikkelen fortsetter under annonsenGodt hjulpet av statseide medier har Putin en oppslutning på 83 prosent på popularitetsmålinger tre måneder før valget.
– De andre kandidatene får lite taletid på fjernsyn. Bildet av makten og Russland er i stor grad forvrengt på russisk tv, som er statseid eller følger Kremls linje selv når de er private, sier Godzimirski.
Tross økonomiske nedgangstider det siste tiåret har Putin beholdt en stor og reell popularitet blant russerne.
– Det russiske regimet har brukt enorme beløp på å sikre kontroll med, og støtte fra, velgerne. Velferdsordninger, forsvar og intern sikkerhet. Fra regimets perspektiv er det å sikre den indre stabiliteten det aller viktigste, sier Godzimirski.
Artikkelen fortsetter under annonsenLes også: Russland utnytter USAs isolasjon til å trappe opp i Midtøsten
(Artikkelen fortsetter under bildet)
Putin i presidentflyet på vei til flybasen Hemeimeem i Syria, mandag 11. desember. Her erklærte han seier i landet, og delvis tilbaketrekking av russiske styrker. Scanpix/Mikhail Klimentyev/Sputnik/Kreml Pool via AP.
Les også: Putin varsler delvis russisk uttrekking fra Syria
Økonomiske uværsskyer
NUPI-forskeren mener Putin hadde økonomisk flaks da han kom til makten, med høye olje- og gasspriser i perioden 2000-2008. Man fikk en oljedrevet russisk økonomi.
– Da Putin kom til makten kunne han gi sine forgjengere skylden for alle problemer. Etter 19 år som landets leder er denne oppskriften vanskelig, sier Godzimirski.
Russerne har mislyktes med å reformere landets økonomi etter at oljeprisene falt fra cirka 2008.
– Om det ikke går særlig mye bedre med russisk økonomi i neste periode vil Putin få visse legitimitetsproblemer. Spørsmålet er om Putin er villig til, og i stand til å gjennomføre, reformer, sier NUPI-forskeren.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen
Arkivfoto fra 7. juli i år. Den russiske opposisjonslederen Aleksej Navalnyj (t.v.) og hans valgkampsjef Leonid Volkov reagerer i samtale med pressen, kort tid etter å (igjen) ha blitt løslatt fra fengsel. Scanpix/AFP.
– President Putins største frykt er nok som nevnt at slike reformer kan utløse en dynamikk myndighetene og sikkerhetsapparatet ikke kan kontrollere, sier Godzimirski.
Les også:
Slik skal russerne ha fått innflytelse på Trump
Sterkeste utfordrer
Den mest markerte opposisjonslederen, som også har et stort nettverk av frivillige i ryggen, er den 41 år gamle advokaten Aleksej Navalnyj.
– Navalnyj er den sterkeste opposisjonskandidaten, men den russiske opposisjonen er svært splittet, sier Godzimirski.
Han har blitt kjent via internett for den kraftfulle korrupsjonskritikken mot Putins regjering.
– Jeg tror regimet betrakter Navalnyj som en slags sikkerhetsventil. Hvis det «politiske trykket» øker for mye kan det fremprovosere en motreaksjon internt i landet, sier Godzimirski.
Forskeren tror likevel Navalnyj oppleves som et problem av Putins regjering. Opposisjonslederen holder massemønstringer landet rundt, der han åpent kritiserer myndighetene.
Artikkelen fortsetter under annonsen
Den russiske tv-kjendisen og opposisjonelle Ksenia Sobtsjak erklærte i høst at hun vil forsøke å samle nok underskrifter til å kunne stille som presidentkandidat. Scanpix/Reuters.
– Men Navalnyj er et problem som tross alt er kjent, åpent og kontrollerbart for myndighetene, sier han.
Navalnyj ble dømt for underslag i 2013.
– Det er langt fra sikkert at han var skyldig, men dommen gjør at han ikke kan stille som presidentkandidat, rent formelt, sier Godzimirski.
Les også: Facebook vil gi brukere mulighet til å spore russisk propaganda
TV-kjendis
En annen uavhengig kandidat på banen i høst er den 35 år gamle kjendisen Ksenia Sobtsjak. Hun er tidligere skuespiller, journalist og programleder. TV-profilen har kjent Putin siden hun var barn, og faren hennes var Putins mentor i begynnelsen av hans politiske karriere.
Artikkelen fortsetter under annonsenKritikere har ment det er myndighetene i Kreml som står bak Sobtsjaks kandidatur, kanskje som en distraksjon fra Navalnyjs bevegelse.
– Hun har imidlertid gjort en bedre figur i tv-intervjuer enn forventet. Nå har mange skiftet mening og betrakter henne som en slags protestkandidat, sier Godzimirski.
Artikkelen fortsetter under annonsen– Hun har ikke sjans til å vinne, men det kan ha en symbolsk betydning.
Les også: Putin ringte Trump som takk for hjelp med å avverge angrep
Øvrige kilder: NTB
En mann betrakter et maleri av den russiske presidenten ved «Superputin»-utstilllingen ved UMAM-museet i Moskva i desember i år. Scanpix/AFP.
Les også:
Putin-ordre om rask omstilling til krigsproduksjon
Putin vil være russisk president til 2024
Påstand om ti års fengsel for tidligere russisk minister
Ni amerikanske medier registrert som utenlandske agenter i Russland
