Storbritannia har vedtatt «ekstrem» overvåkningslov:
– Overvåkningsloven passer bedre i et diktatur enn i et demokrati

Forrige uke vedtok britiske politikere å innføre en lov som gir sikkerhetsmyndighetene en rekke verktøy for å overvåke innbyggerne. En lov uten sidestykke i noe annet land i Vest-Europa eller USA, skriver The Guardian.

Lovens som offisielt heter Investigatory Powers Bill, men gjerne kalles for Snooper's Charter (spionens lov), møtte lite motstand i parlamentet, skriver avisa videre.

Ifølge Open Rights Group, en organisasjon som jobber for retten til privatliv og ytringsfrihet på nett, har Storbritannia nå vedtatt en overvåkningslov som passer bedre i et diktatur enn i et demokrati.

– Staten har nå større anledning til å overvåke sine borgere enn noen gang tidligere, uavhengig av om de er mistenkt for kriminell aktivitet eller ikke, sier organisasjonens direktør Jim Killock til The Guardian.

Overvåkningsvarsler Edward Snowden tok til Twitter med et lignende budskap da nyheten ble kjent. Han mener Storbritannia har åpnet for den mest ekstreme overvåkningen i et vestlig demokrati.

Les også: Snowden: – Overvåking større sak enn Trump

Må lagre all surfehistorikk

Loven tvinger blant annet internettilbyderne i Storbritannia å lagre all surfehistorikk i ett år, skriver The Independent.

Dataene skal gjøre det enklere for politi og etterretning å etterforske kriminalitet.

Loven gir også myndighetene adgang til å hacke datamaskiner og annet elektronisk utstyr til folk som befinner seg i Storbritannia.

Selskaper som Apple og Twitter har kjempet mot lovforslaget, skriver The Independent. Også representanter fra FN har advart sterkt mot loven.

Les også: Anundsen vil gi politiet økt adgang til overvåking

– Veldig bekymret

Ifølge nettstedet ZDnet var det statsminister Theresa May, daværende innenriksminister, som introduserte lovforslaget i 2012. Etter at lovforslaget først ble stoppet, lyktes det henne altså å få en bearbeidet utgave av loven vedtatt fire år senere.

– Jeg blir veldig bekymret. Dette er veldig sterke verktøy for de som ønsker å fotfølge enkelte individer. Det eneste som står mellom den komplette forfølgelse i dette tilfelle er de kapabilitetene som bygges opp som politiske hindre, sier nestleder Bjørn Remseth i den elektroniske borgerrettsorganisasjon Elektronisk Forpost Norge (EFN) til Digi.no.

Masseovervåkingen deles i tre hovedkategorier, skriver nettstedet:

Saker der rikets sikkerhet står på spill, for å avverge eller spore alvorlig kriminalitet og for å sikre Storbritannia god økonomisk helse.

Remseth er bekymret fordi Norge har sett Storbritannia som et foregangsland.

– Motgiften mot at dette skal kunne få fortsette er å sette foten ned og fortelle myndighetene at de bryter privatlivets fred. Denne utviklingen kommer bare til å fortsette, sier EFN-nestlederen til Digi.no.

Les også: E-sjefen vil ha frie tøyler til å overvåke all datatrafikk