Verden reagerer på kongens død

Hans Majestet Kongen har i flere tiår vært selve symbolet på kongeriket Norge.

Da meldingen om hans bortgang kom, gikk nyheten raskt verden rundt.

Fra Europas største aviser til internasjonale nyhetskanaler blir kong Haralds liv, lange regjeringstid og hans folkelighet trukket fram.

Nyheten om kong Haralds død har på kort tid nådd medier over store deler av verden.

Kongen sovnet stille inn på Rikshospitalet fredag morgen klokken 06.35, 89 år gammel, opplyser Kongehuset. Han hadde da sittet på den norske tronen siden 1991.

I internasjonale medier går særlig tre beskrivelser igjen: Harald var folkelig, han moderniserte monarkiet – og han klarte å beholde en sterk personlig popularitet selv mens kongefamilien rundt ham ble rammet av flere kontroverser.

Sverige "Verden sørger"

Hos naboene i Sverige kom nyheten raskt.

Svensk Damtidning åpner sin dekning med ordene «Världen har sorg» – «verden sørger» – og skriver om kongens siste dager og familiens samling rundt ham på Rikshospitalet.

Aftonbladet sendte samtidig dødsbudskapet direkte ut som toppnyhet fredag morgen: «Norska kungen är död».

Frankrike: «Norges elskede konge»

I Frankrike er tonen varm.

Le Monde omtaler Harald som «Norway's beloved king» – Norges elskede konge – og trekker fram hans beskjedenhet, jordnære stil og evne til å møte nordmenn i vanskelige øyeblikk. Avisen vier særlig plass til kongens rolle etter terrorangrepene 22. juli 2011 og hans budskap om toleranse og inkludering.

Den franske TV-kanalen TF1 beskriver ham på sin side som et diskret statsoverhode og en kjærlig familiefar som var med på å modernisere monarkiet og bryte med gamle kongelige koder.

Britene peker på det som kommer

I Storbritannia er blikket allerede i større grad rettet mot tiden etter Harald.

The Guardian har valgt den skarpeste vinklingen. Avisen skriver at kongens død etterlater et «stormfullt tronskifte», og trekker fram Mette-Marits tidligere kontakt med Jeffrey Epstein og Marius Borg Høibys straffesak som en del av bakteppet den nye kongen må forholde seg til.

Samtidig understreker The Times at Harald selv var svært respektert og ble kjent som en forkjemper for samhold og et mer inkluderende Norge.

Det samme skillet går igjen hos flere europeiske medier: Hyllesten av Harald står side om side med spørsmål om hvordan monarkiet vil klare seg uten ham.

Tyskland – en ny æra

Tyske BILD skriver at Harald gjennom mer enn tre tiår klarte å tre ut av skyggen til sin svært populære far, kong Olav.

Han moderniserte monarkiet forsiktig og ble av mange nordmenn sett på som en «moralsk autoritet», skriver kanalen. Haralds egen popularitet overlevde også de siste årenes skandaler rundt kongefamilien.

«Nå begynner en ny æra i Norge», konstaterer n-tv.

I Italia går La Repubblica enda mer tabloid til verks. Avisen omtaler Harald som «rekordenes konge», men skriver samtidig at Norge nå må se framover mot framtiden til et mer sårbart monarki.

USA: Kongen som moderniserte Norge

På den andre siden av Atlanteren legger Associated Press stor vekt på Haralds livshistorie.

Nyhetsbyrået trekker fram at han som liten måtte flykte fra den tyske okkupasjonen og tilbrakte deler av andre verdenskrig i USA. Senere ble han kongen som moderniserte kongehuset og gjorde monarkiet mer folkelig og inkluderende.

AP trekker også fram Haralds støtte til religiøs toleranse og homofiles rettigheter – og hans rolle som samlende skikkelse etter nasjonale tragedier.

Amerikanske People beskriver på lignende vis kongen som både inkluderende og jordnær, og trekker fram kjærlighetshistorien med Sonja Haraldsen og kampen for å få gifte seg med en kvinne uten kongelig bakgrunn.

Brasil: «Reformkongen»

Også i Sør-Amerika har dødsfallet nådd førstesidene.

Brasilianske Folha de S.Paulo omtaler Harald som en konge som var «adepto de reformas» – tilhenger av reformer.

Avisen skriver at han gjennom mer enn tre tiår på tronen utviklet seg til en svært populær konge, og trekker fram både karismaen, toleransen og evnen til å være til stede når landet var i krise. Også Folha trekker fram 22. juli som et sentralt øyeblikk i kongens regjeringstid.

Fra India til Nigeria

Nyheten har også raskt nådd Asia.

Times of India skriver at Haralds død markerer slutten på en betydningsfull epoke i norsk kongehistorie etter mer enn tre tiår på tronen.

I Afrika har blant andre nigerianske Channels Television dødsfallet høyt på nyhetsagendaen. Kanalen vier stor plass til folkesorgen i Oslo – menneskene som strømmer til Slottet, blomstene og flagget som er senket på halv stang.

En ung kvinne ved Slottet beskriver Harald overfor nyhetskanalen som en «veldig stødig og varm konge», og som en person som samlet nordmenn.

Fra Paris til São Paulo er bildet dermed påfallende likt: Kong Harald blir husket som monarken som gjorde avstanden mellom Slottet og folket mindre.

Men flere av de utenlandske mediene stiller allerede det samme spørsmålet:

Hva skjer med det norske monarkiet nå som mannen som i flere tiår var dets mest populære skikkelse, er borte?