Verden
Vekker gammel strid: Hvem eier Spanias byer i Afrika?
På den ene siden av grensegjerdet ligger EU. På den andre ligger Marokko. Etter at titusener av mennesker tok seg inn i den spanske byen Ceuta, blusser en flere hundre år gammel konflikt opp igjen.
Publisert
Sist oppdatert
Annonse
SE SISTE NYHETSVIDEO
Fra spanske strender må man se over havet for å få øye på Afrika. I Ceuta er det langt enklere: Marokko begynner på den andre siden av gjerdet.
Den lille byen ligger nemlig ikke i Europa, men på den nordafrikanske kysten. Likevel er den en del av Spania og EU.
Nå har Ceuta havnet midt i en dramatisk migrantkrise – og en gammel strid om hvem byen egentlig tilhører.
Det skriver Politico.
Nesten like mange som hele befolkningen
Rundt 72.000 mennesker tok seg over grensen fra Marokko til Ceuta i løpet av få dager. Mange svømte rundt grensegjerdet, mens andre tok seg frem langs stranden.
Til sammenligning har byen bare rundt 84.000 innbyggere.
Spania sendte soldater og ekstra politistyrker til området. Innen 4. august hadde rundt 70.000 av dem som krysset grensen, reist eller blitt sendt tilbake til Marokko.
Annonse
Annonse
Små biter av Europa i Afrika
Ceuta og søsterbyen Melilla ligger begge på den afrikanske siden av Middelhavet. De er de eneste stedene der EU har en landegrense mot Afrika.
Byene har spanske myndigheter, bruker euro og sender representanter til nasjonalforsamlingen i Madrid. Spania omtaler dem som en like naturlig del av landet som Madrid, Barcelona eller Mallorca.
Marokko er dypt uenig.
Myndighetene i Rabat mener byene ligger på marokkansk jord og omtaler dem ofte som okkuperte områder eller rester etter europeisk kolonistyre. Spania har på sin side kontrollert byene i flere hundre år – lenge før Marokko ble en selvstendig stat i 1956.
Den spanske utenriksministeren José Manuel Albares avviser at det finnes noe å diskutere.
– At Ceuta og Melilla er en integrert del av Spanias territorium, er udiskutabelt for hele verden, sier han.
Israel kastet seg inn i striden
Migrantkrisen har også trukket andre land inn i konflikten.
Israels FN-ambassadør Danny Danon brukte situasjonen til å angripe Spania, som har vært en skarp kritiker av Israels krigføring på Gazastripen.
Annonse
– Kanskje det er på tide at landet forklarer verden hvorfor det fortsatt har koloniale enklaver i Afrika, skrev Danon om Ceuta og Melilla.
Uttalelsen vakte sterke reaksjoner i Spania. Den var også kjærkommen for Marokko, som de siste årene har knyttet tettere politiske og militære bånd til både Israel og USA.
Striden handler derfor ikke bare om to små byer. Den berører også rivaliseringen i Nord-Afrika, konflikten om Vest-Sahara og Europas avhengighet av Marokko for å kontrollere migrasjonen over Middelhavet.
En grense med av- og påknapp
Marokko spiller en avgjørende rolle i å hindre mennesker i å nå den spanske grensen. Når samarbeidet fungerer, stanser marokkansk politi mange av dem som forsøker å komme seg til Ceuta og Melilla.
Når kontrollen svekkes, kan situasjonen endre seg svært raskt.
Det skjedde også i 2021. Da tok rundt 8000 mennesker seg inn i Ceuta mens forholdet mellom Spania og Marokko var på bristepunktet.
Bakgrunnen var at Spania hadde gitt medisinsk behandling til Brahim Ghali, lederen for Polisario-fronten. Gruppen kjemper for et selvstendig Vest-Sahara, et område Marokko mener tilhører dem.
Marokkanske grensevakter ble anklaget for å ha sett en annen vei mens menneskene strømmet inn i Ceuta. Krisen roet seg først etter at Spania senere stilte seg bak Marokkos plan for Vest-Sahara.
Annonse
Det finnes likevel ingen klare bevis for at marokkanske myndigheter planla eller organiserte den siste grensepasseringen.
Spanske myndigheter mener falske meldinger i sosiale medier også bidro. Der ble det hevdet at en ny dom gjorde det langt enklere å komme inn i Spania uten å bli sendt rett tilbake. Menneskesmuglere skal ha brukt påstanden til å lokke særlig unge mennesker mot grensen.
Sårbart samarbeid
Spania og Marokko trenger hverandre.
Landene handler for store beløp, samarbeider om sikkerhet og skal arrangere fotball-VM sammen med Portugal i 2030.
Samtidig kan Marokkos kontroll over migrasjonsrutene gi landet et kraftig pressmiddel overfor Madrid og resten av EU.
For innbyggerne i Ceuta betyr det at en tilsynelatende rolig grense kan bli forvandlet til en politisk og humanitær krise på få timer.