Verden

USAs advokater: – Assange satte informanter i fare

Julian Assange satte informanter i fare da han offentliggjorde store mengder hemmelige amerikanske dokumenter, sa USAs advokater i retten i London onsdag.

Tilhengere av Julian Assange utenfor domstolen i London tirsdag. Kunstneren Kaya Mar holder opp et maleri av Assange. Foto: Kirsty Wigglesworth / AP / NTB

Fakta om Julian Assange

* Født i Townsville i Australia i 1971. Australsk statsborger.

* Har bakgrunn som programmerer og nettaktivist, og i 2006 var han en av grunnleggerne av nettstedet Wikileaks.

* Wikileaks publiserte i flere omganger store mengder hemmeligstemplet materiale fra en rekke land, delvis i samarbeid med aviser som The Guardian, New York Times, Le Monde, El Pais, Der Spiegel og også Aftenposten.

* I 2010 publiserte Wikileaks dokumenter om USAs krigføring i Irak og Afghanistan, samt en video som viste hvordan to journalister og en rekke andre personer ble drept i et amerikansk helikopterangrep i Irak.

* I august samme år besøkte Assange Sverige. I november ble han ettersøkt av svenske myndigheter, mistenkt for voldtekt og seksuelle overgrep mot to kvinner. Måneden etter ble han pågrepet i Storbritannia, men løslatt mot kausjon.

* I 2012 stadfestet britisk høyesterett at han kunne utleveres til Sverige. Assange fryktet at Sverige ville utlevere ham videre til USA og søkte tilflukt i Ecuadors ambassade i London, hvor han ble værende i en årrekke.

* Wikileaks offentliggjorde i 2016 et stort antall eposter stjålet fra valgkampsjefen til den amerikanske presidentkandidaten Hillary Clinton. Avsløringene skadet hennes valgkamp, og Assange ble beskyldt for å publisere materiale som stammet fra russisk etterretning.

* I 2019 trakk Ecuador tilbake beskyttelsen av Assange, og britisk politi gikk inn i ambassaden i London og pågrep ham. Samme dag offentliggjorde USA en tiltale om medvirkning til datainnbrudd.

* Siden da har Assange sittet fengslet i høysikkerhetsfengselet Belmarsh i London. Han ble i mai 2019 dømt til 50 ukers fengsel for å ha brutt kausjonsbetingelsene i 2012.

* Senere samme måned offentliggjorde USAs justisdepartement en omfattende tiltale på 18 punkter der Assange blant annet anklages for brudd på den amerikanske spionasjeloven.

* I november 2019 opplyste svensk påtalemyndighet at den henla voldtektssaken mot Assange, som hele tiden har avvist anklagene.

* I 2022 godkjente den britiske regjeringen USAs anmodning om utlevering av Assange. Han har siden da forsøkt å få omgjort avgjørelsen om utlevering i rettsvesenet.

USA ønsker å få Wikileaks-grunnleggeren utlevert for å stille ham for retten for spionasje og datatyveri.

Bakgrunnen for saken er at Wikileaks i 2010 publiserte hemmelige dokumenter om USAs krigføring i Irak og Afghanistan. I dokumentene sto navn på personer som fungerte som informanter for amerikansk etterretning – og USA mener de ble satt i fare.

– Assange publiserte, vilkårlig og med vitende og vilje, navnene til personer som fungerte som kilder for informasjon til USA, sa advokat Clair Dobbin i domstolen High Court i London onsdag.

– Ikke hans meninger

Dobbin, som representerer USA, kalte dette «kjernefakta» som gjør at Assange og Wikileaks skiller seg fra The New York Times og andre medier.

– Det er disse faktaene som gjør at han skiller seg ut, ikke hans politiske meninger, understreket advokaten.

Assange anklages for å ha oppfordret den daværende amerikanske etterretningsanalytikeren Chelsea Manning til å hacke seg inn på datamaskiner og stjele informasjon. Dermed gikk Assange langt utenfor normal journalistisk virksomhet, ifølge Dobbin.

Siktet for spionasje

Amerikanske myndigheter har siktet Assange for 17 tilfeller av spionasje og ett tilfelle knyttet til datainnbrudd. Blir han utlevert til USA, risikerer han i ytterste konsekvens 175 års fengsel.

Tilhengere av Assange mener i motsetning til Dobbin at det han gjorde, må anses som gravejournalistikk.

I domstolen i London skal to dommere avgjøre om Assange får en ny mulighet til å anke avgjørelsen om utlevering til USA. Kjennelsen kan komme onsdag, men ifølge nyhetsbyrået AP er det mer sannsynlig at den først kommer om flere uker.

Hvis han ikke får medhold, har den 52 år gamle australieren brukt opp alle ankemuligheter i Storbritannia. Støttespillerne hans er redd han raskt vil bli satt på et fly til USA.