Velger bort sommerferien: – Det handler om innstillingen din

Årets sommerskole er i gang i Oslo kommune, og over 15.000 barn ser frem til en sommer fylt med læring, lek og nye vennskap. Men hva tenkeren læreren om en sommer uten ferie?

Annette Nguyen er lærer på sommerskolen og finner bare glede i den jobben hun gjør for barna.
Publisert Sist oppdatert

Sammen med over 1000 engasjerte kursholdere er sommerskolen i Oslo kommune klar til å ta i mot 15.300 elever i år. Med 78 spennende kurs fordelt på 59 lokasjoner vil tusenvis av elever igjen få muligheten til å lære noe nytt og møte nye venner, skriver kommunen i en pressemelding. 

Annette Nguyen studerer til å bli grunnskolelærer for 1.–7. trinn. I fjor jobbet hun for første gang ved sommerskolen, en erfaring som ga mersmak og vekket lysten til å fortsette.

Nå er hun tilbake med nye elever og nytt kurs.

Hvorfor er dette viktig?

Midt i en tid med lærerflukt og færre søkere til lærerutdanningen, kan sommerskolen være en arena som gir unge voksne lyst til å bli værende i skolen.

– Jeg synes det er veldig hyggelig, koselig og givende, sier Annette Nguyen til ABC Nyheter. 

Velger bort 8 ukers ferie

Lærerne som blir ansatt på sommerskolen er både ferdigutdannede og lærerstudenter. 

Lærere arbeider gjennom hele året, men tar ut ferien samtidig som skolebarna har fri. Dermed er sommerferien den lengste sammenhengende ferien de får. Likevel valgte Annette å bruke deler av sin ferie på å jobbe ved sommerskolen i Oslo.

Klokken har blitt 10:45 og elevene skal ut for pause etter en lang lunsj inne foran skjermen.

– Jeg tror hovedgrunnen til det, for min del, er å få mest mulig praksisnært erfaring.

Hun forteller om en utdanning med mye teori. 

– Vi lærer veldig mye teoretisk på utdanningen, men det man faktisk lærer, er det man får kjenne på i et klasserom og det å prøve og feile. 

Sommerskolen er hovedsakelig i uke 26 og 27, og uke 32 og 33, du jobber altså fire uker totalt. 

Ville egentlig bli politi

Annette drømte aldri om å bli grunnskolelærer. Det var politi hun skulle bli. 

– Da jeg var ferdig i militæret søkte jeg en lærerassistentstilling på første trinn. Der var jeg assistent for en skikkelig, skikkelig flink lærer. 

Nguyen ble inspirert og tenkte, hvorfor ikke søke lærerutdanningen?

Lærerutdanningen er i dag en mastergrad over fem år, kanskje uutholdelig for mange, men meningsfylt for andre. 

– Jeg har lært så utrolig mye på de tre årene at man liksom ikke tenker over hvor lang utdanningen egentlig er, forteller Annette. 

Alt handler om innstilling 

Om to år leverer Annette mastergrad som grunnskolelærer og gleder seg allerede til å bli kontaktlærer. 

Men, hun gruer seg til en ting. 

– Foreldresamarbeid kan være utfordrende, særlig hvis man som lærer ikke opplever å bli møtt på samme nivå. Det er krevende, for i bunn og grunn handler alt vi gjør om eleven – det er dem vi er her for.

Det snakkes om at klasserommet har blitt et sted for barneoppdragelse mer enn en arena for læring. 

Det opplever ikke Annette. 

– Det er veldig synd at det har blitt litt sånn status. 

Annette mener at det meste handler om innstilling. Du kan velge å tenke at du er i klasserommet for å passe på barna eller tenke at du skal være en lærer som ønsker å skape relasjoner og være et godt forbilde for elevene.

Barna er ikke problemet

HVER DAG: Annette bruker store deler av sin ferie inne i et klasserom, fra 08-17 i sommer.

Det finnes flere lærere som har mer utfordrende klasser enn andre og stadig færre unge velger lærerutdanningen.

Likevel mener Annette at det er læreren som bidrar og former elevene til hvordan hverdagen blir.

– Hvordan man er som lærer og identiteten man går inn med i et klasserom, det er det som skaper det hele. For til syvende og sist så er de jo helt uskyldige små barn, og det er vi voksne som påvirker dem.