De fem kraftigste jordskjelvene

Det aller kraftigste jordskjelvet som er registrert i nyere tid målte hele 9,5 på Richters skala og inntraff i den sørlige delen av Chile den 22. mai 1960. Foto: Pierre St. Amand.
Det aller kraftigste jordskjelvet som er registrert i nyere tid målte hele 9,5 på Richters skala og inntraff i den sørlige delen av Chile den 22. mai 1960. Foto: Pierre St. Amand.

Det kraftigste jordskjelvet på over 30 år har rystet Mexico. Skjelvet målte 8,1 på Richters skala. Det er likevel langt unna de kraftigste jordskjelvene som har vært.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Det amerikanske jordskjelvsenteret USGS målte nattens skjelv til en styrke på 8,1, mens Pacific tsunami Warning Center har registrert en styrke på 8,2.

Det kraftige skjelvet i Mexico hadde sitt episenter under havbunnen 87 kilometer vest for Tapachula i Chiapas ikke langt fra grensen til Guatemala, opplyser USGS. Det var 69,7 kilometer dypt.

Skjelvet var så kraftig at det også fikk bygninger til å svaie i Mexico by, som ligger over 100 mil unna.

Likevel er det kraftige skjelvet på langt nær det kraftigste som er registrert.

Les også: Voldsomt jordskjelv rystet Mexico

Her er de fem mest voldsomme jordskjelvene i nyere tid målt etter Richters skala

1) Chile 22. mai 1960 (9,5 - 118 omkomne)
Det aller sterkeste jordskjelvet som er registrert i nyere tid målte hele 9,5 på Richters skala og inntraff i den sørlige delen av Chile den 22. mai 1960.

Fordi jordskjelvet traff en relatert ubebodd del av landet og de fleste husene var laget av tre, var det få omkomne. Men det kraftige skjelvet utløste en tsunami som krysset hele Stillehavet og gjorde stor skade i Japan.

2) Sumatra 26. desember 2004 (9,3 - omlag 250.000 omkomne)

Det voldsomme jordskjelvet utenfor Sumatra andre juledag 2004 målte 9,3 på Richters skala og utløste en tsunami som drepte rundt 250.000 mennesker.

Hyposenteret til skjelvet var 30 kilometer dypt og lå 160 km vest for den indonesiske øya Sumatra. Flodbølgene som skjelvet utløste traff Sumatra etter kort tid. De øvrige kystene ble rammet noen timer senere, enkelte steder med en bølgehøyde på 10 meter.

3) Prince William-sundet, Alaska 27. mars 1964 (9,2 - 131 omkomne)
Dette skjelvet er det lengste skjelvet i nyere tid og varte i tre til fem minutter.

Skjelvet, som omtales som langfredagsskjelvet, var det kraftigste jordskjelvet i USA i historisk tid og hadde en styrke på 9,2.

De fleste som døde druknet som følge av flodbølgen jordskjelvet skapte, blant annet flere chugachindianere i kystbyen Chenega.

4) Jordskjelvet ved Tōhoku, Japan 11. mars 2011 (9,1 - 15.889 døde)

Den 11. mars 2011 ble Japan rammet av et jordskjelv med styrkegrad 9,0/9,1. Det kraftige jordskjelvet utløste en enorm tsunami som skylte inn over den nordøstlige kysten av Japan og jevnet flere kystbyer nærmest med jorden. Skjelvet førte også til omfattende skader og radioaktive lekkasjer ved atomkraftverket i Fukushima.

5) Kamtsjatka, Sibir 4. november 1952 (9 - ingen omkomne)

Ingen mennesker omkom i dette skjelvet som målte ca 9 på Richters skala. Skjelvet ble først registrert som et 8,2-skjelv, men har senere blitt oppgradert.
Tsunamien som fulgte nådde helt til New Zealand og Chile.

Utløses av forskyvninger i jordskorpen

Et jordskjelv utløses av at to deler av jordskorpen plutselig forskyver seg i forhold til hverandre, etter å ha blitt utsatt for stadig økende spenninger over tid.

Richters skala, som brukes for å måle jordskjelv, ble utviklet i 1935.
Skalaen er logaritmisk. Det vil si at et skjelv på 6,0 er ti ganger så sterkt som et skjelv på 5,0. Likedan mellom 6,0 og 7,0. Forskjellen mellom et skjelv på 5,0 og et på 7,0 er at det siste er hundre ganger sterkere.
Ifølge Wikipedia vil et jordskjelv som måler fra 9 til 9,9 på Richters skala være katastrofalt over flere tusen kilometer. Et slikt skjelv forekommer i gjennomsnitt én gang hvert tyvende år.

Skjelv som måler over 10 har aldri vært registrert.
Det bør imidlertid legges til at jordskjelv i dag regnes som farligere enn tidligere jordskjelv. Det skyldes først og fremst urbanisering, befolkningsutvikling og at verden i dag, generelt sett, er mer sårbar.

Flere saker fra ABC Nyheter

Personvernpolicy