Valgforsker: – Det er noe paradoksalt med forhåndsstemmegiving

– Det er et veldig godt poeng. Det er noe paradoksalt med forhåndsstemmegiving fordi man da stemmer før man har hørt hva politikerne vektlegger i valgkampen. Ideelt bør man vente og høre på hva partiene mener, sier valgforsker og førsteamanuensis ved Universitetet i Stavanger, Svein Erik Tuastad.

– Er valgkampen egentlig for kort, burde valget vært avholdt lenger ut på høsten?

– Det er jo et spørsmål ja. Men det er noen fordeler med at den er relativt kort og intens. Det er grenser for hvor lenge både folk og politikere holder ut. Samtidig, på grunn av den økte forhåndsstemmegivningen, begynner valgkampen i praksis tidligere. Men da er jo folk i feriemodus. Det er mulig dette fortjener en større diskusjon, svarer Tuastad på spørsmål fra ABC Nyheter.

– En trend over mange år

Fem dager før valget avsluttes, har nærmere 1,4 millioner nordmenn allerede avgitt sin stemme. Det tilsvarer 34 prosent av de stemmeberettigede i Norge, ifølge Valgdirektoratet. Du kan forhåndsstemme fra 11. august til 5. september.

Generalsekretær i Høyre, Tom Erlend Skaug, ser kun fordeler med at nordmenn kan stemme lang tid før valgdagen.

– Det er positivt at det tilrettelegges slik at det er enkelt å forhåndsstemme. Hvis dette bidrar til å øke valgdeltagelsen, så er det bare fint. At flere og flere velger å forhåndsstemme har vært en trend over mange år. Derfor startet vi valgkampen tidlig, og allerede fra Høyres landsmøte i mars har vi drevet aktiv kampanje rundt om i landet, forteller Skaug.

– En fordel og en utfordring

Han tror ikke at det høye antall forhåndsstemmer ødelegger valgkampen, og ser ikke noe behov for å endre på tidspunktet for valget.

– Valgdagen i Norge er tradisjonelt andre mandag i september. At denne faller på ulike datoer i måneden, og at dette påvirker lengden på valgkampen er naturlig og ikke noe nytt. Hvem som tjener og taper på mange forhåndsstemmer er helt umulig å si. For oss er det viktigste at folk går og stemmer, og naturligvis at de helst stemmer på Høyre slik at vi får en ny regjering, fastholder generalsekretæren på tampen av valgkampen.

Generalsekretær i Senterpartiet, Knut M. Olsen, mener forhåndsstemmer kan slå begge veier for partiene.

– For vårt parti er forhåndsstemmer både en fordel og en utfordring. Det er bra dersom det får flere til å stemme. Samtidig fanger det ikke opp politiske strømninger og nyheter som kan komme i siste del av valgkampen. Derfor må vi starte tidligere og være tydelige på budskapet vårt fra dag én, understreker Olsen.

Har bestemt seg før ferien

Han mener det ikke er behov for å endre dagens gjennomføring av valg.

– Alt i alt er vi fornøyd med dagens praksis. Det viktigste er at folk stemmer, enten de gjør det på forhånd eller på valgdagen. Når det gjelder tidspunktet for selve valget, tror vi det spiller liten rolle for valgdeltakelsen om valget hadde vært lagt lenger ut på høsten. Svaret på om vi har lykkes med valgkampen får vi først mandag kveld, oppsummerer han.

– Ødelegger det høye antall forhåndsstemmer valgkampen?

– Vi mener tvert imot at dersom forhåndsstemming bidrar til høyere valgdeltakelse, er det positivt. Men det stiller krav til partiene om å drive valgkamp over en lengre periode, fordi mange velgere bestemmer seg tidlig. Vi ser at mange av dem som forhåndsstemmer i august, allerede har tatt sitt partivalg før de tok ferie, svarer generalsekretæren i Senterpartiet.

I Sosialistisk Venstreparti er de mer åpne for å skyve på datoen for at valgkampen kan bli lenger enn den er i dag.

– Det kan sikkert være noe man kan se på i forbindelse med at perioden man kan stemme har blitt lengre. Samtidig handler det ikke om lengden på valgkampen, men hvordan man bruker den, svarer partisekretær Audun Herning.

– Er SV tjent med forhåndsstemmer, eller vil dere helst at velgere venter til valgdagen?

– For oss er det viktig med så høy valgdeltakelse som mulig. Det gir demokratisk legitimitet og sikrer at folkets vilje best mulig blir representert. Når folk stemmer, er ikke viktig.

Han er mer betenkt over valgflesket som serveres, og som gjør at velgere kan føle seg lurt.

– Det er to mye større problem vi heller burde se på. Det første er at det er så stor avstand mellom hva partiene mener i valgkamp og ellers. Det andre er at veldig mange velgere møter ikke politikere unntatt i valgkamp. Det fører til en stor opplevelse av avstand, og av teater.

– Det er ikke noe galt

Ifølge partisekretær i Arbeiderpartiet, Kari-Anne Opsal, har partiet tatt konsekvensene av tidligere erfaringer, og dermed startet valgkampen mye tidligere.

– Vi må tilpasse oss folk. Dette var en av erfaringene vi gjorde oss i 2023. Folk stemmer tidligere enn vanlig. Da må vi også starte vår valgkamp tidligere. I tillegg har vi vært opptatt av å vinne den lange valgkampen, den som avgjør om du går inn i valget i medvind eller motvind, skriver hun i en epost til ABC Nyheter.

Hun mener det er helt uproblematisk at valget kan avgjøres av at flere velgere bestemmer seg tidligere enn før.

– Det er ikke noe galt i at folk stemmer tidlig. Det må de gjerne gjøre, hvis de har bestemt seg for hvilket parti de støtter. For mange kan det være praktisk å få det gjort unna i en hektisk hverdag. Det skal vi ikke gjøre til et problem. Det er positivt for det norske demokratiet at det er enklest mulig å stemme. Forhåndsstemming senker terskelen for å få avgitt sin stemme midt oppe i hverdagens kjas og mas, oppsummerer partisekretæren.

– Direkte velgerkontakt er fremdeles svært viktig

Valgforsker Svein Erik Tuastad tror mange av forhåndsstemmene avlegges av velgere som er sikre i sin sak, og som sjelden lar seg påvirke av valgkamp.

– En god del av de som forhåndsstemmer, har en klar partidentifikasjon. For dem skulle det bare mangle at de ikke skynder seg og får stemt, hvis man da ikke vil holde på en familietradisjon, stemme sammen og slik kanskje få flere med seg på demokratiets egen høytidsdag.

Både Høyre, Sp og SV er fornøyd med valgkampen, og alle tror den har vært nyttig for velgerne til å gjøre seg opp en mening om hvem som fortjener deres stemme.

– Vi har lykkes med å være synlige i valgkampen, med substansielle politiske budskap. Dette gjelder både i tradisjonelle medier, i sosiale medier og ute blant folk. Direkte velgerkontakt er fremdeles svært viktig i norske valgkamper, og vi ligger godt an til å nå vårt mål om å snakke med én million velgere før valget. Slik sett har valgkampen vært vellykket, mener generalsekretær i Høyre, Tom Erlend Skaug.