Unntakstilstand i Haiti etter masseflukt fra fengsel

Unntakstilstanden trådte i kraft søndag kveld lokal tid. Haitis hardt pressede regjering lover å finne de rømte fangene og igjen få kontroll over situasjonen.

– Politiet har fått ordre om å bruke alle lovlige midler som står til deres disposisjon, til å håndheve portforbudet og pågripe alle gjerningspersoner, sier finansminister Patrick Boivert i en uttalelse.

Boivert har vært fungerende regjeringssjef de siste dagene, mens statsminister Ariel Henry har vært i Kenya for å sikre støtte til en FN-støttet internasjonal politistyrke i Haiti.

Angrep trappet opp

De siste ukene har Haitis mektige kriminelle gjenger trappet opp angrep på statlige institusjoner.

Landets to største fengsler ble angrepet av gjengmedlemmer lørdag kveld. I det nasjonale fengselet i hovedstaden Port-au-Prince var det rundt 4000 fanger, og bare et fåtall var igjen etter angrepet, ifølge nyhetsbyrået AP.

I tillegg til at mange flyktet, skal andre fanger ha blitt drept. En reporter fra nyhetsbyrået AFP så om lag et titall døde mennesker utenfor fengselet dagen etterpå.

Et annet fengsel i hovedstaden ble også angrepet, men det er uklart hvor mange som har flyktet her.

Krever Henrys avgang

Haiti har vært preget av uro i en årrekke, og væpnede gjenger har tatt kontroll over store deler av landet med brutal vold. FN anslår at kriminelle grupper kontrollerer opptil 80 prosent av Port-au-Prince.

Gjenglederen Jimmy Cherisier – som har kallenavnet «Barbecue» og tidligere jobbet i politiets elitestyrke – sier gjengene nå samarbeider for å tvinge statsminister Henry til å gå av. Dette er angivelig grunnen til at angrep er trappet opp.

Henry har ledet det karibiske landet siden president Jovenel Moïse ble drept i 2021. Valg er ikke blitt holdt siden 2016, og planer om valg på ny president og nasjonalforsamling er stadig blitt utsatt.

– Reaksjon på valgutsettelse

Hjelpeorganisasjonen Leger Uten Grenser (MSF), som driver flere helseinstitusjoner i Haiti, sier antall pasienter stiger i takt med voldsbølgen.

Ved et sykehus i hovedstaden er det kommet inn flere enn ti skadde hver dag siden 28. februar.

– De voldelige opptøyene startet som en reaksjon på at valget i landet er utsatt til august 2025, heter det i en uttalelse fra organisasjonen.

– Titusenvis av mennesker har måttet flykte fra hjemmene sine og er nå internt fordrevet i ulike områder av Port-au-Prince.

Colombianere ble igjen

I tillegg til fengselsangrepene ble én person i forrige uke holdt som gissel på Haitis viktigste fotballarena. Gjengmedlemmer har også åpnet ild på Haitis internasjonale flyplass.

Blant de få fangene som ikke har flyktet fra det nasjonale fengselet i hovedstaden, er en gruppe tidligere colombianske soldater. De anklages for å ha jobbet som leiesoldater og deltatt i attentatet mot president Jovenel Moïse.

– Jeg flyktet ikke fordi jeg er uskyldig, sa en av colombianerne, Francisco Uribe, til medier som besøkte fengselet søndag.

Mens fengselsangrepet pågikk, hevdet Uribe i en video i sosiale medier at fanger ble massakrert inne på cellene sine.