Uro og energikrise overskygger pengesnakk på EU-toppmøtet

EUs langtidsbudsjett er på nesten ufattelige 1,8 billioner euro, eller nærmere 20.000 milliarder kroner. Eller sagt på en annen måte: Omtrent ti norske statsbudsjetter.

Budsjettet skal gjelde for årene 2028 til 2034. Dragkampen om hvordan pengene skal brukes, og ikke minst hvor mye hvert enkelt land må betale inn og hvor mye de skal få i overføringer, skal stå i høst.

EU-president António Costas ambisjon er å få budsjettet over målstreken innen utgangen av året. Men det skal holde hardt.

– Presserende

Planen var at det uformelle EU-toppmøtet i Ayia Napa på Kypros torsdag og fredag skulle markere startskuddet for diskusjonen. For også på EU-toppmøtet i mars ble saken utsatt.

Framgang når det gjelder budsjettet, er derfor blitt «enda mer presserende», heter det i invitasjonen fra Costa til EUs stats- og regjeringssjefer.

Men nå truer en ulmende energikrise samt krigene i både Ukraina og Midtøsten og uroen disse medfører, med å kuppe dagsordenen.

– Det skjer noen ganger at agendaen blir overstyrt av hendelser, medgir EU-diplomater overfor nyhetsnettstedet Euractiv.

Energi og Ukraina

Ukraina setter nok en gang sitt preg på et EU-toppmøte. Blant annet skal EU-lederne formelt godkjenne lånet til Ukraina på 90 milliarder euro, som det etter én måneds bitter strid omsider ble enighet om onsdag da Ungarn omsider la ned vetovåpenet.

Samme dag la EU-kommisjonen fram en ny pakke for å for å forberede medlemslandene på at det kan bli drivstoffmangel framover. EUs energikommissær Dan Jørgensen kom samtidig med følgende advarsel:

– Denne krisen kan bli like alvorlig som krisene i 1973 og 2022 – til sammen. Til og med det beste scenarioet er dårlig.

Siden krigen i Iran brøt ut i slutten av februar, har EU-landenes energikostnader økt med 24 milliarder euro.

Nye EU-skatter?

Costa har imidlertid greid å skvise inn en to timers diskusjon om det skal innføres nye EU-skatter på den fullstappede agendaen, ifølge Politico.

Nye avgifter på tobakk, elektrisk avfall og selskapsskatt er blant ting som er blitt nevnt.

Fra 2028 må EU nemlig begynne å betale ned på det felles lånet som ble tatt opp under pandemien. Avdraget er på 25 milliarder euro i året, men det er høyst uklart hvor pengene skal tas fra.

Costas iver etter å få vedtatt budsjettet, skyldes ikke minst at det er presidentvalg i Frankrike neste vår. Det ligger ytre høyre-partiet Nasjonal samling godt an til å vinne, og hvis budsjettet ikke er vedtatt innen da, kan forhandlingene bli enda vanskeligere.

– Trenger politisk styring

I ni måneder har budsjetteksperter fra alle medlemslandene jobbet med å få detaljene på plass. Men svært mye gjenstår. Ikke minst er det stort sprik mellom landene når det gjelder prioriteringer, særlig mellom de rikere i nord, som gjerne vil betale mindre, og de fattigere i sør, som vil ha mer i støtte.

– Vi trenger politisk styring fra lederne ettersom det er begrenset hva vi kan gjøre på et teknisk nivå, sier en EU-diplomat til Politico.

Ettersom det er et såkalt uformelt toppmøte, blir det ikke gjort noen vedtak.