USA og Iran er fortsatt ikke enige om en atomavtale

USA og Iran har i flere uker forsøkt å komme til enighet om en ny atomavtale.

Landene har møttes i både Oman og i Roma for samtaler.

Jamie Withorne er forsker på kjernefysiske våpen og er tilknyttet Oslo Nuclear Project ved Universitetet i Oslo.

Hun mener det er viktig at USA og Iran kommer til enighet.

– En slik avtale bidrar til stabilitet i en ellers ustabil region. Å begrense Irans atomprogram bidrar til å sikre at de – og andre stater i Midtøsten – ikke utvikler kjernevåpen, sier Withorne til ABC Nyheter.

– Viktig å begrense Irans program

I 2015 var USA med på å framforhandle en atomavtale med Iran, sammen med Russland, Kina, Storbritannia, Frankrike, Tyskland og EU. Denne avtalen trådte i kraft i 2016.

Men i 2018 trakk Donald Trump USA fra avtalen. Ett år senere trappet Iran blant annet opp anrikningen av uran, noe som er nødvendig for å utvikle atomvåpen. Iran nekter for at de er ute etter å utvikle atomvåpen.

Nå prøver altså Trump å gjenopplive en ny avtale. Og har blant annet fått tilbud fra Vladimir Putin om hjelp.

Withorne påpeker at flere land har sagt at de vil forsøke å anskaffe kjernevåpen dersom Iran gjør det.

– Derfor er det viktig å begrense Irans program først, for å unngå en «dominoeffekt» der flere land i regionen potensielt utvikler kjernefysiske våpenprogrammer, sier hun.

Se video: Trump raser etter «taco»-spørsmål

Har vært komplekse

Withorne forklarer at slike avtaler med Iran har gjennom historien vært komplekse og krevd lange forhandlinger. Hun tror det samme gjelder nå.

– Som med de fleste forhandlede nedrustningsavtaler, må partene bli enige om en rekke bestemmelser, særlig knyttet til verifikasjon. Det er trolig her «flaskehalsen» vil være, siden både varigheten og kompleksiteten i Det internasjonale atomenergibyråets (IAEA) inspeksjonsregime har vært gjenstand for mye debatt i tidligere runder, sier hun.

Irans øverste leder Ali Khamenei har uttalt at USA stiller for høye krav til en slik avtale. Trump krever nå at Iran stanser all anrikning av uran.

– Hva er potensielt risikoen hvis de ikke blir enige?

– Den mest åpenbare risikoen er at Iran fortsetter å bruke sitt atomprogram som et pressmiddel, ved å true med å utvikle kjernevåpen. Skulle Iran utvikle et våpen, er det sannsynlig at andre land i regionen også vil følge etter. Nettopp derfor er alle ikke-spredningstiltak rettet mot Irans program svært viktige, og de bidrar til å redusere risikoen forbundet med bruk av atomenergi, svarer Withorne.

Ikke tatt en endelig beslutning

Sjefforsker ved Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) Halvor Kippe sier til ABC Nyheter at det er ingenting som tyder på at Iran har tatt en endelig beslutning om å utvikle kjernevåpen, og har heller ikke et tidsestimat det kan ta Iran og utvikle atomvåpen.

– Vi vet en hel del om hva Iran gjorde på de områdene fram til sent 2003, men vi vet langt mindre om hva de har videreført i nyere tid. Derfor er det vanskelig å estimere hvor de står i dag, unntatt dette med anrikning og beholdninger av anriket uran, sier Kippe og legger til:

– Men de fleste som følger dette virker å være enige om at det nok vil være snakk om minst noen måneder for en testklar ladning tilsvarende et skarpt våpen, med mindre Iran har klart å gjøre mer i det skjulte enn vi tar høyde for.