Valget i Østerrike
31-åringen er storfavoritt til å bli statsminister: EU-kritisk og vil «stanse islamiseringen»

I mai i år kunngjorde Sebastian Kurz at han ønsket å overta som leder i det konservative folkepartiet ÖVP.

Samtidig krevde han nyvalg. ÖVP lå da som nummer tre på målingene med en oppslutning på rundt 22 prosent.

Så spratt partiet brått i været. Siden har ÖVP vært klart størst med en oppslutning på rundt 33 prosent.

Søndag er det valg, og det konservative og ytre høyre kan ifølge meningsmålingene ende opp på rundt 60 prosent av stemmene.

Innvandringskritisk kandidat

I valgkampen har 31-åringen lovet å stramme inn i innvandringspolitikken og stoppe det han kaller «voksende islamisering».

«Nå. Eller aldri!» er slagordet til 31-åringen, som også har lagt seg på en EU-kritisk linje.

Østerrike, som har en befolkning på 8,75 millioner, har siden 2015 vært på topp i Europa når det gjelder antall asylsøkere sett i forhold til innbyggertallet. Siden flyktningkrisen startet, har 150.000 mennesker søkt asyl i landet.

Integreringen i landet har ikke gått spesielt bra, og ifølge Reinhard Heinisch, professor i statsvitenskap ved universitetet i Salzburg, har Kurz spilt kortene sine veldig bra.

– Han er veldig smart. Så fort innvandringsspørsmålet snudde til å bli et anti-innvandringsspørsmål, var han der og utnyttet situasjonen, sier Heinisch til nyhetsbyrået AFP.

– Kurz har stjålet de viktigste sakene fra ytre høyre, men selger dem på en måte som er mye mer sosialt akseptabel. Han er mild og sivilisert og fremstår som den ideelle svigersønnen for enhver middelklassefamilie, sier professor Anton Pelinka ved Central European University i Budapest til Aftenposten.

Les også:Østerrike har innført ny burka lov

Samarbeidet har surnet

I dag sitter ÖVP i regjering sammen med SPÖ. Men samarbeidet har surnet, og valginnspurten har vært sterkt preget av avsløringer om en svertekampanje der de to partiene har rettet kraftige beskyldninger mot hverandre.

SPÖ er et sosialdemokratiske parti.

– Innen koalisjonen har de ofte kranglet om hvilke grep som skal tas og blokkert hverandre. Den politiske kranglingen har skremt mennesker som opplever både regjeringen og EU som ineffektive. Og det har skapt denne oppfatningen som gjør at mennesker vender seg bort fra regjeringen, sier Reinhard Heinisch, professor i statsvitenskap ved universitetet i Salzburg.

Kometkarriere

Blir Kurz landets neste statsminister, skal han samarbeide med langt eldre statsledere i andre land.

Frankrikes yngste president siden Napoleon, Emmanuel Macron, er til sammenligning 39 år.

Kurz gikk inn i regjering i en alder av 24 år, og ble utenriksminister da han var 27.

– Det er riktig at jeg var ung, men i dag er jeg blant utenriksministrene i EU som har sittet lengst. Etter seks år i regjering kan ingen anklage meg for å mangle erfaring, sa Kurz i et intervju med Le Monde i juli.

Sammenliknes med Macron

Strategien til Kurz sammenliknes med Macron. Året før valget brøt Macron ut av sosialistpartiet og starten sin egen bevegelse.

Søkelyset har i stor grad vært rettet mot Kurz selv. ÖVPs valgliste har sågar fått navnet «Liste Sebastian Kurz – det nye Folkepartiet».

– Han har gjort en kometkarriere. Det har lenge ligget i kortene at han én eller annen gang skulle ta over, men det var nok ikke mange som trodde det skulle gå så raskt, sier Østerrike-ekspert Elin Nesje Vestli til NTB.

Politisk har Kurz dratt ÖVP mot høyre. Dermed har han klart å stjele velgere fra FPÖ på ytre høyre fløy.

Det mest sannsynlige scenarioet er en ny koalisjon mellom ÖVP og FPÖ, mener Vestli.

– Samtidig er dette det verst tenkelige scenarioet for mange, sier hun.

Vestli påpeker at selv om Kurz er populær, er han også en figur som splitter Østerrike. Kritiske røster mener han oppfører seg som en populist, og at han har dratt ÖVP for langt ut mot høyre.

Mer fra Europa:

Orbán ønsker sterkt EU-forsvar etter Brexit og vil forsvare Polen i EU

- Europa må avslutte den liberale epoken og gjeninnføre demokrati

EU-borgere vil ha nasjonal kontroll med migrasjon og handel