Valgforsker: Taktiske stemmer kan avgjøre stortingsvalget

Det ligger an til å bli svært nervepirrende stortingsvalg 8. september. På augustmålingen til ABC Nyheter var det knapt rødgrønt flertall. De borgerlige partiene Venstre og KrF var under sperregrensen på målingen. Det samme var MDG. 

Frp-leder Sylvi Listhaug har ikke offisielt lansert seg som statsministerkandidat, men sagt at det er «naturlig at det største partiet får statsministeren». Frp har i mange måneder vært klart større enn Høyre på målingene. 

Trolig vil Frp og Høyre trenge støtte fra KrF og/eller Venstre for å få flertall. Valgforsker og førsteamanuensis Svein Erik Tuastad ved Universitetet i Stavanger er sikker på at dette vil føre til taktisk stemming. 

– Taktisk stemmegivning kan avgjøre hvilken side som vinner valget. For Venstre, KrF og MDG må dette være et av deres viktigste valgkampkort: En stemme til disse partiene er fort avgjørende for hvilken side som får regjeringsmakten, sier Tuastad til ABC Nyheter. 

– En risiko

Troy Saghaug Broderstad, førsteamanuensis i sammenliknende politikk ved universitetet i Tromsø, deler synspunktet til Tuastad. 

– Vi har sett dette mønsteret i tidligere valg i Norge, at velgere som foretrekker et parti stemmer på et parti som er en del av den samme koalisjonen for å hjelpe dem over sperregrensa, sier Broderstad til ABC Nyheter. 

Tuastad påpeker at man vet fra valgforskningen at det er de som ikke er sikre, har flere partialternativ og stemmer sent i valgkanmpen, som stemmer mest taktisk. 

– Her har småpartiene et viktig budskap de bør selge inn. Hvilke av de mindre partiene som kommer under sperregrensen avgjør valgutfallet, sier han. 

KrF-leder Dag Inge Ulstein har uttalt til TV 2 at KrF kommer til å gjøre det de kan for å sikre en ny regjering dersom det blir borgerlig flertall i valget. Venstre vil på sin side ikke garantere borgerlig regjering. 

Valgforskeren sier at rundt ti prosent av velgerne pleier å stemme taktisk. 

– Det handler både om å få et parti over sperregrensen for å vinne regjeringsmakt til en side, men også om styrkeforholdet internt i blokkene. Samtidig er det en viss risiko ved å stemme taktisk fordi dersom partiet ikke kommer over sperregrensen, vil en kunne oppleve stemmen som bortkastet.

– Må være synsk

Tuastad trekker en parallell til hva som skjedde under valget i 2017: 

– Dersom KrF og Venstre kommer over sperregrensen, men ikke MDG, vil de borgerlige vunnet selv med mindre prosentoppslutning enn venstresiden. Det var dette som skjedde i 2017, da Erna vant for andre gang: Flere prosentvise stemmer til venstresiden, men KrF og Venstre kom over sperregrensen i motsetning til MDG, så Erna vant.

Broderstad mener det per nå er mest aktuelt at høyrevelgere stemmer på Venstre eller KrF, eller at venstresidevelgere stemmer på MDG for å sikre flere mandater til disse partiene.

– Men man må i prinsippet være synsk for at dette skal funke. Dessuten er valgordninga i Norge slik at én stemme ikke kan tippe valgresultatet i den ene eller den andre retninga, men dersom flere gjør det samme kan det få en effekt, sier han.