Meny

«Mannen som reddet verden»

Stanislav Petrov valgte 26. september 1983 å tolke signalene fra et sovjetisk satellittvarslingssystem han var vakthavende offiser ved som falsk alarm, snarere enn et atomangrep fra USA. Arkivfoto fra 2015: Scanpix/AP.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Den sovjetiske offiseren Stanislav Petrov (77), bidro kanskje til å hindre atomkrig i 1983. Han gikk bort i mai, men dødsfallet ble offentlig kjent først denne måneden.

Tidlig om morgenen 26. september 1983 var Stanislav Petrov vakthavende offiser ved bunkeren Serpukhov-15. Her overvåket man Sovjetunionens satellittbaserte varslingssystemer for rakettangrep.

Kort tid etter midnatt brøt det ut panikk i Serpukhov-15-anlegget, da en alarm varslet om at USA hadde skutt fem interkontinentale ballistiske missiler mot Russland.

Men sett fra bunkeren kunne det først se ut som USA hadde startet atomkrig.

Reglene krevde at øverstkommanderende i Serpukhov-15 meldte alle tegn på rakettoppskytninger til den øverste militære ledelsen.

Men Petrov hadde en fornemmelse av at noe var galt. Han visste at det nye satellittsystemet hadde tatt feil før, og han mente et eventuelt angrep ville komme i form av flere hundre raketter. Ikke fem.

Med kun få minutter til å fatte den skjebnetunge avgjørelsen valgte Petrov å overse de vrælende sirenene, og isteden melde inn en falsk alarm.

Dette valget, som ble offentlig kjent først mange år senere, kan rett og slett ha hindret atomkrig den gang, for 34 år siden.

Petrov døde i sitt hjem i Moskva i mai, men dødsfallet er gjort offentlig kjent først denne måneden, melder BBC News.

Les også: Landene som ikke lenger eksisterer

– Ingen kunne sagt meg imot

– Jeg hadde alle dataene som tydet på at rakettangrep pågikk. Om jeg hadde sendt rapporten min opp kommandokjeden ville ingen kunne sagt meg imot, uttalte han til BBC News i et intervju i 2013.

Amerikansk prøveoppskyting av interkontinentale Minuteman III-raketter fra Vandenberg-basen i California, 2. august 2017. Foto: U.S. Air Force photo/Senior Airman Ian Dudley.

Den kalde krigen var intens, og dersom Petrov hadde varslet sine overordnede umiddelbart ville landets ledere hatt få minutter på seg til å avgjøre om de faktisk var under angrep, og om Sovjet selv skulle svare med atomvåpen.

Les også: Rikingenes dommedags-hjem

Tolket sollyset som rakett

Den gang, i september 1983, viste det seg snart at Petrov hadde rett og at det var en teknisk feil som fikk alarmene til å ule i militæranlegget utenfor Moskva. En av satellittene hadde tolket reflektert sollys på skyene nær den amerikanske delstaten Montana som en rakettoppskytning.

Episoden forble hemmeligstemplet til etter den kalde krigen og Sovjets fall. Petrov mottok flere humanitære priser for sitt mot da episoden ble offentlig kjent, og ble blant annet hedret av FN for sin besluttsomhet.

I forbindelse med 30-årsjubileet for Petrovs «avverging av tredje verdenskrig» i 2013, ble han hedret med Dresden-fredsprisen i Tyskland.

Les også: Pensjonert offiser hedret for å ha hindret atomkrig

Omdiskutert

Hvorvidt det stemmer at Petrov nærmest egenhendig avverget atomkrig, er det delte meninger om. Russiske myndigheter har tidligere uttalt at det ikke ville blitt iverksatt noe motangrep uten at flere kilder hadde bekreftet det antatte amerikanske angrepet.

Hendelsen fant imidlertid sted på et tidspunkt da den kalde krigen mellom USA og Sovjet var nær frysepunktet. Den tidligere KGB-toppen Oleg Kalugin har sagt at han frykter Sovjet-ledelsen ville gått til angrep hvis de var blitt informert av

Pårørende i sorg 2. september 1983 etter at Sovjet skjøt ned et passasjerfly fra Korean Air Lines dagen før. 269 mennesker ble drept. Scanpix/AP.

Petrov. Tre uker før varslingsfeilen hadde Sovjet skutt ned et koreansk passasjerfly på vei til Seoul fra New York, i den tro at det var et amerikansk spionfly i forbudt sovjetisk luftrom.

Les også: Gorbatsjov: – Ser ut som verden forbereder seg på krig

Flere nesten-katastrofer

Det var flere skjebneøyeblikk i løpet av den kalde krigen, der enkeltmennesker kan ha verget mot en betydelig større katastrofe.

Nettstedet History.com har laget en oversikt over fem slike «alt for nært på katastrofen»-øyeblikk under den kalde krigen. 

Sovjetisk B-59-ubåt under Cuba-krisen, helikopter fra den amerikanske marinen over. Foto: US Navy ca. 29. oktober 1962.

Hele Cuba-krisen i 1962, der USA trakk en rød strek for sovjetiske rakettforsendelser til Cuba, var en slik hendelse. En av mange dramatiske episoder var da den amerikanske destroyeren USS Beale slapp varselskudd mot den sovjetiske atomvæpnede ubåten B-59. Den rasende russiske kapteinen trodde ubåten var under angrep, og ga sine menn ordre om å gjøre ubåtens atomtorpedo klar til angrep. B-59s nestkommanderende, Vasilij Arkhipov, nektet å gi sitt samtykke. Han klarte å roe ned kapteinen og situasjonen, og fikk ubåten opp til overflaten i påvente av nye ordre fra Moskva.

Les også: Dommedagsklokken nærmere midnatt

Alvorlig hendelse ved amerikanske NORAD i 1979

En besøkende ved det amerikanske NORAD-hovedkvarteret i Cheyenne Mountain i 2004, passerer en eksplosjonssikker dør på 25 tonn. Arkivfoto: Scanpix/AP.

Også på amerikansk side har det vært skremmende episoder med varselsystemer som gir feil beskjed. Et av de mer kjente eksemplene skjedde 9. november 1979, da skjermene til teknikere i NORAD-hovedkvarteret til det nordamerikanske luftforsvaret lyste opp, med varsler om et sovjetisk angrep: hundrevis av raketter på vei mot USA. Avskjæringsfly kom på vingene og rakettbaser fikk beskjed om å gjøre seg klare.

Men før president Jimmy Carter måtte ta stilling til gjengjeldelse ble alarmen avblåst, etter kontroll med satellittdata. Et militært treningsprogram for å simulere et sovjetisk angrep hadde blitt spilt av på feil skjermer i hovedkvarteret. Datafeil ville gi ytterligere tre slike falske alarmer ved NORAD det kommende året, skriver History.com.

– Jeg hadde alle dataene, [som viste at et angrep var i full sving], sa Petrov til BBC News om episoden i 1983 (se video):

Sovjetiske militære ledere roste ham først for å ha vist god vurderingsevne, men han ble senere utsatt for harde avhør. Hendelsen ble ikke offentlig kjent før på 1990-tallet.

– Alt jeg hadde behøvd å gjøre var å strekke meg etter telefonen, direktelinjen til våre øverstkommanderende. Men jeg klarte ikke bevege meg. Det var som jeg satt i en varm stekepanne.

Les også: – Vår sikkerhet avhenger fortsatt av USAs atomvåpen

–  En så stor lettelse

Foto fra en amerikansk atomprøvesprengning på Bikiniatollet i Stillehavet i 1954. Foto: US Dep. of Energy via Wikimedia.

Selv om treningen hans tilsa at han skulle kontakte den sovjetiske militære kommandoen sentralt valgte Petrov heller å ringe vakthavende ved hærens hovedkvarter – for å melde inn en feil ved varslingssystemet. Hvis han hadde tatt feil, og det faktisk var et amerikansk angrep, ville de første nedslagene ha skjedd i løpet av minutter.

– 23 minutter senere konstaterte jeg at intet hadde skjedd. Om det hadde vært et angrep ville jeg visst det. Det var en så stor lettelse, sa han til BBC News i det tidligere intervjuet.

Petrov gikk bort 19. mai, men dødsfallet ble først meddelt offentligheten denne måneden. Den tyske filmskaperen Karl Schumacher har fulgt Petrov og satt lys på hans historie. Det var da filmskaperen ringte Stanislav for å gratulere med dagen 7. september at sønnen, Dmitrij Petrov, fortalte at faren hadde gått bort. Schumacher fortalte siden om samtalen på nett, og først da ble Stanislav Petrovs bortgang kjent.

Les også:

Se CIAs hemmelige kart

Norge sto over forhandlinger om forbud mot atomvåpen

Nord-Koreas atomvåpen: – En nært forestående krise

Populært