Valgforsker: – Det er en borgerlig skrekk mot regjeringshavari

– Realitetene her koker ned til at to partier på Stortinget, et av de aller mest miljøorienterte og det som er desidert minst miljøorientert, prøver å bli enige. Og det sier seg selv at det skal mye til for at det skjer, sier valgforsker og professor ved NTNU, Anders Todal Jenssen til ABC Nyheter.

Han tror det nå er realistisk at regjeringssamarbeidet synger på siste verset.

– Hvis det blir en enighet, tror jeg det må være et kompromiss som noen andre dikterer dem. Det er vel akkurat det Erna Solberg nå prøver på, men hun har satt seg selv i en vanskelig posisjon hvor hun har lovet begge partiet for mye. Støttepartiene og regjeringen vil ha en løsning, men det er et hav forskjell i utgangpunkt , sier valgforskeren videre.

– Borgerlig skrekk

Todal Jensen mener det er en «reell mulighet» for at regjeringen havarerer. Men tror de borgerliges frykt for å bli ansett som lite styringsdyktige, vil føre til enighet.

– Norsk politikk har en «performance-dimensjon», hvor det handler om hvem som er styringsdyktig og leverer langsiktig politikk. Det har jo tradisjonelt vært et argument Arbeiderpartiet har brukt mot de borgerlige, mye på grunn at de borgerlige regjeringen har hatt forskjellig partisammensetninger. Derfor er det en borgerlig skrekk mot et regjeringshavari. De ønsker å vise at de er styringsdyktige inn mot valget i 2017, sier valgforskeren ved NTNU.

– De vil prøve hardt, men de politiske realitetene er grimme. Jeg heller i retning mot at de kommer frem til enighet, men det er opplagt en høyst reell fare for at det bryter sammen.

Les også: Uklart om omstridt bilpakke åpnes for diskusjon

– Bare markeringspolitikk

Professor Frank Aarebrot ved Institutt for sammenlignende politikk ved Universitetet i Bergen, tror forhandlingene handler mye om at «partiene skal markere seg».

– Jeg tror det blir en løsning. Det er bare markeringspolitikk i det siste budsjettet før valget, sier Aarebrot til ABC Nyheter.

Valgforskeren tror i likhet med Todal Jenssen at regjeringen vil vise styringsdyktighet. Han tror heller ikke Arbeiderpartiet er lystne på å ta over i kun ett år.

– Trenger skryteliste

– Venstre og de andre partiene trenger skrytelister til sine velgere. Et eksempel er Fremskrittspartiet som jobber hardt for bilpakken og er steile i den saken. Det er det dette handler om.

Les også: Frp-topper vil heller ut av regjering enn gå med på klimakrav

Klimaoppgjøret skaper hodebry for regjeringen og deres samarbeidspartier.

– Siv og Erna har skuffet meg. Dette er ikke noe grønt skifte, sa Venstre-leder Trine Skei Grande etter at regjeringen la frem budsjettforslaget i oktober.

I disse dager spisses drakampen om klimatiltak og drivstoffavgifter seg til. Striden om det grønne skatteskiftet har frem til nå ført til tomgang i forhandlingene.

Partitopper Høyre og Fremskrittspartiet møttes alene mandag kveld i statsministerboligen. Tirsdag startet igjen samtalene med samarbeidspartiene Venstre og KrF.

– Ganske mye jobb igjen

– Vi er mye nærmere en løsning i dag enn vi var i går, men det er ganske mye jobb igjen, sa Venstre-leder Trine Skei Grande etter budsjettmøtet på Statsministerens kontor.

Frps finanspolitiske talsmann Hans Andreas Limi sier at bilpakken ikke har vært noe tema, verken mandag eller tirsdag.

– Det vi diskuterer nå, er hvordan vi kan komme KrF og Venstre i møte på andre deler av budsjettet.

NRK skrev i går at de erfarer at Erna Solberg forsøker å få Fremskrittspartiet til å forlate sitt absolutte krav om at drivstoffavgiften ikke røres.

– Det er bare politikk det handler om, alt ordner seg til jul! sa Frp-nestleder Per Sandberg da han forlot regjeringsmøtet mandag.

Les også: KrF åpner for å godta regjeringens bilpakke

Regjeringens bilpakke

* Regjeringen la 30. september fram sitt forslag til et grønt skatteskifte i statsbudsjettet for 2017.

* Den såkalte bilpakken, som er blitt en hard nøtt i budsjettforhandlingene mellom de fire borgerlige partiene, er en del av dette opplegget.

* Pakken innebærer at bensinavgiften økes med 15 øre og dieselavgiften med 35 øre.

* Årsavgiften reduseres med 12 prosent, satsene i pendlerfradraget økes og avskrivningssatsene for lastebiler, varebiler og drosjer blir høyere.

* Det innføres en tilskuddsordning for å redusere bompengetakster utenfor de store byene. Regjeringen vil bruke 500 millioner kroner på dette formålet, noe som ifølge regjeringen vil gi en reduksjon på rundt 10 prosent i bompengesatsene på riks- og fylkesveiprosjekter.

* Totalt gir de to punktene netto skatte- og avgiftsreduksjoner for bilister på i overkant av 900 millioner.

(Kilder: Finansdepartementet)