USAs høyesterett uthuler valglov – svekker minoriteters innflytelse

Kjennelsen antas å styrke Republikanernes vinnersjanser i kongressvalg i årene framover.

Den konkrete saken dreier seg om et valgdistrikt i Louisiana der svarte velgere i er i flertall. Distriktets kongressrepresentant er i dag Cleo Fields, en svart demokrat.

I en avstemning onsdag konkluderte Høyesterett med at valgkretsen er grunnlovsstridig fordi den i for stor grad er basert på en rasemessig inndeling. Seks dommere, alle konservative, stemte for å utvanne loven, mens tre stemte imot. Høyesterettsjustitiarius John Roberts har beskrevet distriktet som en «slange» fordi det er over 3 mil langt og knytter sammen deler av fire ulike byer, Shreveport, Alexandria, Lafayette og Baton Rouge.

– Dette kartet er en grunnlovsstridig valgmanipulering, skiver dommeren Samuel Alito på vegne av flertallet.

Størst betydning i 2028

Avgjørelsen vil kunne få konsekvenser for en rekke andre valgdistrikter som er delt inn på en måte som skal sikre at også kandidater med minoritetsbakgrunn blir valgt inn i Representantenes hus. Dette skal igjen sikre at sammensetningen av Kongressen representerer alle deler av den amerikanske befolkningen.

Nesten 70 av landets 435 kongressvalgdistrikter er beskyttet av paragraf 2 i stemmerettsloven, anslår valgekspert Nicholas Stephanopoulos.

Men onsdagens vedtak vil trolig få større konsekvenser for kongressvalget i 2028 enn høstens mellomvalg, ifølge nyhetsbyrået AP. Det skyldes at fristene i forbindelse med mellomvalget for det meste har utløpt.

I Louisiana kan imidlertid avgjørelsen føre til endringer allerede nå. Om lag en tredel av velgerne i delstaten er svarte, og de danner nå flertall i to av delstatens seks valgdistrikter.

Stanset diskriminering

AP skriver at det er uklart hvor mye som er igjen av loven, kjent som paragraf 2 i stemmerettsloven fra 1965. Den ble vedtatt i en tid da kampen for svartes rettigheter sto sterkt i USA og skulle sette en stopper for diskriminerende valgordninger som ble innført i sørstatene etter den amerikanske borgerkrigen.

Da loven ble signert av president Lyndon B. Johnson for over 60 år siden, kalte han den for «en triumf for friheten som er like enorm som enhver seier på hvilken som helst slagmark».

Tidligere president Barack Obama, USAs første svarte president, er blant dem som reagerer sterkt. I et innlegg på X skriver han at beslutningen uthuler en vesentlig del av stemmerettsloven.

– Delstatsforsamlinger får nå frie hender til å dele inn valgdistrikter på en måte som utvanner og svekker minoriteters stemmerett på systematisk vis såfremt de gjør det under påskudd av at det handler om partier og ikke rasefordommer, skriver Obama.

– Svikter sin rolle

Han retter deretter en skarp anklage mot dommerflertallet i høyesterett.

– Dette er bare nok et eksempel på hvordan et flertall av dagens Høyesterett ser ut til å være fast bestemt på å oppgi sin avgjørende rolle for å sikre likeverdig deltakelse i vårt demokrati og beskytte rettighetene til minoritetsgrupper mot flertallsovergrep, skriver han.

Deretter oppfordrer han amerikanere over hele landet til å sikre rekordhøy valgdeltakelse i valgene framover.

Det hvite hus hyller avgjørelsen.

– Dette er fullt og helt en seier for amerikanske velgere. En persons hudfarge skal ikke bestemme hvilket kongressdistrikt du tilhører. Vi berømmer domstolen for å ha satt en stopper for et grunnlovsstridig misbruk av stemmerettsloven og borgerrettsvernet, skriver talsperson Abigail Jackson i en epost til AP.

Trump er fornøyd

President Donald Trump, som selv fører en kamp for å få endret inndelingen av valgdistriktene, har uttalt at dette er den type vedtak han liker.

Gleden står i skarp kontrast til hva Demokratene mener.

Lederen for Demokratenes valgkampkomité, Suzan DelBene, kaller vedtaket «forferdelig» og for et «korrupt og målrettet angrep på stemmeretten til svarte og brune velgere».

Allerede i 2019 kom Høyesterett med en avgjørelse som innebærer at USAs delstatsforsamlinger har stor frihet til å dele inn valgdistriktene på en måte som tjener det ene eller det andre partiet. Nå ha domstolen fastslått at Paragraf 2 kun skal brukes i tilfeller der det er snakk om villet diskriminering, noe som er vanskelig å bevise.

Det liberale mindretallet mener at resultatet i praksis blir at innflytelsen til minoritetsvelgere svekkes systematisk uten at det får noen rettslige konsekvenser.

«Gerrymandering»

Praksisen med å endre valgdistrikt er i USA kjent som «gerrymandering». Uttrykket oppsto etter at Eldbridge Gerry, Massachusetts-guvernør fra 1810-12, ble beskyldt for å dele inn valgkretsene på en måte som favoriserte hans eget kandidatur.

En av valgkretsene ble i en vitsetegning i Boston Gazette påstått å ha form som en salamander; derav «gerrymander».

Både Republikanerne og Demokratene har opp gjennom årene drevet med gerrymandering. Det er imidlertid svært uvanlig at presidenten offentlig går ut og støtter praksisen.

Mellomvalget skal etter planen avholdes 3. november. Alle de 435 setene i Representantenes hus samt 33 av de 100 setene i Senatet står på valg.

I dag kontrollerer Republikanerne begge kamrene. Skulle Demokratene gjenvinne kontrollen over det ene eller begge kamre, vil de kunne bremse Trumps politikk.