Gir drahjelp til danskene

Når Danmark skal finne resepten på fremtidens optimale samfunn skal det norsk hjelp til. I mai utnevnte Danmarks statsminister, Lars Løkke Rasmussen, 32 håndplukkede personer som skal hjelpe regjeringen med hvordan næringslivet best utnytter ny teknologi. To nordmenn er blant de utvalgte. Astrid Simonsen Joos, som er adm. direktør i Philips Lightning Nordic, og Thomas Borgen, som er adm. direktør i Danske Bank.

Førstnevnte gjorde blant annet karriere med flere lederstillinger i Microsoft og Creuna før hun gikk til Phillips i 2014.

– Hva kan et teknologiråd bidra med?

– Hele formålet med «Disruptive Council» er at Danmark fortsatt skal være et av verdens rikeste land og til gavn for alle borgerne som bor der. Vi skal se nærmere på mulighetene teknologi gir, og hvordan vi skal få med hele den danske befolkningen på den teknologiske reisen, sier Simonsen Joos, som er bosatt og jobber i København, og er på en snarvisitt i Norge.

– Det jeg synes er så positivt med Disruptive Council, er at vi får et partnerskap på tvers av politiske interesser, som jobber sammen med en felles samfunnsmessig interesse om hvordan Danmark best mulig kan ivareta de mulighetene som teknologi gir.

Handel møter motkrefter

Rådet består av syv ministere og 32 faste medlemmer. Næringslivsledere, representanter fra fagforeninger og utdannelsesinstitusjoner og statsminister Lars Løkke Rasmussen sitter alle ved samme bord.

– Kan man forske og diskutere seg frem til hva det neste skal være eller er dette noe som bedriftene finner ut av i en åpen økonomi?

– Rådet kan bidra til å få ekstra oppmerksomhet på utfordringene. Det handler ikke bare om dem som sitter i toppen av næringslivet. En av de viktigste formålene med rådet er å få med hele befolkningen, og dette gjøres gjennom kommunikasjon, mener Simonsen Joos.

Norske Thomas Borgen har klatret helt til topps i Danske Bank-konsernet. Foto: Eivind Yggeseth

Også sjef i Danske Bank, Thomas Borgen legger vekt på viktigheten av kommunikasjon.

– Det er en identitetssøking der ute. Det er enorme motkrefter mot internasjonal handel og motstand mot utviklingstrekk som vi ser teknologi kan skape. Vi ønsker debatt om hvordan vi forbereder oss, diskutere og komme med noen råd. Vi håper å skape en offentlig debatt, sier Borgen på telefon fra Danmark.

– Kan det forventes konkrete tiltak eller lovforslag som bedre legger til rette for teknologisk utvikling?

– Det vil komme løpende rapporter og konklusjoner, som så vil bli rapportert og deretter implementert. Men det er farlig å vente på rapporter som skal finne løsningen. Jeg tror dialog kan være viktigere, sier Borgen.

Les også: Bouvet tar grep - legger ned kontor

Norden fattig på IT-kompetanse

Borgen påpeker at de nordiske landene ligger langt fremme på digitalisering.

– Digitalisering er bare en forutsetning for å holde deg relevant i dagens verden.

– Noe vi er svært opptatt av i finans og Danske Bank, er at alt som kan digitaliseres blir digitalt. Alt som ikke kan digitaliseres blir enda viktigere. Vi må derfor finne gode løsninger for å kombinere det emosjonelle og kreative med det digitale, og skape et balansert forhold, sier Borgen.

Rådet har allerede hatt to møter. Utdannelse og kompetanseheving er vedtatt som sentrale fokusområder. Konkrete svar på hvordan fremtidens utdannelse skal se ut har de ikke kommet frem til, men Borgen konstaterer at vi trenger flere som utdanner seg innenfor ingeniør og IT.

– Det finnes ikke nok kompetanse innenfor disse områdene i de nordiske landene nå. Mye av kompetansen innenfor IT blir i dag importert fra utlandet, sier Borgen.

Les også: Økt selvfølelse med borgerlønn

Tror ikke på borgerlønn

Rådet reiser rundt i Danmark og besøker små og mellomstore virksomheter. Hensikten er å sikre at folk er med på hvilke muligheter den teknologiske utviklingen gir.

– Folk er redde for å miste jobbene sine. Blant annet som følge av automatisering i industrien. Vår jobb er å sikre at folk blir best mulig rustet, sier Simonsen Joos.

– Hva med borgerlønn?

– Jeg tror ikke på borgerlønn, sier Simonsen Joos.

– Mennesket må føle at man er med. Vi må finne en løsning som gjør at alle kan bidra på sin måte, sier hun.

– Ser du forskjell på dansk og norsk forretningsmentalitet?

– Ja, danskene er mer kontante i sin fasong. De er mer kjøpmenn. Danskene er generelt veldig globale og kontinentale. De ser ut over sine egne landegrenser. Dette er noe vi kan lære av i Norge, sier Simonsen Joos.

Les også: Litt mer optimisme blant småbedriftene i USA

Saken er opprinnelig publisert i Finansavisen