USA ruster opp Taiwan med egne skattepenger

USA har allerede gitt utstyr til Taiwan for over 14 milliarder dollar. Nylig ble det gitt en ny bevilgning på 80 millioner dollar.

Dette får Kina til å reagere.

Når det gjelder kjøp av militært utstyr er kanskje ikke 80 millioner dollar noe man hever et øyenbryn for. Det er jo mindre enn prisen av ett enkelt jagerfly. Så hva betyr vel den vesle summen når det vanligvis regnes i milliarder?

Den store forskjellen ligger i betingelsene bak pengene. Summen, som USAs president Joe Biden innvilget Taiwan, er ikke et lån. Det betyr at pengene fra de amerikanske skattebetalerne brukes til å sende våpen, og det gjør også at Kina vil se annerledes på denne forsendelsen kontra de 14 andre milliardene med militært utstyr, skriver BBC.

Førsteamanuensis ved UiO, Koen Wellens, mener forsendelsen har mindre betydning.

– Kina reagerer vanligvis kraftig på all militær støtte til Taiwan. Det har de ikke gjort nå. Selv om det har kommet reaksjoner fra det kommunistiske partiet så handler det om et så lite beløp at det er vanskelig å se for seg noen stor endring i situasjonen nå, sier Wellens.

Bruker egne penger

Det er mer enn 40 år siden sist USA brukte statens egne dollar på våpen til en stat de ikke selv anerkjenner. Dette gjør de gjennom programmet Foreign Military Finance (FMF).

Amerikanerne har også sendt milliarder i militærhjelp til blant andre Ukraina, Afghanistan, Irak, Israel og Egypt gjennom FMF, men alle disse landene er i motsetning til Taiwan, anerkjent av FN.

USA har lagt seg på en linje etter anerkjennelsen av Kina i 1979, og ikke Taiwan, der de balanserer mellom å selge nok våpen til at Taiwan kan forsvare seg mot en kinesisk invasjon, men ikke så mange at det kan rokke med forholdet deres til Kina.

Koen Wellens mener dette er nøkkelen til å forstå hvorfor situasjonen ikke burde overtolkes.

– Foreløpig er Kinas militær ikke sterke nok til å ta Taiwan uten store omkostninger og hvis mange kinesiske soldater blir sendt hjem i likposer ville det kunne true Xi Jinpings maktposisjon, sier Wellens.

Mange av disse soldatene vil være enebarn og dette er nok en grunn til at en invasjon vil være upopulær.

– USA og Kina er også interessert i å forbedre forholdet seg imellom på nåværende tidspunkt, og Taiwan er ikke interessert i å lage for mye oppstyr før valget neste år, utdyper Wellens.

Dermed er heller ikke USA interessert i å presse grensen for hvor mye penger som kan gis.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Endret maktbalanse

Samtidig har Kina en klar visjon om å klare å ta Taiwan i fremtiden og USA er ikke interessert i å la Kina få kontroll over Taiwan og dermed sikre makten i området i enda større grad.

Det siste tiåret har maktbalansen mellom Taiwan og Kina endret seg og i Taiwan er det klart at USA nå redefinerer sitt forhold til landet.

– USA understreker det desperate behovet for å forbedre vår militære kapasitet. Det sender et klart budskap med strategisk klarhet til Beijing om at vi står sammen, sier Wang Ting-yu, en lovgiver i regjeringspartiet med nære bånd til Taiwans president Tsai Ing- wen.

Likevel har det amerikanske utenriksdepartementet nektet for at det utenlandske militære fondet (FMF) antyder at det anerkjenner Taiwan som en stat gjennom bevilgningen av amerikanske skattepenger.

– Jeg synes ikke det er mye som tyder på at dette har noen større betydning. Men jeg kan ta feil. Det er kanskje prinsippet bak det som er problematisk for Kinas ledere, men beløpet er relativt lite. Vi får se om dette blir en ny viktig trend, men det er vanskelig å forestille seg, spesielt med all militær støtten USA gir til Ukraina og Israel, avslutter Koen Wellens.