USA og Iran truer med å angripe hverandre: Slik kan en konflikt bli

– Iran har et nærmest ikke-eksisterende flyvåpen, men et avansert drone- og missilprogram, sier ekspert.

Et jagerfly om bord på hangarskipet USS Abraham Lincoln.
Publisert Sist oppdatert

SE SISTE NYHETSVIDEO

Ordkrigen mellom de to landene har tilspisset seg ytterligere den siste uken. 

USA har i tillegg sendt hangarskipet USS Abraham Lincoln og flere andre marinefartøy i retning Iran. 

– En «massiv armada», har Donald Trump sagt om styrkeoppbyggingen i Midtøsten.

En iransk tjenestemann har advart om at Iran vil regne ethvert angrep mot landet som «fullskala krig mot oss».

– Vi vil da svare på hardest mulige måte, sier tjenestemannen i Teheran.

Kan nå hele Midtøsten

– Irans luft- og missilforsvar viste seg å være helt utilstrekkelig i møte med israelske og amerikanske fly og missiler under Tolvdagerskrigen i juni fjor, sier Halvor Kippe, sjefsforsker ved Forsvarets forskningsinstitutt, til ABC Nyheter. 

USS Abraham Lincoln har titalls kampfly om bord. Her er det i Hormuzstredet i 2019.

Det betyr at Iran fortsatt er svært sårbar overfor luftangrep fra spesielt USA.

– Derimot er det en nesten umulig oppgave å forhindre Iran i å avfyre egne ballistiske missiler, selv med omfattende rombasert overvåking som USA har tilgang til.

Iran har missiler som kan nå hele Midtøsten. Disse kan avfyres fra mobile ramper. 

Sjefsforsker Halvor Kippe.

Gjenoppbygging

Hvor mange missiler Iran har av de ulike typene, er ikke kjent, forteller Kippe.

– Satellittbilder tyder på at de har gjenoppbygd betydelige deler av den infrastrukturen som skal til for å produsere spesielt missiler med fast drivstoff, sier han.

Missiler med fast drivstoff kan avfyres mye raskere enn missiler med flytende drivstoff.

Selv ikke den mest avanserte missilforsvarsteknologien i verden kan slå ut salver av missiler som kommer samtidig.

Iran har et stort arsenal med missiler. Bildet er fra en øvelse i 2023.

– Iran har tidligere vist gjennom angrep mot mål i Syria og Irak at de har missiler med høy presisjon innenfor rekkevidder på noen få hundre kilometer, sier Kippe.

– Men missilene de skjøt mot Israel i 2024 og 2025, som ligger fra rundt tusen kilometer fra Iran, har ikke demonstrert den samme presisjonen, bemerker sjefsforskeren.

– Mange aktuelle mål

I 2020 drepte USA generalmajor Qasem Soleimani. Han hadde vært leder for Quds-styrken siden 1998. Som svar nøyde Iran seg med å angripe en amerikansk base i Irak med ballistiske missiler med høy presisjon.

– De varslet amerikanerne på forhånd, og ingen liv gikk tapt. Det ga en veldig synlig respons uten å invitere til videre opptrapping, sier Kippe.

Ett år tidligere angrep houthiene, som Iran støtter, to petrokjemiske anlegg i Saudi-Arabia med droner.

Iranske droner.

Dersom et eventuelt amerikansk angrep mot Iran nå blir begrenset, kan det tenkes at det vil bli besvart på lignende vis av Iran, mener Kippe.

– Og da er det mange aktuelle mål i regionen, siden USA har styrker i flere av Irans omkringliggende land, sier han.

Kan stenge stred

Utenfor kysten av Iran ligger en av verdens viktigste skipsleier, Hormuzstredet, som forbinder Omanbukta og Persiabukta.

Omtrent 20 prosent av verdens olje- og gass passerer gjennom Hormuzstredet.

Daglig passerer skip etter skip gjennom det trange Hormuzstredet.

I fjor vår utplasserte Iran rakettsystemer på tre øyer i Persiabukta, like ved stredet.

Revolusjonsgardens marine har ressurser til å skape en del trøbbel der, sier Kippe.

– De har en asymmetrisk doktrine med svermer av små bemannede og ubemannede fartøyer bestykket med blant annet missiler og torpedoer, sier han.

En iransk korvett.

– De vil kunne stenge Hormuz-stredet en kort periode, uten at jeg vet om det vil være i Irans interesse, legger han til.

Trumps alternativer

Ifølge flere kilder som nyhetsbyrået Reuters har vært i kontakt med, har Trump nå flere alternativer liggende på bordet til vurdering.

Ett av disse skal være målrettede angrep mot enkeltpersoner og institusjoner USA mener er ansvarlig for den blodige volden iranske demonstranter har blitt utsatt for.

Donald Trump vurderer flere ulike alternativer, ifølge Reuters.

Myndighetenes offisielle dødstall etter demonstrasjonene er 3117. Human Rights Activists News Agency meldte tirsdag at de hittil har verifisert at 6126 er drept.

Fakta om protestbølger i Iran

* En protestbølge brøt ut i Iran i midten av desember i fjor, som følge av økonomisk misnøye.

* Det er de mest omfattende protestene etter protestene som oppsto høsten 2022, da den kurdisk-iranske kvinnen Mahsa Jina Amini døde etter å ha vært i moralpolitiets varetekt.

* Kvinner og menn demonstrerte under slagordet «Kvinne, liv, frihet», og kravet til demonstrantene var økt selvbestemmelse for kvinner, grunnleggende menneskerettigheter og et fritt samfunn.

* I løpet av høsten 2022 utviklet protestene seg til å inkludere krav om regimeendring i landet. Demonstrasjonene ble til slutt slått blodig ned av regimet.

* Iran har vært preget av mange protestbølger opp gjennom årene.

* I kjølvannet av presidentvalget i 2009 gikk millioner av mennesker ut i gatene og protesterte mot det de mente var valgfusk. Det ble starten på Den grønne bevegelsen, som krevde et mer demokratisk og fritt Iran. Også disse protestene ble knust av regimet.

* Nye masseprotester ble utløst i 2017, 2018 og 2019.

* Disse protestene var først og fremst rettet mot dårlige økonomiske og sosiale forhold i landet. Demonstrantene kom i hovedsak fra lavtlønte personer som fremmet krav om økonomiske endringer.

Kilder: Store norske leksikon / NTB

Et annet alternativ er et angrep som er ment å ha varig effekt, muligens rettet mot Irans missiler eller atomprogram, ifølge kildene.