Venezuelas opposisjon våger seg fram – og mediene viser tenner

Andrés Velásquez tok ikke sjansen på å bli nok en politisk fange etter presidentvalget i 2024 som opposisjonen mener de vant.

Velásquez, en tidligere guvernør som drev valgkamp over hele landet for Maduros utfordrer, lot skjegget gro, sendte barna sine i eksil og unngikk steder der han risikerte pågripelse.

Men etter Maduros fall har han tatt sjansen på å stå fram offentlig, selv om Maduros regime fortsatt sitter med makten.

Han dukket først opp med sitt nye utseende i en video 19. januar der han støttet fjerningen av Maduro og uttrykte håp om demokratiske valg.

Mister frykten

Noen dager senere stakk han hodet enda lenger fram i en kort video utenfor det beryktede Helicoide-fengselet, der han krevde at politiske fanger blir løslatt.

– Vi må demontere hele statens undertrykkingsapparat. Venezuela skal bli fritt, sa han i videoen.

Velásquez er ikke alene. Flere andre opposisjonelle har dukket fram fra skjulestedene sine for å teste grensene for ytringsfriheten.

Vanlige venezuelanere har også begynt å miste frykten. Pårørende til politiske fanger demonstrerer utenfor fengslene, og løslatte fanger trosser taleforbud de er pålagt og snakker ut. Og medier har begynt å gi plass til tidligere forbudte røster.

Trump styrer

Velásquez sammenligner den politiske åpningen med glasnost i Sovjetunionen før regimet kollapset. Men til forskjell fra slike sammenbrudd, skjer åpningen i Venezuela under USAs president Donald Trumps kontroll.

Trump bruker en kombinasjon av økonomiske insentiver og trusler om nye militære angrep for å presse fram sin vilje i landet.

Hva som er Trumps endelige mål med Venezuela, er fortsatt i det blå. Mens Det hvite hus hyller fungerende president Delcy Rodríguez' vilje til å samarbeide med USA om olje, bekjempe kriminelle nettverk og begrense innflytelsen til Russland, Kina og Iran, frykter opposisjonen at demokrati og nye valg blir utsatt på ubestemt tid.

Planer om amnesti

I forrige uke kunngjorde Rodríguez, som var Maduros visepresident, planer om amnesti for hundrevis av opposisjonsledere, journalister og menneskerettighetsaktivister, og hun varslet at Helicoide-fengselet skal stenges.

– Måtte dette få sårene til å gro etter politisk konfrontasjon drevet av vold og ekstremisme, sa hun under en seremoni, flankert av toppledere for Maduros parti.

Pedro Vaca, ekspert på ytringsfrihet i Den interamerikanske menneskerettighetskommisjonen, sier de få «brødsmulene» fra Rodríguez-regjeringen ikke innebærer en uavhengig rettsstat.

– Venezuela er fortsatt en ørken når det gjelder friheter for befolkningen, sier Vaca, som i månedsvis har prøvd å få tillatelse til å granske situasjonen på bakken.

– De få kritiske stemmene er frø som bryter opp gjennom hardpakket jord. De overlever ikke fordi det er frihet, men fordi undertrykkingen har løsnet litt på grepet, selv om den fortsatt er der. Dette er ikke et demokratisk vendepunkt, sier han.

Økende undertrykking

Politisk pluralisme ble grundig undergravet i Venezuela etter at Maduro tok over i 2013. Protester og uro ble jevnlig slått ned av sikkerhetsstyrkene som var lojale mot Maduro-styret.

Selvsensuren ble enda dypere etter valget i 2024, da Maduro arresterte tusener av dissidenter og avviste bevisene for at han tapte valget mot Edmundo González.

Opposisjonelle gikk under jorda, og de få uavhengige mediene dempet sin allerede forsiktige kritikk ytterligere.

Undertrykkingsapparatet intakt

Til nyhetsbyrået AP sier Velásquez at han vil fortsette presset for mer politisk åpenhet. Men han er forsiktig fordi hele statens undertrykkingsapparat fortsatt kontrolleres av det gamle regimet.

– Vi må fortsette å ta tilbake tapt terreng og utfordre makten. Mulighetene har åpnet seg, og vi kan ikke la dem lukke seg igjen. Men den største utfordringen vi har, er frykten, sa han.

I tiden som kommer, skal han arrangere et åpent møte med andre opposisjonelle som nylig har dukket fram, blant dem Delsa Solórzano, en tidligere folkevalgt som var aktiv i valgkampen i 2024.

Hun dukket nylig opp på et møte i partiet sitt der hun blant annet fortalte at hun måtte ta ekstra vitamin D på grunn av mangelen på sollys mens hun lå i skjul.

Mediene åpner opp

Venezuelanske medier har også begynt å vise mer tenner.

Venevisión, som i likhet med de andre private nettverkene droppet kritisk dekning av regimet, har åpnet for kritiske stemmer og blant annet fulgt alle Maria Corina Machados bevegelser siden bortføringen av Maduro.

Og Globovisión, landets største private kringkaster hvis sjef ble ilagt sanksjoner av USA på grunn av båndene til Maduro, inviterte tilbake kommentatoren Vladimir Villegas for første gang på flere år.

Enkelte mot åpning

Noen av Rodríguez' allierte synes fortsatt fast bestemt på å slå ned på all kritikk.

Som svar på Venevisións dekning av Machado anklaget innenriksminister Diosdado Cabello, en av Maduros mest beinharde medarbeidere, mediene for å delta i et Machado-komplott for å så kaos i landet.

Likevel er det oppstått sprekker også på statlig TV, som lenge har vært en bastion av regimevennlig propaganda og ideologisk kontroll.

Et eksempel var da Rodríguez nylig besøkte et universitet der hun ble konfrontert av en gruppe protesterende studenter. Statlig TV nevnte ikke studentenes krav, men dekket at Rodríguez tok en prat med det kringkasteren kalte «ekstremister».

Håper på tap av kontroll

Mens utsiktene til en demokratisk overgang er uklare, håper opposisjonen at Rodríguez slipper løs krefter som er utenfor regimets kontroll.

Imens lar de seg inspirere av dem som led personlig under undertrykkingen, blant dem journalisten Carlos Julio Rojas som tilbrakte 638 dager i et fengsel, ofte i enecelle, med håndjern og uten tilgang på sollys.

Han ble nylig løslatt på klar betingelse av at han ikke skulle snakke om mishandlingen.

Det holdt i to uker.

– For meg, ikke å få snakke om det jeg hadde opplevd, gjorde at jeg fortsatt følte meg fengslet. Ikke å få snakke var som tortur. Så i dag har jeg bestemt meg for å fjerne munnbindet og snakke ut, sa han.