Meny

Slår hull på myten: – Jihadistene i Vesten er ikke dårlig integrert

De franske Kouachi-brødrene, med foreldre fra Algerie, som utførte terroren mot Charlie Hebdo i 2015. Foto: NTB Scanpix

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Jihadistene i Vesten drives ikke av radikal islam, men av en voldelig ungdomskultur, der døden er et mål i seg selv, mener jihadist-ekspert Olivier Roy.

Når Raqqa har falt, den selverklærte hovedstaden til IS, spør mange seg: Hvordan kunne en av verdens mest brutale terrororganisasjoner lykkes i å rekruttere ungdom født og oppvokst i Vesten til å begå terror i sine egne hjemland?

I boka Jihad and Death har professor Olivier Roy, en ledende ekspert på jihadister gjennom tiår, studert over 100 jihadister i vestlige land.

– Brødre

Forklaringen på motivene for radikalisering er basert på klisjeer, mener Roy, og ikke det jihadistene selv sier.

På tvers av ulike land i Europa, samt i USA, finner han flere fellestrekk:

  • 60 prosent er andregenerasjonsinnvandrere. 25 prosent er konvertitter.

Mange er brødrepar.

  • 85 prosent dør under terrorhandlingen. 20 prosent får et barn i forkant.
  • 50 prosent har tidligere sonet en dom i fengsel. Flere har begått småkriminalitet og ruset seg.
  • Siden 2012 tar stadig flere kvinner del i IS og søker aktivt etter en jihadist-ektemann. Det er noe nytt.

Det er noen unntak, ifølge Roy: I Storbritannia spiller moskeer en rolle i radikalisering, mens enkelte land, som USA og Italia, har en høyere andel konvertitter.

Ifølge Roy var Khaled Kelkal, en andregenerasjons innvandrer, den første terroristen i Europa som var oppvokst i landet og samtidig begikk terror der, i Frankrike 1995. Før det kom terroristene fra Midtøsten.

– Ikke politisk opprør

Terror kommer ikke fra radikalisering av islam, men fra en islamisering av radikalisering, mener Roy, som understreker at han ikke mener at jihadistene ikke er muslimer. Men radikal islam spiller ikke en viktig rolle i radikalisering, sier han.

I motsetning til andre eksperter mener han at radikalisering ikke er et politisk opprør mot Vestens intervensjoner i Midtøsten, sionisme og kolonialisme eller uttrykk for solidaritet med palestinerne.

Ungdommene har ingen politisk grunn til å bli med i IS, sier han.

Ingen IS-krigere reiser til Gaza i solidaritet med palestinerne. Og i praksis kjemper IS mot Hizbollah, palestinernes forsvarere og en av Israels verste fiender. Jihadistene har ikke samme sosiale bakgrunn, og vi kan ikke legge skylda på arbeidsledighet og rasisme, sier Roy til Dagsavisen.

I stedet handler det om to ting, mener forskeren:

IS spiller på en global ungdomskultur som dyrker og forherliger vold og død. De unge søker døden som et mål i seg selv.

Islam i Vesten blir «avkulturalisert», og det oppstår et identitetsvakuum.

– Foreldrene til jihadistene klarer ikke å overføre «sin islam» fra hjemlandet. Dermed må barna skape sin egen versjon, basert på det som finnes på «markedet». Men fjerner du kultur fra religion, sitter du igjen med vold, sier Roy.

Tredje generasjon innvandrere utgjør en langt lavere andel av jihadistene. Det viser at det er et generasjonsfenomen, mener Roy.

– Integrert

Han mener dårlig integrering ikke er årsaken til at unge i Europa blir jihadister.

– De fleste er født og utdannet i Europa. Disse ungdommene er integrert kulturelt sett, de snakker språket og er integrert i ungdomskulturen, og de tilpasser seg den perfekt. I Frankrike snakker flere av dem bedre fransk enn andre innvandrere.

Svaret finner man i stedet i en global ungdomskultur, sier Roy.

– I dagens ungdomskultur er det en sterk nihilistisk, suicidal og voldelig tendens, som vi har sett siden Columbine-massakren i USA i 1999.

Jihadistene er radikale før de velger seg islam, mener han. IS gir mulighet for å bli «helt» i en voldskultur og bestemme over andres liv og død.

Las Vegas eller IS?

Det er likheter mellom vestlige massedrapsmenn og jihadistene, sier forskeren. De unge mennene som begikk Columbine-massakren annonserte det på nett i forkant, samlet inn våpen og begikk uforståelige handlinger: det var ikke en hevnaksjon mot lærerne, og de drepte egne klassekamerater. Hadde de ikke blitt drept, ville de ha drept seg selv, sier Roy.

– Det er samme modus operandi som drapsmennene i IS og al-Qaida. Forskjellen er at IS-krigeren vil skrive det inn i en fortelling om et globalt opprør, mens Columbine-drapsmennene forblir i en individuell fortelling.

– Er det det samme?

– Ja, men det har ikke samme politiske dimensjon. Gjerningsmannen bak Las Vegas-massakren og piloten i German Wings har drept titalls på titalls av mennesker. Og det eneste spørsmålet er: Har de sagt «Allah akbar»? Har han sagt det, er det et islamsk attentat. Folk sier: alle terrorister er islamske. Selvfølgelig! Fordi vi definerer som terrorisme det som er islamsk: «De som ikke er islamske, er ikke terrorister».

Definisjonen på en terrorist er å handle for en grunn. Hvis det ikke finnes en årsak, er det heller ingen terror, sier Roy.

– Men da går vi glipp av mange former for vold som ligner på terrorisme, og som man «henlegger» som noe individuelt og ikke politisk.

Selv har Roy fått kritikk for å undertone de Gulf-sponsede salafistiske nettverkenes betydning for radikalisering i Vesten, samt Vestens intervensjoner i Midtøsten.

IS-jihadistene er ikke salafister, sier han, fordi salafister ikke tolerer selvmord og regulerer sex strengt, noe IS ikke gjør. IS lokker fremmedkrigerne med sex.

Det gir ikke mening å se IS i en vertikal, historisk linje, fra hva Koranen sier om jihad, via kjente islamister som Hassan al-Banna og Sayiid Qutb i Det muslimske brorskapet og al-Qaida-grunnlegger Osama Bin Laben.

– Det muslimske brorskapet har ingenting å gjøre med IS!

Det nye ved IS, sammenlignet med andre jihad-bevegelser, er at de iscenesetter henrettelsene av ofrene åpenlyst. Her har de mer til felles med narko-geriljaer i Latin-Amerika, som har publisert videoer av henrettelser siden 2000-tallet, sier professoren.

Foreldre i krise

20 prosent av dem som reiser for å kjempe og potensielt bli drept i Syria og Irak, har brutt med familien, ifølge Roy.

– Det fremste eksemplet her, er en ung, veloppdragen og skoleflink jente som konverterer til islam og går i burka, reiser til Syria, gifter seg med en jihadist og får to barn med ham, før han dør, og hun gifter seg med en ny jihadist.

Moren hennes forstår ikke hva som har skjedd. Det gjør heller ingen andre.

– Bare broren hennes forstår.

Det viser at radikaliseringen er et generasjonsfenomen, mener Roy.

Jihadistenes foreldre sliter i møte med egne barn. Mange av dem kom til Vesten som arbeidsinnvandrere med lite utdanning. Det er særlig mange nordafrikanerne blant jihadistene. Ofte snakket foreldrene nordafrikansk dialekt, mens barna snakket fransk. Dette så Roy under sin tid som lærer på en ungdomsskole. Foreldrene klarte ikke å overføre den islam de kjente fra hjemlandet og landsbygda til egne barn. Barna måtte konstruere islam på egen hånd. De søkte en «ren religion». Det ender med en voldelig variant.

Mange ender med å bryte med foreldre, skråsikre på at de hadde rett versjon av islam. De fleste dør under terroren.

– Men de søker ikke en utopi, som den radikale venstresida gjorde på 60- og 70-tallet. De kjemper ikke for en mer rettferdig verden. Svært få av dem driver med humanitært arbeid. De er nihilister. Døden er et mål i seg selv.

Det er IS - og ikke venstresida - som har skapt den største globale opprørsfortellingen i vår tid, mener han. Det har røtter i en ungdomskultur som forskjønner vold, der folk går fra rap til anashid (arabisk vokalmusikk, journ.anm.), sier Roy.

– Britisk politi oppdaget at mange 16-åringer delte og "likte" halshuggingsvideoer publisert av IS på Facebook. Nå er disse sidene heldigvis blokkert. Men de oppdaget at det særlig var unge jenter som gjorde det.

Mot forbud

– Men hvordan skal vi bekjempe radikalisering?

– Vi kan aldri hindre en ungdom i å bli en del av voldelig radikalisering. Men det er et marginalt fenomen. Dette er ikke «opprøret til muslimene i Europa», i motsetning til det Gilles Kepel mener. Han sier at disse unge uttrykker muslimenes utilpasshet. Men det er et farlig fenomen, fordi de dreper. Noen sier at flere dør i trafikken eller alkohol enn av terror. Problemet er følelsen det skaper i befolkningen, sier Roy.

Kepel er Frankrikes andre ledende jihadist-ekspert og Roys akademiske "rival".

Roy mener integreringen fungerer stadig bedre i Frankrike, og en voksende middeklasse av muslimer inntar stadig viktigere samfunnsposisjoner, med unntak av politikken.

Men Frankrike har kastet bort millioner på avradikaliseringsprogrammer. I stedet må imamer få bedre utdanning i vestlige land, og vi må støtte opp om en voksende middelklasse av muslimer i Vesten som driver reformtenkning og religionskritikk, sier professoren. Forbud mot religøse klesplagg er ikke veien å gå, mener han.

Vesten har sluttet å forstå religionens plass i samfunnet, mener Roy. Den religiøse i dag er enten bisarr eller fanatiker.

– Vi svarer med økt sekularisering og forbud mot religiøse uttrykk, som burka, hijab og minareter. Og vi etterspør reform i retning av en mer moderat islam. Det er absurd. Det stemmer ikke at radikal teologi skaper radikal politikk. Og man må slutte å tro at man skal promotere en feministisk og homovennlig islam, som er på moten nå. De religiøse miljøene blir mer konservative fordi de liberale forlater dem.

Når vi jager det religiøse, overlater vi det religiøse til de radikale, som ikke ønsker kompromisser, sier han.

– I stedet ender vi opp med å jage dem som søker kompromisser. Vi må la det religiøse få sin plass.

Artikkelen ble først publisert på Dagsavisen.no.

Takk for at du abonnerer

Motta våre nyheter via Messenger

Jeg godtar brukvervilkårene
Populært