Meny

New York Times:

– Trump arvet Obamas «hemmelige cyber-krig» mot Nord-Korea

Nord-Koreas offisielle nyhetsbyrå offentliggjorde dette bildet fra en oppskytning av bakke-til-bakke missilet Pukguksong-2 12. februar i år. Ballistisk mellomdistanse-missil. Prøveoppskytningen skal ifølge nordkoreanske myndigheter ha vært vellykket. Foto: Str / AFP

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

For tre år siden ga USAs daværende president ordre om å intensivere dataangrepene mot Nord-Koreas rakettprogram.

Målet var å sabotere prøveoppskytningene før eller i det samme nordkoreanerne trykket på startknappen, skrev New York Times lørdag. Motangrepet begynner før rakettene i det hele tatt når oppskytningsrampen.

Avisens gransking er basert på intervjuer med tjenestepersoner fra både Obama og Trumps regjeringer, samt gjennomgang av en rekke åpne kilder.

USAs forrige president Barack Obama ser mot Nord-Korea fra en observasjonspost i den demilitariserte sonen mellom Nord og Sør 25. mars 2012. Foto: Pablo Martinez Monsivais / AP

Sent søndag kveld gjennomførte Nord-Korea en rakettoppskytning med fire missiler, hvorav tre falt ned i internasjonalt farvann, men innen Japans økonomiske sone. Det er den andre rakettprøven i løpet av Donald Trumps korte tid som president i USA.

Les også: Japan: Trusselen fra Nord-Korea er på et nytt nivå

Rakettene eksploderte

Kort tid etter at Obama ga ordren i 2014 begynte flere av Nord-Koreas militære raketter å eksplodere, fare av kurs, oppløses i lufta eller styrte. De fleste av avisens kilder hevder at Obamas «hemmelige datakrig» sto bak flere av de mislykkede nordkoreanske oppskytningene, selv om enkelte kan ha vært rene uhell i utprøvingen av ny teknologi.

I fjor klarte Nord-Korea uansett å gjennomføre to atomprøvesprengninger og cirka 20 rakettoppskytninger, hvorav tre mellomdistanseraketter. I sin nyttårstale hevdet landets leder Kim Jong-un at landet er «i sluttfasen av forberedelser til utprøving av interkontinentale missiler».

Nord-Koreas leder Kim Jong-un i arkivfoto fra mai 2016. Den irregulære atommakten skjøt søndag (norsk tid) opp fire mellomdistanseraketter, der tre landet innen Japans økonomiske sone i internasjonalt farvann. Foto: Ed Jones / AFP

Den store frykten i USA er at Nord-Korea både skal klare å utvikle interkontinentale ballistiske missiler (ICBM), og teknologi for å montere atomstridshoder på disse. Men først må et fungerende ICBM utvikles og testes.

– Ingen av oppskytningene vi har sett hittil later til å være interkontinentale missiler. Dersom Nord-Korea skulle klare å utvikle slike raketter vil flere land være truet på en helt annen måte, og det vil endre dynamikken i regionen, sa oberstløytnant Palle Ydstebø til ABC Nyheter tidligere mandag. Han er sjef for seksjon for militærstrategi og doktrine ved Forsvarets stabsskole. Les hele intervjuet her: Kan Nord-Koreas raketter nå Europa og USA?

– Obama advarte Trump

Satellittfoto fra 2012 viser basen Punggye-ri i Nord-Korea, som har blitt brukt til atomprøvesprengninger. Foto: Uncredited / AP

Tilhengere av Obamas program mener de målrettede dataangrepene har gitt USA et fortrinn, og utsatt en direkte nordkoreansk atomtrussel mot amerikanske byer med flere år.

Andre er skeptiske til Obamas tilnærming, ifølge New York Times’ lørdagsartikkel. Produksjonsfeil, sabotasje og ren inkompetanse kan også føre til tekniske svikt av typen man har observert.

«USA har fremdeles ikke kapasitet til å sabotere de nordkoreanske atom- og rakettprogrammene effektivt», er avisens konklusjon. Da Obama troppet av skal han ha advart Trump direkte om at disse truslene «sannsynligvis ville være blant de mest presserende problemene han ville stå overfor».

Det knytter seg stor usikkerhet til hvor langs nordkoreanske missiler kan nå. Landet har klart å sende en satellitt ut i bane, og interkontinentale ballistiske missil for avlevering av atomvåpen bruker tilsvarende raketteknologi.

Grafikk fra New York Times (merk: det hefter betydelig tvil ved om Nord-Korea besitter teknologien til å utstyre interkontinentale missiler med atomstridshoder, og ved om landet i det hele tatt har slik fungerende raketteknologi):

Beslutningen om å intensivere datakrigføringen mot Nord-Korea tidlig i 2014 kom etter Obamas store bekymring om hvorvidt tradisjonelle anti-rakettsystemer faktisk ville være i stand til å forsvare det kontinentale USA mot angrep. Tester av avskjæringssystemer i Alaska og California hadde en feilmargin på hele 56 prosent, skriver avisen.

Nordkoreansk soldat holder vakt foran Unha-3-rakett før oppskytning i april 2012. Foto: David Guttenfelder / AP

I fjor høst meldte flere medier at Kim hadde beordret en undersøkelse av eventuell amerikansk sabotasje, og de siste ukene har flere høytstående tjenestemenn på sikkerhetsfeltet blitt henrettet.

Tilnærmingen minner noe om den amerikanske og israelske Stuxnet-sabotasjen av det iranske atomprogrammet, der en «dataorm» ble tatt i bruk. Målene i Nord-Korea er mer utfordrende.

Les også: Norsk cyber-general skryter av USAs dataangrep mot Iran (intervju fra 2013)

Nord-Koreas «elektroniske arsenal»

Håndfast etterretning om hvor både det nordkoreanske lederskapet og rakettene befinner seg til enhver tid er svært krevende. Rakettene skytes opp fra ulike steder, og flyttes på mobile ramper. Risikoen for å utløse ny, åpen krig på halvøya er også skyhøy.

Japans statsminister Shinzo Abe og USAs president Donald Trump etter et møte mellom de to i Florida 11. februar. Foto: Carlos Barria / Reuters

Nord-Korea har også utviklet sitt elektroniske arsenal. I februar i år advarte en rapport om at Nord-Korea kan komme til å oppnå kapasiteten til å slå ut det amerikanske strømnettet.

Kim Jong-un drømmer om å besitte både atomvåpen og raketteknologien til å nå regimets fiender. Foreløpig har Nord-Korea ett av to. I september 2016 gjennomførte Nord-Korea en atomprøvesprengning som var dobbelt så kraftig som Hiroshima-bomben over Japan i 1945.

Det er også en risiko for å gi det strategiske kappløpet mot atom-stormakter som Kina og Russland en ny omdreining ved å åpne for datasabotasje av dette slaget, bemerker NY Times.

Trumps rådgivere har uttalt at «alle alternativ er på bordet», inkludert militære forkjøpsangrep eller utplasseringen av taktiske atomvåpen i Sør-Korea. Slike våpen ble trukket tilbake for cirka 25 år siden, og en ny utplassering vil eskalere våpenkappløpet på halvøya.

Trump tvitret om konflikten blant annet 3. januar i år, før han ble tatt i ed som USAs president:

New York Times begynte sin undersøkelse i fjor vår. Visse sensitive opplysninger har blitt holdt tilbake i samråd med amerikanske myndigheter, opplyser avisen.

Populært