Gigantisk isfjell løsnet i Antarktis - gir forskerne nye muligheter

Artikkelen fortsetter under annonsen

Forskere, som følger issmeltingen i Antarktis tett, forventer nå å gjøre nye vitenskapelige oppdagelser etter at et 5800 kvadratkilometer stort isfjell løsnet og blottla tidligere isdekte områder.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Når isen blir borte er det en sjanse for ny kunnskap. Det man finner vil jo gi et unikt blikk tilbake i fortida, sier professor ved geofysisk institutt ved Universitetet i Bergen, Lars Henrik Smedsrud, til Dagbladet.

Antarktis er blitt overvåket fra satellitter bare de siste 10–15 årene, og forskerne vet derfor ikke hvor ofte slike store isflak løsner.

I sommer løsnet et gigantisk isfjell, større enn Akershus fylke, i Antarktis. Ifølge satellittbilder fra NASA flyter nå isfjellet rundt Weddellhavet i Sørishavet.

Les også: Studie: Større isfrie landområder i Antarktis

Få har sett hemmelighetene under isen i Antarktis

Havnivået kan stige

Isbremmen Larsen C er oppkalt etter den norske oppdageren Carl Anton Larsen. Foto: Nasa Earth Observatory / Handout / EPA
Isbremmen Larsen C er oppkalt etter den norske oppdageren Carl Anton Larsen. Foto: Nasa Earth Observatory / Handout / EPA

Selv om isflaket ikke vil påvirke havnivået, kan det at bremmen har løsnet få breene lenger inne på det antarktiske fastlandet til å gli ut i havet. Dette kan få havnivået til å stige med om lag ti centimeter, ifølge forskere.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Etter at området, som var dekket av is i om lag 120.000 år, nå er fritt for is, kan forskerne starte sine vitenskapelige undersøkelser.

– Dette er et fantastisk, ukjent område for forskning. Vi vet veldig lite om hva som lever i slike områder, sier forsker Susan Grant ved den britiske forskningsorganisasjonen British Antarctic Survey til Live Science.

Kalvingen av den 5.800 kvadratkilometer store biten av isbremmen Larsen C, fant sted i begynnelsen av juli.

– Vi har ventet i månedsvis på at dette skulle skje og er overrasket over hvor lang tid det tok før sprekken i isen fortsatte gjennom de siste kilometerne med is, uttalte Adrian Luckman ved Swansea University, i sommer.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Les også: Forskere advarer: – Risikabelt med cruise i Antarktis

Enormt isflak har løsnet i Antarktis

Menneskeskapt?

Breforskeren Martin O'Leary ved Swansea University sier at kalvingen var en naturlig hendelse som ikke skyldes menneskeskapte klimaendringer. Forskerne er også enige om at det på kort sikt heller ikke vil påvirke havnivået.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Anna Hogg ved Centre for Polar Observation and Modelling ved University of Leeds tror heller ikke kalvingen kan tilskrives klimaendringer.

– På det nåværende tidspunkt vil det være forhastet å si at dette ble forårsaket av global oppvarming, uttalte hun i midten av juli, ifølge NTB.

Den danske is- og klimaforskeren Dorthe Dahl-Jensen ved Universitetet i København stiller seg også tvilende til om det var menneskeskapte klimaendringer som fikk isflaket til å løsne.

– Siden store stykker river seg løs så sjelden, så har vi ikke tilstrekkelig med statistikk til å kunne si om dette er eksepsjonelt eller ikke.

Bilder fra TerraSAR-X satellitten tatt henholdsvis 1. august og 27. september 2017. Bildene viser det gigantiske isfjellet, kalt A68, som har løsnet fra Larsen C-isbreen i Antarktis. Foto: Handout / AFP
Bilder fra TerraSAR-X satellitten tatt henholdsvis 1. august og 27. september 2017. Bildene viser det gigantiske isfjellet, kalt A68, som har løsnet fra Larsen C-isbreen i Antarktis. Foto: Handout / AFP

Forskere fra det britisk-baserte Antarktis-prosjektet MIDAS har overvåket sprekken gjennom Larsen C-bremmen i årevis, og var også på plass da isbremmen Larsen A kalvet i 1995 og da Larsen B fulgte etter i 2002.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Forskningsleder ved Konvensjonen for bevaring av marine levende ressurser i Antarktis, «Krillkonvensjonen», Keith Reid, forventer at områdets økosystem sannsynlig vil forandre seg raskt nå som isen er borte og sollyset slipper til.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Store deler av havbunnen har vært dekket av is i 120 000 år. Det internasjonale forskningsmiljøet har nå fått en mulighet til å studere hvordan det marinbiologiske livet tilpasser seg en slik dramatisk forandring, skriver Reid i en pressemelding, ifølge Dagbladet.

Les også: Forsker: – Helt vilt det som skjer i Arktis

Fant utrolig verden på havbunnen under Antarktis

11 kvadratkilometer isbre smeltet bort hvert år

Totalt 326 kvadratkilometer av norske isbreer er blitt borte på 30 år, viser en ny kartlegging.

Foto: Handout / AFP
Foto: Handout / AFP

Tallene kommer fram i en doktorgradsavhandling skrevet av Solveig Havstad Winswold ved Institutt for geofag ved Universitetet i Oslo. Hun har sett på kart fra perioden 1947–1985 og sammenlignet dem med satellittbilder tatt mellom 1999 og 2006. Ut fra dette har hun kommet til at arealet til de norske isbreene har minket med 11 prosent på 30 år, skriver universitetets nettsted Titan.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Hvert år har 11 kvadratkilometer smeltet bort.

– De fleste norske isbreer minker betraktelig i størrelse, noe som er et tydelig tegn på at klimaet blir varmere. Å kartlegge breer og måle endringer er viktig fordi det er en indikator på hvordan klimaet endrer seg – og også for å finne ut hvor mye havnivået vil stige, sier Winsvold, som til daglig arbeider som breanalytiker i Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE), til nettstedet.

Les også: Argentina planlegger rutefly til Antarktis

Enormt område i Antarktis vernes

Artikkelen fortsetter under annonsen

Uvanlig høye temperaturer

Uvanlig høye temperaturer i Arktis har ført til kaldere vinter og vår lenger sør – noe som har gitt dårligere avlinger i sentrale deler av Canada og USA.

Det viser en studie som er publisert i tidsskriftet Nature Geoscience.

– Vår studie viser for første gang en tilsynelatende forbindelse mellom arktiske temperaturvariasjoner og jordbruksproduktivitet på middels breddegrad, skriver forskerne bak studien, ifølge NTB.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Studien bekrefter nyere forskning som viser at uvanlig varme i Arktis de siste tretti årene kan føre til hardere vintre i nordlige deler av Nord-Amerika og Europa og mindre nedbør i sørlige områder av USA.

Arktis er svært hardt rammet av den globale oppvarmingen, og oppvarmingen her har vært over dobbelt så kraftig som gjennomsnittet for hele kloden.

Når temperaturen stiger i Arktis, blir det mindre sjøis om høsten, og dette påvirker den atmosfæriske sirkulasjonen slik at mer kaldluft strømmer fra nord om vinteren. Når dette fortsetter inn mot våren, vil planter – inkludert avlinger – være sårbare for skader og hemmet vekst.

Hardere vintervær reduserer også plantenes kapasitet til å oppta CO2, påpeker forskerne. I løpet av 30 år har varme arktiske perioder hindret planter i å absorbere rundt 370 millioner tonn CO2, noe som er samme mengde som Frankrike eller Australia slipper ut per år, ifølge forskernes beregninger.

Les også: NASA: Trolig uunngåelig at havet stiger én meter

Nordmenn er mindre redde for klimaendringene enn andre europeere