Tidligere statsminister Kåre Willoch på Høyres landsmøte fredag. Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix
Willochs melding til NATO:– Urealistisk å tro at Russland vil gi opp Krim
– Antydningene fra NATO om at Ukraina kunne bli medlem, var innledningen til en helt overflødig skjerping av motsetningene mellom Russland og Vesten, sier Kåre Willoch (88) til VG.
Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Artikkelen fortsetter under annonsen
Ukrainske soldater bak hovedporten til militærbasen i Perevalne på Krim-halvøya 20. mars 2014. Pro-russisk milits holder vakt utenfor. Foto: Vadim Ghirda / AP
Willoch var Norges statsminister i flere regjeringer mellom 1981 og 1986. I dag sier Willoch at han ikke ser «noen direkte uttrykk for at Russland er blitt så mye farligere».
– Jeg kan ikke se noen realisme bak forventingene om at Krim skal komme tilbake til Ukraina, sier Willoch til VG etter sin tale på Høyres landsmøte fredag.
Les også: Nato og Russland i samtaler
– Straffetiltakene virker ikke
Russlands annektering av den ukrainske Krim-halvøya i mars 2014 har forsuret forholdet mellom Vesten og Russland.
Ukrainas russiskstøttede president ble avsatt i februar samme år. Norge sluttet seg til sanksjonene EU innførte som en reaksjon på den russiske innblandingen i Ukraina.
Willoch tror ikke det er realistisk at Russland vil trekke seg ut av Krim på grunn av de vestlige sanksjonene.
– Når man innfører straffetiltak, tenker man ikke alltid grundig igjennom hvordan man skal komme ut av det, sier han til avisen.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenSanksjonene rammer blant annet finansnæringen, energisektoren og forsvarssektoren, og all handel med Krim-halvøya.
Russiske marinefartøy og -helikopter under en øvelse utenfor kysten av Krim-halvøya i september 2016. Foto: Pavel Golovkin / AP
– Hele Europa vil få det bedre hvis Russland får det bedre økonomisk, konkluderer Willoch.
Les også: Finland høyner krigsberedskapen
Én million på flukt
Den væpnede konflikten i Øst-Ukraina begynte i midten av april 2014, da prorussiske separatister gjorde opprør. Russland har blitt anklaget for å støtte disse gruppene militært. Nær 10.000 mennesker er drept og omkring én million drevet på flukt.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenNato har også styrket sitt nærvær hos allierte i Øst-Europa som følge av konflikten i Ukraina, og Russlands opptreden.
Trump og Russland
USAs president Donald Trump har ytret ønske om et bedre forhold til Russland, og mange europeiske ledere avventer hvordan han vil stille seg til sanksjonene.
Les også: Trump til Russland: – Gi Krim-halvøya tilbake
Artikkelen fortsetter under annonsenTrumps regjering har også markert seg med krav om at andre Nato-medlemmer må gjøre mer for å nå alliansens mål om å bruke minst 2 prosent av BNP på forsvar. Willoch uttrykker i dag «stor forståelse» for dette kravet.
Ukraina ber FN-domstol gripe inn overfor Russland
