– Tester USA fra første minutt

Israel og USA

Det nære forholdet mellom USA og Israel går helt tilbake til president Harry S. Truman.

– USA anerkjente Israel bare elleve minutter etter at staten ble proklamert i 1948. Forholdet har gått i bølger, men fra Kennedy og utover har det vært et «special relationship», sier Heian-Engdal.

FN vedtok høsten 1947 en plan for deling av Palestina i én arabisk og én jødisk stat, med et område rundt Jerusalem under internasjonal kontroll. Planen ble akseptert av ledelsen i sionistbevegelsen, men møtt med arabisk motstand.

14. mai 1948 erklærte sionistlederen David Ben-Gurion opprettelsen av staten Israel, og kom dermed FNs totstatsløsning i forkjøpet. Dette, og den arabiske motstanden mot FN-planen, førte til at den arabiske statsdannelsen ikke ble virkeliggjort, oppsummerer SNL.no.

Israel har utkjempet fire kriger om sin eksistens mot arabiske nabostater; i 1948, 1956, 1967 og 1973.

– I USA har det vært en dragkamp mellom dem som har ønsket å pleie det nære forholdet til Israel for enhver pris, og dem som mener at et slikt ukritisk forhold er skadelig for amerikanske interesser ellers i regionen, avslutter Heian-Engdal.

Etter åtte år med kjølig forhold til Obama-regjeringen har Israels statsminister Benjamin Netanyahu grunn til optimisme. Signaler fra den nye amerikanske regjeringen tyder på vilje til å flytte USAs ambassade fra Tel Aviv til Jerusalem, en brennbar symbolsak. Også en rekke andre utspill bærer bud om ny Israel-politikk i Washington.

Siden Israel annekterte Jerusalem i 1967 har USA hatt sin ambassade i Tel Aviv. Det finnes et kongressvedtak fra 1995 som går inn for flytting av ambassaden til Jerusalem, men hver eneste president har lagt ned veto mot dette.

– Trumps klare beskjed ved innsettingstalen var at det fra nå skal være «America First». Dette rimer imidlertid dårlig med å flytte den amerikanske ambassaden. Det har USA lite å vinne på, sier seniorforsker ved fredsforskningsinsituttet Prio, Marte Heian-Engdal, til ABC Nyheter.

– Amerikanske regjeringer har, uavhengig av parti, vært bekymret for hvilke konsekvenser en slik flytting vil medføre i regionen. En ting er hva palestinerne gjør, om det for eksempel vil komme en voldelig respons, sier forskeren.

Les også: Trump inviterte Netanyahu til Det hvite hus

Desperat terror

8. januar kjørte en palestiner fra Øst-Jerusalem inn i en gruppe israelske soldater, ikke langt fra Gamlebyen. Fire soldater døde før angriperen ble skutt og drept. Flere hundre palestinere har gjennomført tilsvarende angrep siden september 2015, melder The Economist.

– Men kanskje viktigere enn de palestinske reaksjonene på eventuell flytting av ambassaden er resten av regionens respons. Spørsmålet om Jerusalem og byens fremtidige status er viktig for samtlige muslimske land.

Palestinerne ønsker Øst-Jerusalem som fremtidig palestinsk hovedstad, men Jerusalem som hellig by er viktig for hele den muslimske verden, inkludert presteregimet i Iran. Amerikanere driver forretninger og har interesser i store deler av Midtøsten.

– En eventuell endring i amerikansk politikk kan gjøre amerikanske mål, interesser og diplomater i regionen mer utsatt. Man har tidligere vært redd for å provosere en hel muslimsk verden, og få en situasjon som kanskje kan ligne reaksjonene mot karikaturtegningene i Jyllands-Posten, selv om dette antakelig vil være mye mer antennelig, sier Prio-forskeren.

Les også: Abbas tror ikke USA vil flytte ambassaden

Annektering

Marte Heian-Engdal mener en eventuell ambassade-flytting vil undergrave det som har vært rådende amerikansk politikk siden 1967; Jerusalem-spørsmålet er noe det skal forhandles om, og at man ikke kan annektere territorier okkupert i krig.

Ingen av de drøyt 80 landene som i dag har ambassade i Israel, har lagt denne til Jerusalem.

– Jeg vil tro en forsvarsminister som James Mattis som må tenke på det store bildet kan mene dette er en uklok politikk. David Friedman, som Trump har pekt på som ny amerikansk ambassadør i Israel, later ikke til å ha slike kvaler.

Trumps valg av Friedman har allerede sendt et sterkt signal. Forretningsadvokaten har ingen diplomatisk erfaring, og mener Israel har lovmessig rett til å annektere Vestbredden.

Trump har uttalt at hans svigersønn, Jared Kushner, skal mekle fred i området. Kushner-familien driver en stiftelse som har donert titusener av dollar til jødiske bosetninger på Vestbredden.

Les også: Amerikansk vedtak om reprimande til FN

Uthuler «tostatsløsningen»

Tross internasjonal motstand, godkjente Israel tirsdag 2.500 nye boenheter på den okkuperte Vestbredden. Hundre av disse boenhetene er ifølge Washington Post ment for Beit El, en radikal bosetning som har mottatt økonomisk støtte av både Friedman og Kushner.

FN har flere ganger slått fast at bosetningene er et brudd på folkeretten, og krevd øyeblikkelig byggestans, senest i en resolusjon i Sikkerhetsrådet 23. desember i fjor.

Søndag godkjente byrådet i Jerusalem 566 nye boenheter i Øst-Jerusalem. Dette er området palestinerne ønsker som hovedstad for en fremtidig palestinsk stat, noe som gjør USAs varslede ambassadeflytting såvidt kontroversiell. Israel betrakter også Jerusalem som landets rettmessige hovedstad.

– Med annonseringen av nye bosetninger ser vi at den nye amerikanske regjeringen blir testet fra første minutt, sier Heian-Engdal.

Hverken Trumps talsmann Sean Spicer eller kommende utenriksminister Rex Tillerson ville kommentere den nye byggeaktiviteten tirsdag.

En tostatsløsning for israelerne og palestinerne har vært en hjørnestein i Midtøsten-politikken til tidligere regjeringer i USA, både demokratiske og republikanske.

– Tostatsløsningen er den eneste som gir Israel mulighet til å fortsette å være både jødisk og demokratisk. Bekymringen dreier seg både om innskrenkingen av palestinske rettigheter og om retningen for det israelske samfunnet. Hvis utviklingen fortsetter i retning full annektering av Vestbredden, vil Israel i praksis ha et helt folk innenfor sine grenser som vil bli annenrangs statsborgere, mener forskeren.

Israels okkupasjon av Vestbredden er inne i sitt 50. år. Områdene av Vestbredden som fremdeles er under palestinsk styre regjeres av det Fatah, mens Gazastripen styres av islamistbevegelsen Hamas.

Les også: Israelsk lovforslag for å utestenge kritikere

Frykter Iran som atommakt

Formålet med den multilaterale atomavtalen Iran gikk med på i 2015 er å begrense Irans atomprogram og forhindre at landet utvikler kjernefysiske våpen i bytte mot opphevelse av sanksjonsregimet mot landet.

– Antakelig er Iran-avtalen minst like viktig for Netanyahu som bosetningene i forholdet til Trump, sier Heian-Engdal.

Selv om den ikke har vært problemfri er gjennomføringen av avtalen godt i gang.

– Man finner sikkert ingen i USA som mener Iran-avtalen var perfekt, men den var god nok og ga tilstrekkelig med hinder for en eventuell iransk atombombe.

Les også: Netanyahu vil diskutere trusselen fra Iran

Siden avtalen trådte i kraft har FNs våpeninspektører ved seks anledninger bekreftet at Iran oppfyller sine forpliktelser, melder Foreign Affairs.

Israel-venn blir CIA-sjef

Mike Pompeo, Trumps kanditat til toppjobben i CIA, har lenge vært en markant tilhenger av den israelske regjeringen, og har ytret seg kritisk mot Iran-avtalen.

– Netanyahu ønsker en "bedre" avtale, men har tidligere også gått langt i å uttrykke ønske om å bombe iranske mål, noe hans egen militær- og etterretningsledelse har frarådet. Deres vurdering er også at avtalen reduserer Irans evne til å utvikle atomvåpen, sier Heian-Engdal til ABC Nyheter.

Det er alminnelig antatt at Israel selv har atomvåpen, men landet har aldri bekreftet eller avvist dette offisielt.

Les også: Vanunu dømt enda en gang

Bosetninger og atomavtaler til side; israelske medier og samfunn har den siste måneden vært minst like opptatt av kriminaletterforskningen mot Netanyahu, som har blitt avhørt flere ganger på grunn av korrupsjonsmistanker.

Les også:

Netanyahu avhøres i korrupsjonssak

Israel og Palestina avkreves svar om tostatsløsning