Våpenhvile i Gaza – tusenvis av sorgtunge palestinere på vei hjem

Tusenvis av palestinere var fredag på vei tilbake til Nord-Gaza etter at våpenhvilen trådte i kraft.

Først bare noen få, deretter stadig flere som til slutt dannet en kilometer lang kø fra de såkalte humanitære sonene i sør til de mer utrygge områdene i nord.

Flere ropte «Gud er stor», mens andre ropte i glede over at våpnene endelig har stilnet og veien langs Middelhavet er åpnet i nordgående retning.

Også sør i Khan Younis har mange begynt å vandre tilbake til hjemstedene sine, på veier fulle av bygningsrester etter de mange israelske angrepene.

Tilbake til ruiner

– Vi er glade. Selv om vi vender tilbake til ruiner uten noe liv, så er det i det minste vårt land, sier Ameer Abu Iyadeh til nyhetsbyrået AFP.

Vandringen hjemover startet etter at det ble kjent at israelske soldater har trukket seg ut av noen av områdene på Gazastripen. Men for mange er det fortsatt umulig å vende hjem ettersom israelske okkupasjonsstyrker blir stående i over halvparten av Gazastripen. Det finnes en plan for ytterligere tilbaketrekking, men når det skjer, er uvisst.

Israel advarer dessuten om at flere områder er «ekstremt farlige». Folk blir bedt om å unngå alle områder der Israel har et omfattende militært nærvær, som ved Beit Hanoun og Beit Lahiya i nord, i Shujaiya, en bydel i Gaza by, og også områder ved Rafah og Khan Younis i sør.

– Fulle av sår og sorg

– Vi drar tilbake til våre områder, fulle av sår og sorg, men vi takker Gud for denne situasjonen, sier Iyadeh smilende, med en rosa skolesekk festet til brystet. I den ene hånden holder han en vanndunk full av vann, i den andre sin lille datter.

– Hvis Gud vil, skal alle vende tilbake til sine områder, sier 32-åringen, mens hans to andre døtre går ved siden av ham, hånd i hånd.

Areej Abu Saadeh, en palestinsk kvinne som mistet en datter og en sønn i krigen, sier hun ikke kan vente med å komme hjem.

– Vi har vært fordrevet i to år nå, mens vi har bodd på fortau uten tak over hodet og ingen steder å være, sier hun.

Nå er hun på vei til Bani Suheila, løpende, en by øst for Khan Younis.

Samtidig med fredsprisen

Våpenhvilen trådte i kraft klokka 11 norsk tid, samtidig som årets fredspris ble kunngjort i Oslo.

Kort tid etter meldte nyhetsbyrået AFP at tusenvis av palestinere var på vei nordover – til områder som Israel har bedt dem om å forlate de siste ukene. Kameraer fanget inn køer med menn, kvinner og barn som går nordover langs kystveien, på vei tilbake til et område som i stor grad er lagt i ruiner. Men noen kommer også tilbake til egne hus.

– Takk Gud, huset mitt står fortsatt, sier Ismail Zayda (40), en mann fra Sheikh Radwan-området i Gaza by.

– Men stedet er ødelagt, husene til naboene mine er ødelagt, hele bydeler er borte, sier han.

Etter at Israel iverksatte en bakkeoffensiv mot Gaza by i midten av september, startet masseflukten fra byen, som har huset rundt 1 million mennesker. De har vært tvunget til dra sørover, der de har de vært presset sammen i områder med hundretusener av andre fordrevne palestinere.

Tidspunkt ukjent

Det har rådet forvirring om nøyaktig når våpenhvilen kom til å tre i kraft etter at den ble godkjent på et israelsk regjeringsmøte sent torsdag kveld. Det innebar at våpenhvilen skulle tre i kraft innen 24 timer.

Men kort tid etter at Nobelkomiteen i Oslo hadde kunngjort at årets fredspris gikk til Venezuelas opposisjonsleder María Corina Machado, kom meldingen om at våpenhvilen hadde trådt i kraft nøyaktig klokka 11, samtidig med fredspriskunngjøringen.

USAs president Donald Trump har flere ganger sagt at han fortjener fredsprisen, og han ble nominert av blant andre Israels statsminister Benjamin Netanyahu.

Tilbaketrekking

Fredag morgen ble det meldt om fortsatte israelske angrep mot det palestinske området. Samtidig bekreftet Gazas sivilforsvar at israelske styrker har begynt tilbaketrekningen fra enkelte områder, blant annet i Gaza by i nord og ved Khan Younis i sør.

Fredag ettermiddag sa USAs spesialutsending at den første fasen av tilbaketrekkingen var fullført, og at den 72 timer lange perioden som Hamas har på seg til å løslate gislene har begynt.

Avtalen innebærer at Hamas må utlevere rundt 48 israelske gisler, hvorav cirka 20 fortsatt er i live. Antallet ble fredag bekreftet av statsminister Benjamin Netanyahu. Etter dette skal Israel løslate rundt 2000 palestinske fanger.

Nødhjelp

Avtalen betyr også at Israel vil slippe mer nødhjelp inn til Gazastripen, der FN i sommer erklærte hungersnød. Radiokanalen til den israelske hæren har meldt at Israel vil slippe inn 600 lastebiler med nødhjelp hver dag via FN.

Ifølge avtalen skal den israelske hæren fortsatt kontrollere 58 prosent av Gazastripen, et tall som er verifisert av Al Jazeera. En israelsk talsperson sa torsdag at de inntil videre skal ha kontroll over 53 prosent av det palestinske området.

Ifølge ikke navngitte kilder skal USA i første omgang sende cirka 200 amerikanske soldater til Israel for å overvåke våpenhvilen. Også personell fra Egypt, Qatar, Tyrkia og Frankrike er ventet å inngå i styrken.