Utvalg: Dette kan vi lære av Baneheia-saken

Norsk politi, påtalemyndigheten, Gjenopptakelseskommisjonen og domstolene kan lære mye av feilene i Baneheia-saken, mener utvalget.

Publisert

Utvalget foreslår en hel rekke tiltak for å hindre at Norge får en uriktig domfellelse som i Baneheia-saken igjen.

Dette er forslagene:

* lovfesting og en konsekvent håndheving av beviskravet i straffesaker.

* lovfesting og økt fokus på sentrale prinsipper for bevisvurdering som skal sikre et materielt riktig resultat.

* skjerping av begrunnelseskravet ved domfellelse.

* tiltak for å sikre objektivitet og kvalitet i påtalemyndigheten og politiet.

* rollen som politifaglig etterforskningsleder bør styrkes.

* krav til sertifisering av avhørere.

* det bør klarlegges hvilken kapasitet politidistriktene har til å drifte store og komplekse etterforskninger.

* Kripos' rolle ved etterforskning av drapssaker bør konsolideres og styrkes.

* fokus på prinsipper og metoder for bevisvurdering i påtalemyndigheten bør fortsette og styrkes.

* mer enn ett par øyne på tiltalespørsmålet i alvorlige straffesaker.

* klarere rammer for meddommeres deltakelse i straffesaker og klarere rammer for gjennomføring av domskonferansen.

* sikring av notoritet og forsvarlig lagring av bevis.

* lovfesting av kravet om notoritet under etterforskningen.

* klarere regler for håndtering og lagring av bevis.

* utvidelse av adgang for å oppbevare beslag etter sakens avslutning.

* lyd- og bildeopptak av forhandlinger i straffesaker – alt av forhandlinger bør tas opp, ikke bare deler av forhandlingene.

* sikre solide nasjonale fagmiljøer når det gjelder DNA i straffesaksbehandling.

* etablere klare retningslinjer for gjennomføring av DNA-analyser i samsvar med internasjonale standarder og anbefalinger.

* etablering av klare retningslinjer for rapportering av presentasjon av DNA-analyser i straffesaker.

* opplæring om bruk av DNA-bevis og oversikt og notoritet ved lagring av DNA-materiale.