USAs statsgjeld har passert symbolsk grense

(Artikkelen er først publisert av Finansavisen):

USAs føderale gjeld har igjen passert størrelsen på hele økonomien, og ligger nå på 100,2 prosent av BNP, ifølge Wall Street Journal.

Ved utgangen av mars var den føderale gjelden eid av offentligheten 31.265 milliarder dollar, mens BNP de siste fire kvartalene var 31.216 milliarder dollar. Det er første gang siden kjølvannet av andre verdenskrig at USA ser ut til å avslutte et budsjettår med gjeld over 100 prosent av BNP.

– Vi er på vei inn i ukjent terreng, sier Marc Goldwein, senior visepresident i Committee for a Responsible Federal Budget, til WSJ.

– Det er ingen magi i 100 prosent mot 99 prosent, men det er et skremmende sted å være, legger han til.

Store underskudd

Den amerikanske staten bruker nå 1,33 dollar for hver dollar den får inn i inntekter. Budsjettunderskuddet for året er anslått til 1.900 milliarder dollar, omtrent på nivå med 2025.

Ifølge WSJ skyldes utviklingen blant annet skattekutt, økte helse- og pensjonsutgifter, veteranordninger og høyere rentekostnader. Én av syv dollar i føderale utgifter går nå til rentebetalinger.

En renteoppgang på bare 0,1 prosentpoeng vil ifølge Kongressens budsjettkontor koste staten 379 milliarder dollar over ti år.

Advarer mot ringvirkninger

Økonomer peker på at høyere statsgjeld over tid kan presse opp rentene også for husholdninger og bedrifter, blant annet på boliglån, billån og kredittkort. Det kan også trekke kapital bort fra private investeringer.

– Når du kan tjene mer på investeringer i obligasjoner, vil du kreve høyere avkastning fra prosjekter i realøkonomien, sier MIT-økonom James Poterba til avisen.

Gjeldsgraden var kortvarig over 100 prosent under coronapandemien, men falt deretter da stimulanstiltakene ble faset ut, økonomien tok seg opp og høy inflasjon løftet nominelt BNP. Denne gangen beskrives driverne som mer strukturelle.

Kan slå rekord innen 2030

Den historiske toppen ble satt i 1946, da gjelden utgjorde 106,1 prosent av BNP. Congressional Budget Office anslår at USA vil passere denne rekorden innen 2030, og at gjelden kan stige til 120 prosent av BNP i 2036 og 175 prosent i 2056.

Trump-administrasjonen anslår på sin side at gjeldsgraden kan falle til 88 prosent innen 2034, basert på høyere tollinntekter, kutt i offentlige utgifter og sterkere økonomisk vekst enn CBO legger til grunn.

Brookings-økonom William Gale mener problemet like mye er politisk som økonomisk.

– Det som virkelig skremmer folk, er at politikken er så dysfunksjonell, sier han til WSJ.

– Hvis du bare så den økonomiske prognosen og hadde tillit til at politiske ledere kunne komme sammen og løse problemet, ville det roet alle ned, sier Gale.