OPP MED KJØTT: Kjøttforbruket i verden skal opp kommende tiår, men fordelingen blir svært så skjev, skriver FAO og OECD. Fto: Colourbox.com
Årets landbruksanalyse fra FAO og OECD:I 2025 skal vi rike spise 67,9 kilo kjøtt hver, fattige afrikanere 11,3
Dårligere økonomiske utsikter gjør at etterspørselen etter mat ikke vil vokse så fort som antall innbyggere i fattige land.
Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Artikkelen fortsetter under annonsen
I 2025 vil vi som bor i rike land, forbruke seks ganger så mye kjøtt per person, som afrikanere sør for Sahara.
Det går frem av den årlige landbruksanalysen fra organisasjonene OECD og FNs landbruks- og matvareorganisasjon FAO, Food and agricultural outlook 2016-2025.
I i-land vil vi gjennomsnittlig spise 69,7 kilo kjøtt hver. I Afrika sør for Sahara ventes forbruket å bli 11,3 kilo, mens innbyggere i u-land for øvrig vil fortære 32 kilo. Til sammenlikning handler vi nordmenn per i dag inn 76 kilo kjøttvarer ifølge Helsedirektoratet.
Stadig flere å mette i de fattigste landene
Veksten i etterspørsel etter korn, grønnsaker og kjøtt vil ikke vokse så fort i tiåret foran oss, som det verden har opplevd til nå, trass i at antallet jordboere ventes å vokse fra 7,4 milliarder i 2016, til 8,1 i i 2025.
Dermed ser FAO og OECD slutt på en periode med sterkt stigende priser på landbruksvarer. Unntaket er kjøtt og fôrråvarer som soya.
Det skyldes at inntektsutviklingen i fattige og fremvoksende land ikke blir så god lenger.
95 prosent av veksten i verdens befolkning, vil komme i utviklingsland. Veksten i antall mennesker i u-land vil fra 2005 til 2025 tilsvare den samlede befolkningen i den utviklede delen av verden.
Og raskest vil befolkningsøkningen skje i den aller fattigste regionen i verden; Afrika sør for Sahara.
En tydelig trend er at forbruket av meierivarer i u-land vil øke med hele 21 prosent frem mot 2025. Det ventes også sterk vekst i Russland, i og med at rapporten regner med at handelsrestriksjnene oppheves i 2017.
Les også: Vi importerte landbruksvarer for 59 milliarder kroner i 2015
Handel i saktere fart
Norge og andre land som importerer store deler av sitt forbruk av landbruksvarer, er og forblir avhengige av relativt få land som har overflod av naturressurser, står for en stor del av verdenshandelen og vil bli mer avgjørende for matsikkerheten i verden.
Og landbrukshandelen ventes å vokse i halvparten av takten den har gjort i foregående tiår.
Rapporten observerer at tilgangen av varer til verdensmarkedet begrenses av politikk for å sikre selvforsyning i eksportland.
Les også: Laksenæringen importerer nå mer enn de eksporterer
