Asia-forsker: – Faren for krig har ikke vært større siden 1994

– Nord-Korea vil fortsette å bygge opp sitt arsenal av atomvåpen, både i kvalitet og kvantitet. Vi er klare til å gå til krig dersom det er det USA vil, sier viseutenriksminister Hang Song-ryol i et intervju med Associated Press i Pyongyang fredag.

Samtidig understreket han at landet gjennomfører en atomtest «når det passer dem».

Tirsdag skrev USAs president, Donald Trump, at Nord-Korea er ute etter bråk.

Samtidig skriver NBC at USA vil gå til angrep om det blir fastslått at Nord-Korea vil gjennomføre en ny atomprøvesprengning, sier kilder i amerikansk etterretning til NBC News.

Situasjonen mellom Nord-Korea og USA har blusset opp frykten for en ny storkrig.

Fredag ettermiddag varsler den nordkoreanske hæren en «nådeløs respons» på enhver amerikansk provokasjon, melder AFP.

Bakgrunn: Nord-Korea: – Vi er klare til å gå til krig

Forsker: – Fare for krig ikke vært større siden 1994

Men hva er egentlig sjansene for at USA eller Nord-Korea går til skrittet å gjennomføre militære angrep? ABC Nyheter har snakket med Asia-forsker ved Institutt for fredsforskning (PRIO), Stein Tønnesson.

– Er det nå slik at vi er på randen av en krig?

– Ja, jeg frykter det. Faren for en militær krig har ikke vært større enn i 1994, sier Tønnesson til ABC Nyheter.

– I 1994 var det en akutt krise da man hadde oppdaget Nord-Koreas atomprogram. USA gjorde klar til å slå klart militært, men så reiste tidligere president Carter til Pyongyang og forhandlet med Kim Il-sung, bestefaren til den nåværende lederen. De ble enige om en avtale der Nord-Korea skulle stoppe sitt atomprogram. Den avtalen holdt en stund, sier PRIO-forskeren.

Frykter morgendagen

Nordkoreanske myndigheter har varslet at et «stort og viktig» arrangement er nært forestående. Det er ukjent om det er knyttet til 105-årsmarkeringen av den tidligere lederen Kim Il-sung på lørdag.

Amerikanske embetsmenn sier utsagnet peker mot en test som kan komme allerede i helgen. Torsdag meldte overvåkings- og analysegruppen 38 North at Nord-Korea har gjort klart testområdet Punggye-ri til en atomprøvesprengning

Tønnesson frykter at Nord-Korea lørdag, i forbindelse med markeringen, vil gjennomføre en atomspregning som vil provosere amerikanerne.

– Jeg satser på å ta et første lettelsen sukk i morgen hvis det ikke blir noen atomprøvesprenging. Også kommer jeg til å trekke et enda større lettelsens sukk 9. mai når Sør-Korea har hatt sitt presidentvalg, sier Tønnesson.

– Trump har det travelt

9. mai er det presidentvalg i Sør-Korea. Det gjør at Trump har det travelt, ifølge Tønnesson.

– Trump har egentlig bare denne måneden. Denne måneden vet Trump at han har støtte i Sør-Korea. Den sørkoreanske regjeringen ledes av Hwang Kyo-ahn, og han tilhører den konservative fløyen med tette bånd til amerikanerne.

Etter 9. mai er det usikkert om Trump vil få den samme støtten i et eventuelt angrep, forklarer Tønnesson.

USAs utenriksminister Rex Tillerson og den nåværende presidenten i Sør-Korea Hwang Kyo-ahn. Foto: Jeon Heon-kyun / Pool / EPA

– Jeg så i går også en paneldebatt mellom de fem ledende partilederne i Sør-Korea, hvor de svarte på hvordan de ville reagere hvis USA truer med et millitært angrep på Nord-Korea. Tre av dem sa de ville gjøre det de kunne for å overbevise USA om å ikke gjøre det, én sa han ville koordinere sammen med USA og den femte var mer uklar. Det gjør at det er svært sannsynelig at vi får en liberal president som ikke ønsker krig med Nord-Korea. Altså "solskinnspolitikken" med et håp om at Nord-Korea skal reformere seg. Da blir det svært vanskelig for USA å gjennomføre et angrep på Nord-Korea.

Grunnet usikkerheten rundt et amerikansk samarbeid med Sør-Korea etter 9. mai gjør sjansene for krig høyere i dag, forklarer Tønnesson.

– Risikoen for krig vil vesentlig reduseres inn i mai, men den øker sjansene for en krig i mai. Jeg antar at Trumps mål er å kunne vise verden og sin egen befolkning styrke, at han er en tøff forhandler. Når du pisker opp stemningen på denne måten øker det sjansene for at du må gjennomføre det du truer med hvis den andre parten ikke bøyer av, så derfor kan det hende vi får se et amerikansk angrep på Nord-Korea.

– Hadde også skjedd med Clinton

– Hva er det som gjør situasjonen så anspent nå?

– Det første jeg må si er at dette hadde skjedd uansett hvem som hadde blitt president i USA. Hadde Clinton vunnet valget så hadde hun også kjørt hardt mot Nord-Korea, og det forberedte også hennes rådgivere seg på under valgkampen. Det som har drevet frem dette er Nord-Koreas intense program for å overbevise verden for at de har atomvåpen, og derfor kan avskrekke. Det er Kim Jong Uns store prosjekt, å gjøre Nord-Korea til en makt som andre vet er en atommakt og derfor ikke tør å angripe, sier Tønnesson.

Det prosjektet ble kraftig intensivert i fjor gjennom for første gang å gjennomføre to atomsprengninger samme år, og gjennomføre flere raketttester, forklarer forskeren.

Hittil i år har Nord-Korea foretatt seks oppskytninger av raketter.

– Trump gambler

– Det andre faktoren som fører til krisen er Trump. Det ville vært en krise med Clinton også, men Trump har en egen stil. Han kobler dette så tett til sitt press på Kina, sier Tønnesson og viser til Trumps tilbud til Kina.

Denne uken twitret at han lover Kina bedre handelsavtale hvis de hjelper til med Nord-Korea.

– Trump kobler et sikkerhetspolitikkproblem med et handelsproblem, så det er en form for hard forhandling ved hjelp av Twitter. Det han gambler på er at presset med hangarskipet skal lage en krisesituasjon, slik at Kina presser Nord-Korea til å fryse sitt atomprogram eller i hvert fall ikke utfører flere atomprøvesprengninger. Jeg vil tippe på at det nå foregår intense forhandlinger med nordkoreanske utsendinger slik at de får til en avtale lik den i 1994, spår Tønnesson.

– Hva er det som tyder på at vi ikke får se et angrep?

– Den absolutt viktigste faktoren er den store riskoen. Nord-Korea har ingen interesse av å sette igang en krig, det eneste de kan få til er enorme ødeleggelser i krigens åpningsfase. Med en krig vil Nord-Koreas regime falle og det er det siste Kim Jong-un ønsker, sier Tønnesson og fortsetter:

– Nord-Korea går ikke til angrep på eget initiativ, ønsket til landet er avskrekking. Han ønsker at verden uformelt skal godta at Nord-Korea er en atommakt. Risikoen på andre siden er det som har holdt Amerika tilbake i alle år. Nord-Korea har disse enorme mengdene med artilleri i kort avstand fra Seoul (hovedstaden i Sør-Korea journ. anm). I en krig vil Nord-Korea bruke dette artilleriet og få til enorme ødeleggelser.

USAs eneste mulighet til å unngå motangrep ved et eventuelt angrep tror Tønnesson er å ta Pyongyang:

– En mulighet er at de bare ødelegger Pyongyang og at ledelsen drepes gjennom et plutselig angrep og at man da gambler på at den sentraliserte kommandostrukturen i Nord-Korea skal gjøre at det ikke kommer noen motangrep. På lavere nivåer har de ingen autoritet til å ta den type beslutninger og da kollapser Nord-Korea. Da må hærstyrkene til USA rykke inn og overvinne eventuell lokal motstand. Da er det likevel risiko for at det ikke lykkes og at Nord-Korea avfyrer atomvåpen og dessuten setter i gang en voldsom bombing av Seoul og da kan vi snakke om tap av millioner av menneskeliv, sier PRIO-forskeren.

Les også: Amerikansk marinefartøy på vei mot Nord-Korea

SE VIDEO: – USA vurdere millitære tiltak mot Nord-Korea