Utvalg: Dette kan vi lære av Baneheia-saken
Norsk politi, påtalemyndigheten, Gjenopptakelseskommisjonen og domstolene kan lære mye av feilene i Baneheia-saken, mener utvalget.
Siste
-
Kulturministeren til Los Angeles for å følge «Affeksjonsverdi» under Oscar
-
Inflasjonen i USA falt mer enn ventet
-
I januar var norgespris for første gang lønnsomt over hele landet
-
Politimesteren i Agder om Baneheia-saken: Systemet fungerte ikke
-
Tysklands forbundskansler: – Den gamle verdensordenen eksisterer ikke lenger
Utvalget foreslår en hel rekke tiltak for å hindre at Norge får en uriktig domfellelse som i Baneheia-saken igjen.
Dette er forslagene:
* lovfesting og en konsekvent håndheving av beviskravet i straffesaker.
* lovfesting og økt fokus på sentrale prinsipper for bevisvurdering som skal sikre et materielt riktig resultat.
* skjerping av begrunnelseskravet ved domfellelse.
* tiltak for å sikre objektivitet og kvalitet i påtalemyndigheten og politiet.
* rollen som politifaglig etterforskningsleder bør styrkes.
* krav til sertifisering av avhørere.
* det bør klarlegges hvilken kapasitet politidistriktene har til å drifte store og komplekse etterforskninger.
* Kripos' rolle ved etterforskning av drapssaker bør konsolideres og styrkes.
* fokus på prinsipper og metoder for bevisvurdering i påtalemyndigheten bør fortsette og styrkes.
* mer enn ett par øyne på tiltalespørsmålet i alvorlige straffesaker.
* klarere rammer for meddommeres deltakelse i straffesaker og klarere rammer for gjennomføring av domskonferansen.
* sikring av notoritet og forsvarlig lagring av bevis.
* lovfesting av kravet om notoritet under etterforskningen.
* klarere regler for håndtering og lagring av bevis.
* utvidelse av adgang for å oppbevare beslag etter sakens avslutning.
* lyd- og bildeopptak av forhandlinger i straffesaker – alt av forhandlinger bør tas opp, ikke bare deler av forhandlingene.
* sikre solide nasjonale fagmiljøer når det gjelder DNA i straffesaksbehandling.
* etablere klare retningslinjer for gjennomføring av DNA-analyser i samsvar med internasjonale standarder og anbefalinger.
* etablering av klare retningslinjer for rapportering av presentasjon av DNA-analyser i straffesaker.
* opplæring om bruk av DNA-bevis og oversikt og notoritet ved lagring av DNA-materiale.