Veiutbygging ga antikk storfunn i Kent:

– Her ankom Cæsar de britiske øyer

<p>Forskerne som har gransket det nye funnet i Kent mener disse klippene ved Ramsgate kan være skildret av Cæsar i hans beskrivelse av Gallerkrigene. Foto: blinky80/Flickr (CC BY-ND 2.0).</p>
Forskerne som har gransket det nye funnet i Kent mener disse klippene ved Ramsgate kan være skildret av Cæsar i hans beskrivelse av Gallerkrigene. Foto: blinky80/Flickr (CC BY-ND 2.0).

Veiutbygging i Kent kan gi ny kunnskap om Cæsars invasjon av de britiske øyer.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Illustratøren har forestilt seg Cæsars legionærer i strid med britene. Scanpix/AP.
Illustratøren har forestilt seg Cæsars legionærer i strid med britene. Scanpix/AP.
Inngangen til forsvarsverkene ved Ebbsfleet under Leicester-universitetets utgravning i september 2017. © University of Leicester
Inngangen til forsvarsverkene ved Ebbsfleet under Leicester-universitetets utgravning i september 2017. © University of Leicester

De første arkeologiske bevisene for Julius Cæsars landgang på de britiske øyer kan ha blitt funnet, takket være en veiutbygging.
Julius Cæsars invasjon av Britannia begynte på sandstrendene i Pegwell-bukta på Isle of Thanet i Kent. Det mener arkeologene fra Leicester-universitetet, etter å ha gransket funn som kom for dagen i forkant av en veiutbygging.


– Dette er de første arkeologiske bevisene vi har for Julius Cæsars invasjon av Britannia, sier forsker Andrew Fitzpatrick ved universitetet til The Guardian.

Den første romerske invasjonen av Britannia, med hærføreren Julius Cæsar i spissen i år 55 og 54 f.Kr., har lenge vært et etablert historisk faktum. Ferden og øyene er levende skildret både av Tacitus, Cicero og Cæsar selv.

Funnet som nå er undersøkt later til å ha vært et stort forsvarsverk fra det første århundret f.Kr. Arkeologene fikk det første glimt av den romerske leiren da de drev utgravninger i forkant av et lokalt veiprosjekt. Her avdekket de en dyp vollgrav, som til forveksling lignet de romerske forsvarsverkene funnet i Alesia i Frankrike, åstedet for det avgjørende slaget under Gallerkrigen i 52 f.Kr., ledet av nettopp Cæsar.

Men tross en diger styrke romerske legionærer, 800 skip ifølge de skriftlige, samtidige kildene, har det ikke blitt funnet arkeologiske bevis for landgangen, eller fysiske rester etter en romersk leir.

(Artikkelen fortsetter under bildet).

Flyfoto av utgravningsområdet i 2016. Pegwell Bay og klippene ved Ramsgate i bakgrunnen. © University of Leicester/Dean Barkley
Flyfoto av utgravningsområdet i 2016. Pegwell Bay og klippene ved Ramsgate i bakgrunnen. © University of Leicester/Dean Barkley

Cæsar skildret selv invasjonen

Romersk Britannia

Britannia var romernes provins i Storbritannia. I år 55 og 54 f.Kr. krysset Julius Cæsar den engelske kanal, uten å gjøre varige erobringer. Først under keiser Claudius fra 43 e.Kr. okkuperte romerne den sørlige del, som ble den romerske provinsen Britannia. På 120-tallet oppga Hadrian den nordlige delen av erobringene og sikret den provinsen han beholdt, ved en 120 kilometer lang voll fra Newcastle til Carlisle, Hadrians mur.
Under keiser Honorius oppgav romerne herredømmet over Britannia i år 421. Landet ble deretter erobret av angler og saksere, mens britene dels trakk seg tilbake til vestsiden av øya, dels anla et nytt Britannia på Frankrikes kyst, Bretagne.

Kilde: SNL.

Gaius Julius Cæsar
Julius Cæsar var en romersk statsmann, feltherre og forfatter. Cæsar la grunnlag for, og ga navn til, det romerske keiserdømmet, men regnes ikke blant keiserne. Han var en av republikkens ledende politikere, og dessuten dens fremste feltherren. Cæsar ledet den romerske erobringen av Gallia (dagens Frankrike).
Caesar var også en av antikkens store forfattere.
Kilde: SNL.

Videre funn av romerske våpen, knokler med preg av kampskader og andre gjenstander på stedet tyder på at det var en romersk utpost i det første århundret f.Kr., skriver Leicester-universitetet i en pressemelding. Romerne omtalte selv provinsen som Britannia.

Cæsars egen beskrivelse av ferden og landgangsstedet i år 54 f.Kr. stemmer overens med området forskerne har undersøkt, mener arkeologene.

– Etter å ha seilt fra et punkt mellom dagens Boulogne og Calais forteller Cæsar at de ved daggry så Britannia langt borte, på venstre hånd. Siden de hadde passert de hvite klippene ved Dover er det kun mulig at han beskriver de hvite kalkklippene ved Ramsgate, opplyst av morgengryet, sier Fitzpatrick i pressemeldingen fra universitetet.

Ifølge Cæsars beretning satte flåten ut fra nordkysten av Gallia 4. juli ved solnedgang, år 54. f.Kr., og ankom det arkeologene antar var dagens Pegwell Bay 5. juli ved middagstider.

– Cæsar forteller hvordan skipene ble ankret opp og etterlatt ved en jevn og åpen kyst, og hvordan de ble skadet i en kraftig storm. Beskrivelsen passer med Pegwell Bay, som i dag er den største bukta øst på kysten av Kent, åpen og flat.

Les også: Reis til Romertiden

– Minst 20.000 mann

Denne romerske spydspissen er funnet ved utgravningsfeltet Ebbsfleet. Spydet var originalt omkring 2 m langt. Spissen ble funnet sammen med potteskår fra midten av det første århundret f.Kr. © University of Leicester.
Denne romerske spydspissen er funnet ved utgravningsfeltet Ebbsfleet. Spydet var originalt omkring 2 m langt. Spissen ble funnet sammen med potteskår fra midten av det første århundret f.Kr. © University of Leicester.

– Bukta er stor nok til at hele den romerske hær kunne ha ankommet på en enkelt dag, som Cæsar beskriver det. De 800 skipene, selv om de ankom i bølger, ville fortsatt hatt behov for en 1-2 km bred landgangsområde, sier Fitzpatrick.

Skipene transporterte minst 20.000 mann og 2000 hester.
Særlig tre beskrivelser fra de skriftlige kildene stemmer overens med Pegwell-bukta som landgangssted, utover de arkeologiske funnene: området er lett synlig fra havet, har en stor og åpen bukt, og det er en høyde i nærheten, skriver universitetet.

Størrelsen, formen og dateringen av forsvarsverkene ved Ebbsfleet, samt funn av jernvåpen (blant disse et romersk kastespyd, pilum) peker alle mot en romersk befestning i det første århundret f.Kr.

Arkeologene mener området kan ha vært opptil 20 hektar stort, og det er antatt at hovedformålet med fortet var å beskytte skipene i Cæsars flåte, som hadde blitt trukket opp på en strand i nærheten.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Vollgraven arkeologene fant ved Ebbsfleet under utgravningene i 2016. © University of Leicester.
Vollgraven arkeologene fant ved Ebbsfleet under utgravningene i 2016. © University of Leicester.

– Stor triumf i samtiden

Modell av en romersk galei av den typen Cæsars flåte benyttet (sammen med transportskip). Modellen er basert på grafitti funnet i Italia, og befinner seg ved Sjøfartsmuseet i Mainz. © University of Leicester/Museum für Antike Schiffahrt des RGZM, Mainz
Modell av en romersk galei av den typen Cæsars flåte benyttet (sammen med transportskip). Modellen er basert på grafitti funnet i Italia, og befinner seg ved Sjøfartsmuseet i Mainz. © University of Leicester/Museum für Antike Schiffahrt des RGZM, Mainz
Cæsars ferd til Britannia i år 54 f.Kr. Sitater fra hærførerens egen skildring i «Gallerkrigen».
Cæsars ferd til Britannia i år 54 f.Kr. Sitater fra hærførerens egen skildring i «Gallerkrigen».

Utgravningsstedet på Isle of Thanet i Kent, sørøst for London, ligger i våre dager en kilometer innlands. Da Cæsars flåte ankom lå det nærmere kysten. Gropen/vollgraven som har blitt undersøkt er er 4-5 meter bred og 2 meter dyp. Den er datert med utgangspunkt i potteskår. Radiokarbondatering av disse tidfester gropen til det første århundret f.Kr.

– Funnstedet ved Ebbsfleet ligger på en halvøy som strekker seg fra den sørøstlige delen av Isle of Thanet. Dette har ikke tidligere vært vurdert som landingssted, fordi området var skilt fra fastlandet til Middelalderen, sier Andrew Fitzpatrick.

Et betydelig senere romersk monument i Storbritannia, Hadrians mur, ble reist som grense nord i Det romerske riket 122-128 e.Kr. Scanpix/AP.
Et betydelig senere romersk monument i Storbritannia, Hadrians mur, ble reist som grense nord i Det romerske riket 122-128 e.Kr. Scanpix/AP.

– Men det er ikke kjent for hvor stor kanalen som skilte området fra fastlandet var. Wantsum-kanalen var neppe til større hinder for folk på Thanet i jernalderen, og ville bestemt ikke ha vært noen utfordring for ingeniørene i den romerske hær, mener forskeren.
Det har lenge vært antatt at Cæsars invasjon var mislykket, ettersom hærføreren vendte tilbake til Gallia (dagens Frankrike), og fordi romerne ikke etterlot en okkupasjonsstyrke. Det har også vært antatt at inntogene hadde liten eller ingen varig effekt på datidens briter. På samme måte har man lenge ment at de kortvarige toktene må ha etterlatt begrensede, om noen, arkeologiske spor.

Forskergruppen fra Leicester-universitetet utfordrer nå disse forestillingene. De tror invasjonene i Roma kan ha blitt betraktet som en stor triumf. Det at Cæsar krysset havet og beveget seg «utenfor den kjente verden» var en sensasjon i datidens antikke verden, mener de.

Les også: – Denne antikke byen ble rasert av en tsunami

– La grunnlaget for senere okkupasjon

Byste av den romerske hærføreren og statslederen Gaius Julius Caesar (100 f.Kr.-44 f.Kr.) i Vatikanmuseet. Foto via Wikimedia.
Byste av den romerske hærføreren og statslederen Gaius Julius Caesar (100 f.Kr.-44 f.Kr.) i Vatikanmuseet. Foto via Wikimedia.

Videre foreslår forskerne at Cæsars «invasjon» hadde en langsiktig effekt i Britannia som fortsatt kunne ses 100 år senere, da keiser Claudius ankom med sine invasjonsstyrker.

– Det virker sannsynlig at avtalene Cæsar satte opp dannet grunnlag for allianser mellom Romerriket og britiske kongeslekter. Dette førte til slutt til at de ledende herskerfamiliene i sørøst-England ble Romas klienter. Nærmere 100 år etter Cæsars besøk, i år 43 e.Kr., invaderte også keiser Claudius. Erobringen av Sørøst-England later til å ha gått raskt, sannsynligvis fordi kongene i regionen allerede var alliert med Roma, sier professor Colin Haselgrove, som har ledet studien.

– Dette var begynnelsen på permanent romersk okkupasjon av Britannia, som inkluderte Wales og Skottland og varte nærmere 400 år. Det kan tyde på at Claudius senere utnyttet arven fra Cæsar, sier Haselgrove.

Funnene blir presentert i BBC Fours program «Digging For Britain» onsdag 29. november.
Øvrige kilder: Telegraph

Toppfoto: «Kent coast, mellom Ramsgate og Broadstairs» av blinky80/Flickr

(CC BY-ND 2.0)

England er lag på lag med historie. Ved godt vær og lavvann prøver «beachcombers» (strandkjemmere) lykken langs Themsen, i håp om å finne en romersk mynt eller keramikk fra det 17. århundret. Scanpix/AP.
England er lag på lag med historie. Ved godt vær og lavvann prøver «beachcombers» (strandkjemmere) lykken langs Themsen, i håp om å finne en romersk mynt eller keramikk fra det 17. århundret. Scanpix/AP.

Les også:

Kontroll på tiden

Det romerske gatekjøkkenet

Romersk fengsel med hellig innhold gjenåpnes

Istanbul: Der verdener møtes

Romerske mynter funnet i japansk slott

Personvernpolicy