Meny

Kina tar global ledelse i grønn teknologisatsing, med boom i arbeidsplasser og lønnsomhet

Kina skal samarbeide tettere med EU i fremtiden for å minske utslipp av klimagasser. Se video i vinduet over.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Mens Trump trekker USA ut av Parisavtalen, og kutter hardt ned på budsjetter til forskning og utvikling av bærekraftig energi, så gjør Kina det motsatte. De vil ta hegemoniet i den nye teknologirevolusjonen, fordi det lønner seg. 

Trump kan ha gjort den verste dealen i sin karriere, ved å gå baklengs inn i fremtiden. Den amerikanske presidentens intensjon er å gjøre «America Great Again», ved å skape nye arbeidsplasser i tradisjonelle næringer der USA har vært store. Han satser stort på å bygge ut infrastruktur, tradisjonell bilindustri, samt olje- og gassleting.

Forskning og utvikling av miljøvennlige biler og fornybar energi kuttes med mer enn 70 prosent. NASAs klimaprogram kuttes og EPA (Environmental Protection Agency) ser sine budsjetter kuttet med 31 prosent.

– Å kutte finansiering av kritisk viktige føderale institusjoner truer vår nasjons evne til å utvikle sykdomsbehandling, ny energiteknologi, forbedre folkehelsen og å utvikle neste generasjon forskere og ingeniører slik at den amerikanske økonomien kan vokse.

Dette uttalte Rush Holt, CEO for USAs ledende handelsgruppe for avansert vitenskap ( American Association for the Advancement of Science) til New Republic i februar.

Trumps budsjett krever spesielt å eliminere Global Climate Change Initiative (GCCI), et bredt program som inkluderer USAs bidrag til FNs rammekonvensjon for klimaendringer og klimatelaterte bilaterale tiltak, som for eksempel partnerskap med Kina. Budsjettplanen nullstiller også amerikanske bidrag til det grønne klimafondet, som hjelper utviklingslandene med forberedelser og tiltak mot klimaendringer.

Les også: Nå er det opptil EU og Kina og redde Parisavtalen

«Meanwhile in China…»

Luften i Beijing er blitt så giftig, at de har målt 400 mikrogram PM2.5 per kubikkmeter, mot WHOs anbefalte grenseverdi på 10-25 mikrogram. Luftforurensning tok livet av over 22 millioner i India og Kina alene i 2016, ifølge State of Global Air 2017. 

Hele 92 prosent av verdens befolkning lever i områder med helsefarlig luft. I vårt naboland Storbritannia dør 40 000 årlig som følge av luftforurensning, sier rapporten.

Luftforurensning skyldes i stor grad Kinas kullfyring, som ville toppet seg i 2030, om de ikke forpliktet seg under Parisavtalen i 2014, slik president Xi Jinping lovet den daværende president Obama. Nå har kullforbruket sunket for tredje år på rad.

Selv om kull fortsatt er den største kilden til energi i Kina, er det håp om at de klarer å redusere sine CO2 utslipp fra 5,4 prosent til 2,1 prosent ifølge sin 13de femårsplan. 

Kinas politikere satser stort på et grønt skifte, før de selv kveles.

– Vi har vært verdensledende i produksjon av tekstiler og leker. Nå skal vi bli et produksjonsmonster av miljøvennlig teknologi, sier Antung Liu, professor i økonomi og kinesisk bærekraftig ledelse ved Indiana University Bloomington til National Geographic. 

Kina satser på å få 20 prosent av sin energi fra fornybare kilder innen 2030, og har nylig uttalt at de vil bruke 360 milliarder USD de neste tre årene for å oppfylle målet. Det betyr en rekke nye arbeidsplasser, og økt lønnsomhet, hvilket også er hovedmotivasjonen til Kinas visjonære ledere.

Tallene viser at de allerede ligger kvantesprak foran USA, som igjen ligger langt bak Europa;

Les også: Spetalen gir Trump full støtte

Sterk vekst i arbeidsplasser

Globalt er 9,8 millioner mennesker nå ansatt i den fornybare energiindustrien, inkludert tre millioner i den blomstrende solcellesektoren, opp med 12 prosent fra bare ett år siden, viser en ny studie fra IRENA (International Renewable Energy Agency). Innen 2030 estimerer IRENA at sektoren vil kunne sysselsette total 24 millioner.

Saken fortsetter under grafikken

Fornybar energi og arbeidsplasser
Fornybar energi skaper global boom i arbeidsplasser Foto: InsideClimateNews

Den globale olje- og gassindustrien opplevde til sammenligning et tap av 440 000 arbeidsplasser i 2015-16. 40 prosent av tapene var i USA, ifølge samme rapport.

Uansett motivasjon, konsekvensene av Kinas satsing begynner å vises. Nå er for eksempel solcellepaneler blitt så kostnadseffektive, at de er konkurransedyktige på pris med fossile energikilder som kull og naturgass.

– Installasjonsraten er overveldende, sier Lauri Myllyvirta, som er energi- og luftforurensingsekspert for Greenpeace i Beijing til National Geographic.

Kina bygget ut 35 gigawatt med en ny generasjon solceller bare i 2016.

– Det tilsvarer den totale kapasiteten til Tyskland, på bare ett år, sier Myllyvirta.

Hver time settes det opp nok vindkraftturbiner og solcellepaneler til å dekke en fotballbane, ifølge estimatene til Greenpeace.

Rike land, som tidligere brukte Kina som en unnskyldning for sin egen passivitet, ser at landet nå forbigår dem i å bli en global klimaleder, også fra et økonomisk perspektiv.

Populært