Ungdomspartiene blir viktigere i valgkampen

Navn som Simen Velle (FpU) og Ola Svenneby (Unge Høyre) er nok kjent for mange. To ungdomspartiledere som over tid har blitt store politiske profiler. I tillegg har Gaute Børstad Skjervø (AUF) blitt et navn flere kjenner til, og leder i Rød Ungdom Amrit Kaur er ikke helt ukjent etter sine kontroverser.

Postdoktor i statsvitenskap ved Universitetet i Oslo, Peter Egge Langsæther, sier til ABC Nyheter at det kan virke som at ungdomspolitikere nå spiller en større rolle i politikken, enn de har gjort tidligere.

Han trekker frem to grunner til at det har blitt slik.

– Det ene er jo at det har vært en veldig profesjonalisering av politikken. Det kan være mer komplisert og krevende å være politiker i dag. Så det å ha lang erfaring før man kommer inn i politikken kan ofte være en fordel, sier han til ABC Nyheter.

Store på Tiktok

Både Velle og Svennebys flere titalls tusen følgere på Tiktok kan også være en grunn.

– Man kan engasjere unge på flater som de eldre sliter med, som TikTok for eksempel. Der er jo Velle og Svenneby gode eksempler. Og det er mange unge der ute, som også deltar lite ved valg sammenlignet med eldre folk, så det er masse potensial der, sier han.

Langsæther legger til at profilerte ungdomspolitikere ikke er et helt nytt fenomen, og trekker frem at Jens Stoltenberg var en profilert AUF-leder på sent 80-tall.

Postdoktoren bemerker at ungdomspartier har ofte hatt en tendens til å være litt mer uenige med moderpartiet i ulike saker. Men Han har lagt merke til at uenigheten nå har blitt mindre hos enkelte partier.

– Jeg har et inntrykk av at FpU tidligere har vært mer i opposisjon og vært mer opptatt av liberalisme og skattepolitikk, og mindre om innvandring. Men nå virker det som de legger seg nærmere moderpartiet, sier han og fortsetter:

– Men om det skyldes om de store profilene eller ikke, det vet jeg ikke.

Ikke viktigere

Valgforsker Johannes Bergh er ikke helt enig med Langsæther.

– Jeg vet ikke om jeg vil si at de har blitt viktigere nå, men de er viktige, sier Bergh til ABC Nyheter, og trekker også frem Jens Stoltenberg og Trond Giske som eksempler.

Han påpeker at Norge er veldig annerledes der ungdomspolitikerne har en veldig sentral rolle i enkelte partier og i den offentlige debatten.

Men det Bergh mener en endring har kommet rundt det man omtaler som karrierepolitikere.

– Det vil jeg mene har endret seg. At de som er politikere i dag er i større grad karrierepolitikere, at de ikke har hatt en annen jobb.

Noen ulemper

Langsæther påpeker det samme som Bergh. Han mener det er noen ulemper med det han omtaler som profesjonalisering av løpet fra ungdomspolitikken inn i voksenpolitikken.

– Det blir flere av disse karrierepolitikerne, som kanskje ikke har gjort annet enn å drive med politikk hele livet sitt.

– Og det gir mindre mangfold i Stortinget, med mangel på personer som har ulike yrkesbakgrunner. Så det er nok både noen fordeler og ulemper med den økte betydningen av profilene i ungdomspolitikken, sier han.

Valgforsker Bergh deler de samme tankene Langsæther, men han trekker også frem en fordel.

– Det er ikke en enkel jobb å være politiker, så fordelen er jo at man får politikere som kan den jobben med å være politiker.