USA risikerer å bli dratt inn i en tredje krig

Forrige søndag avholdt Venezuela en veiledende folkeavstemning om landets president skulle hevde suverenitet over Essequibo-regionen i Guyana.

Området har vært en kilde til konflikt i over 100 år og utgjør mer enn to tredjedel av Guyanas landareal. Bakgrunnen for konflikten handler om de enorme verdiene som finnes i området – naturligvis.

USA sier at de støtter Guyanas rett til suverenitet over området og at de vil utføre flyoperasjoner innenfor Guyanas grenser denne uken. Det amerikanske militæret uttalte torsdag at Washington vil holde fast på sin rolle som Guyanas betrodde sikkerhetspartner, skriver Newsweek.

Historietimen

I 1899 ble Essequibo erklært som en del av den da britiske kolonien, Guyana. Det betente området fortsatte å skape spenninger de neste tiårene. I 1966 ble det gjort en avtale mellom Storbritannia og Venezuela i et forsøk på å roe ned situasjonen.

Forsøket gjorde ikke jobben, og i 2015 eskalerte spenningsnivået. Oljegiganten ExxonMobil hevdet at de hadde gjort store funn av olje utenfor Essequibos kyst. Folkeavstemmingen nå kommer etter at Guyana startet å auksjonere bort lisenser til å hente opp oljen i september.

Guyana har de siste årene hatt en rask økonomisk utvikling som en følge av økt oljeproduksjon og eksport.

Venezuela er derimot midt en en årelang økonomisk krise, blant annet fordi amerikanske sanksjoner har gjort det vanskelig for dem å selge olje. Landet har verdens største påviste oljereserver.

Nå påstår Venezuela at Genèveavtalen fra 1966 opphevet erklæringen fra 1899.

Alvorlig trussel

Mer enn 95 prosent i folkeavstemmingen stemte for å opprette en venezuelansk delstat i Essequibo. Det var imidlertid bare 10 prosent av de stemmeberettigede som møtte opp ved valget, ifølge BBC.

– Vi har tatt de første skrittene i et nytt historisk stadium for å kjempe for vårt Guyana Essequiba, for fred og for å gjenvinne det som befrierne etterlot oss, sa Venezuelas president Nicola Maduro etter at valgresultat ble klart.

På den andre siden av grensen oppfattes folkeavstemningen som en alvorlig trussel av Guyanas president Irfaan Ali. Spesielt med tanke på at Russland, kort tid før invasjonen av Ukraina, holdt lignende avstemminger for å rettferdiggjøre krigen.

– Dette er en direkte trussel mot Guyanas territorielle integritet, suverenitet og politiske uavhengighet. Guyana ser på dette som en nært forestående trussel og vil intensivere forholdsreglene for å beskytte sitt territorium, skrev Ali på Facebook. Samtidig bekreftet presidenten at han har kontaktet FNs sikkerhetsråd for spørre om de kan vurdere å gripe inn.

Ubetinget støtte

USAs utenriksminister Antony Blinken snakket med Irfaan Ali for å bekrefte deres ubetingede støtte til Guyanas suverenitet på onsdag, opplyste den amerikanske regjeringen i en uttalelse.

USA gir for øyeblikket bistand, inkludert militær støtte, til Israel. Amerikanerne har også støttet Ukraina etter Russlands fullskala invasjon i februar 2022.

Utviklingen i Guyana gjør at det spekuleres om USAs militære støtte vil spre seg også til Sør-Amerika.