Våpenhvilen vakler i Midtøsten – Iran vil likevel forhandle

Våpenhvilen så torsdag ut til å holde både i Iran og Golflandene torsdag.

Men i Libanon gjennomførte Israel nye angrep, samtidig som landet begravde de over 200 menneskene som ble drept i massive israelske angrep dagen før. Fordømmelsene av blodbadet har vært særdeles kraftige, også i Europa.

Torsdag ettermiddag kom det imidlertid meldinger om at Israels statsminister Benjamin Netanyahu vil ha direkte forhandlinger med Libanon så fort som mulig, noe Libanon har forsøkt å få i stand lenge.

– I lyset av Libanons gjentatte forespørsler om å åpne direkte forhandlinger med Israel, instruerte jeg regjeringen i går om å starte direkte forhandlinger med Libanon så raskt som mulig, sa Netanyahu i en uttalelse.

I en telefonsamtale onsdag skal president Donald Trump ha bedt Netanyahu om å redusere angrepene mot Libanon, melder NBC News, som siterer en høytstående kilde i Trump-administrasjonen.

Reiser til Islamabad

De massive israelske angrepene i Libanon onsdag skapte både ny mistro og stor usikkerhet om våpenhvilen kommer til å holde.

Iran krever at våpenhvilen også skal gjelde Libanon, noe meglerlandet Pakistan har fastslått at USA og Iran i utgangspunktet har avtalt. Men både USA og Israel har hevdet at Libanon ikke er omfattet.

Angrepene førte også til at Iran sådde tvil om de ville delta i de varslede fredsforhandlingene med USA i Islamabad. Men torsdag bekreftet Irans viseutenriksminister Saeed Khatibzadeh at et iransk forhandlingsteam reiser til Pakistan. Han sa også at teamet skal ledes av presidenten i Irans nasjonalforsamling Mohammad Bagher Ghalibaf.

Det hvite hus har tidligere oppgitt at samtalene skal holdes lørdag, og at den amerikanske delegasjonen ledes av visepresident J.D. Vance.

Ifølge Khatibzadeh var Iran på nippet til å gjengjelde Israels angrep på Libanon, noe landet mener var et grovt brudd på våpenhvileavtalen. Men det ble stanset fordi Pakistan grep inn, sier han til ITV News.

Skipstrafikken i det blå

Hva som skjer videre med skipstrafikken i Persiabukta og Hormuzstredet er fortsatt uavklart etter at Iran stengte stredet igjen som følge av angrepene i Libanon.

De siste dagene er det blitt meldt at Iran ønsker å innføre en bompengeavgift for tankskip som ønsker å passere.

Revolusjonsgarden har dessuten publisert kart som viser hvordan skip kan unngå minelagte områder i Persiabukta, en rute som går tett inntil kysten av Iran, ifølge iranske nyhetsbyråer.

I løpet av de første 24 timene av våpenhvilen har kun én oljetanker og fem bulkskip kunnet passere stredet. Før krigen passerte rundt 140 skip stredet hver eneste dag.

Planene om en iransk bomavgift blir møtt med kraftig motstand, og torsdag fastslo både EU og Frankrike at et slikt system vil være et brudd på internasjonale lover som skal sikre fri ferdsel til sjøs.

Eide fordømmer

At USA og Iran har helt ulike versjoner av hva som er avtalt som betingelser for den to uker lange våpenhvilen, nører oppunder usikkerheten.

Israels massive angrep mot Libanon, bare timer etter at våpenhvilen trådte i kraft, er møtt med internasjonal fordømmelse.

– Svært mange av angrepene skjedde uten forvarsel over hele landet, mens barn og vanlige folk levde sine liv. På et døgn ble nærmere 200 personer drept og 1000 skadet. Sivile, helsearbeidere og sykehus er hardt rammet, sier utenriksminister Espen Barth Eide (Ap) i en pressemelding.

– Alle land, også Israel, har plikt til å beskytte sivile og sivil infrastruktur. Gårsdagens angrep vitner om at Israel ikke handler i tråd med sine humanitærrettslige forpliktelser. Dette må ta slutt, sier han.

– Klare brudd på folkeretten

Lignende ordlyd kom fra EUs utenrikssjef Kaja Kallas.

– De israelske angrepene drepte hundrevis i går kveld, noe som gjør det vanskelig å argumentere for at slike hardhendte handlinger faller innunder selvforsvar, sier hun torsdag.

Dagen før uttalte flere organisasjoner og FN-topper at de var sjokkert over angrepene, som de fastslår er klare brudd på folkeretten.

I Libanon er befolkningen rystet. Ifølge offisielle libanesiske tall ble over 200 mennesker drept og over 1000 såret, mange av dem sivile. Landets sivilforsvar har oppgitt et enda høyere dødstall, over 250 mennesker, men dette er så langt ikke bekreftet av regjeringen.

Regjeringen har erklært torsdag som offisiell sørgedag, med stengte kontorer og flaggene på halv stang. Samtidig ble mange av ofrene begravd.

Oljeprisen stiger

Stengingen av Hormuzstredet har ført til et kraftig hopp i energiprisene ettersom 20 prosent av verdens gass- og oljeeksport må passere stredet for å nå ut til andre land.

Torsdag steg oljeprisen igjen etter at den dagen før falt som følge av våpenhvileavtalen.

Åpningen av Hormuzstredet har vært ett av USAs viktigste krav for å inngå en våpenhvileavtale med Iran. Det samme gjelder Irans anriking av uran, som USA vil ha helt slutt på. Dette kravet blir blankt avvist på iransk side.

Trump, som tidligere i uken truet med å utslette en hel sivilisasjon hvis ikke Iran føyde seg, har også kommet med nye utfall i sosiale medier.

Han varsler blant annet at amerikanske krigsskip og soldater kommer til å bli værende ved Iran helt til landet retter seg etter det han kaller «den virkelige avtalen». Han insisterer også på at Iran ikke er i stand til å lage atomvåpen, og at Hormuzstredet skal være «åpent og trygt».

Hizbollah gjengjelder

Onsdagens angrep har fått den Iran-allierte Hizbollah-militsen til å påberope seg retten til selvforsvar, og torsdag morgen gikk igjen luftsirene i Nord-Israel som følge av rakettangrep.

Hizbollah begynte igjen å skyte mot Nord-Israel etter at Israel og USA likviderte Irans øverste leder Ali Khamenei 28. februar, og etter at Israel med jevne mellomrom hadde fortsatt angrepene i Libanon, tross en våpenhvileavtale.

Dermed gikk Israel igjen til omfattende angrep på det de konsekvent omtaler som Hizbollah-mål, angrep som så langt har drevet over en million mennesker på flukt.