Verden

Våpenhvilen vakler i Midtøsten – Libanon sørger over sine døde

Gleden over våpenhvilen mellom Iran og USA ble kortvarig. Nå råder igjen usikkerheten, samtidig som Libanon sørger etter massive israelske angrep.

Publisert
SE SISTE NYHETSVIDEO

Likevel så våpenhvilen ut til å holde både i Iran og Golflandene torsdag.

Ved 13-tiden var det ennå ikke meldt om nye iranske angrep mot Irans naboland ved Persiabukta. Men de massive israelske angrepene i Libanon onsdag har likevel skapt både ny mistro og stor usikkerhet om våpenhvilen kommer til å holde.

Det er også uavklart hva som skjer videre med skipstrafikken i Persiabukta og Hormuzstredet.

Torsdag meldte flere iranske nyhetsbyråer at iranske myndigheter har utarbeidet et offisielt dokument der det står at Revolusjonsgarden skal plassere ut miner i stredet. Samtidig har det de siste dagene blitt meldt at Iran ønsker å innføre en bompengeavgift for tankskip som ønsker å passere.

Den iranske Revolusjonsgarden har dessuten publisert kart som viser hvordan skip kan unngå minelagte områder i Persiabukta, en rute som går tett inntil kysten av Iran, ifølge iranske nyhetsbyråer.

Kraftig motstand

Planene blir møtt med kraftig motstand, og torsdag fastslo både EU og Frankrike at et slikt system vil være et brudd på internasjonale lover som skal sikre fri ferdsel til sjøs.

Det er også sådd tvil om iranske diplomater reiser til Pakistan for å forhandle med USA.

Irans president Masoud Pezeshkian sa torsdag at angrepene på Libanon betyr at fredsforhandlinger er meningsløse ettersom de er et brudd på våpenhvilen.

Det hvite hus har tidligere oppgitt at samtalene skal holdes lørdag, og at den amerikanske delegasjonen ledes av visepresident J.D. Vance.

Ord mot ord

At USA og Iran har helt ulike versjoner av hva som er avtalt som betingelser for den to uker lange våpenhvilen, nører oppunder usikkerheten. Iran insisterer på at Libanon omfattes av våpenhvilen, noe meglerlandet Pakistan har bekreftet. Men USA og Israel sier det motsatte.

Israels massive angrep mot Libanon, bare timer etter at våpenhvilen trådte i kraft, er møtt med fordømmelse både i FN, Røde Kors og i EU.

– De israelske angrepene drepte hundrevis i går kveld, noe som gjør det vanskelig å argumentere for at slike hardhendte handlinger faller innunder selvforsvar, sa EUs utenrikssjef Kaja Kallas torsdag.

Dagen før uttalte flere organisasjoner og FN-topper at de var sjokkert over angrepene, som de fastslår er klare brudd på folkeretten.

I Libanon er befolkningen rystet. Ifølge offisielle libanesiske tall ble over 200 mennesker drept og over 1000 såret, mange av dem sivile. Landets sivilforsvar har oppgitt et enda høyere dødstall, over 250 mennesker, men dette er så langt ikke bekreftet av regjeringen.

Regjeringen har erklært torsdag som offisiell sørgedag, med stengte kontorer og flaggene på halv stang. Samtidig ble mange av ofrene begravd.

Hizbollah gjengjelder

Angrepene har fått den Iran-allierte Hizbollah-militsen til å påberope seg retten til selvforsvar, og torsdag morgen gikk igjen luftsirene i Nord-Israel som følge av rakettangrep.

Hizbollah begynte igjen å skyte mot Nord-Israel etter at Israel og USA likviderte Irans øverste leder Ali Khamenei 28. februar, og etter at Israel med jevne mellomrom hadde fortsatt angrepene i Libanon, tross en våpenhvileavtale.

Dermed gikk Israel igjen til omfattende angrep på det de konsekvent omtaler som Hizbollah-mål, angrep som så langt har drevet over en million mennesker på flukt.

Selv om flere europeiske ledere nå presser på for at våpenhvilen også må gjelde Libanon, deriblant Storbritannia, fastholder Israels statsminister Benjamin Netanyahu at angrepene mot Hizbollah skal fortsette så lenge det eksisterer en trussel mot befolkningen i Nord-Israel.

Oljeprisen stiger

Stengingen av Hormuzstredet har ført til et kraftig hopp i energiprisene ettersom 20 prosent av verdens gass- og oljeeksport må passere stredet for å nå ut til andre land.

Torsdag steg oljeprisen igjen etter at den dagen før falt som følge av våpenhvileavtalen.

Åpningen av Hormuzstredet har vært ett av USAs viktigste krav for å inngå en våpenhvileavtale med Iran. Det samme gjelder Irans anriking av uran, som USA vil ha helt slutt på. Dette kravet blir blankt avvist på iransk side.

President Donald Trump, som tidligere i uken truet med å utslette en hel sivilisasjon hvis ikke Iran føyde seg, har også kommet med nye utfall i sosiale medier.

Han varsler blant annet at amerikanske krigsskip og soldater kommer til å bli værende ved Iran helt til landet retter seg etter det han kaller «den virkelige avtalen». Han insisterer også på at Iran ikke er i stand til å lage atomvåpen, og at Hormuzstredet skal være «åpent og trygt».