Ungarns Magyar åpner gamle arkiver over angivere

Etter overgangen til demokrati i Ungarn på 1990-tallet har flere forsøk på å få åpnet arkivene løpt ut i sanden. Kritikere hevder at påfølgende regjeringer har trenert prosessen av frykt for hva de ville finne ut om kjente personer.

Magyars valgseier i april gjorde slutt på Viktor Orbans 16 år lange regjeringstid, og som ny statsminister lovet han regimeendring og uhindret adgang for folk flest til å gå gjennom arkivene for første gang.

Innfrir endelig gammelt løfte

– Etter 36 år innfrir vi endelig det som var et av de viktigste løftene fra 1990-tallet, et løfte som senere ble lagt vekk og bortforklart, sa Magyar da han møtte pressen i det hemmelige statsarkivet.

Statsministeren sa at restriksjoner på innsyn i årtier åpnet for politisk hysteri, utpressing og andre former for politisk påvirkning og taushet.

En digitalisert søkbar database med navn og opplysninger om anslagsvis 50.000–60.000 tidligere informanter ble tilgjengelig kl. 10 lokal tid onsdag. Ytterligere 9000 navn vil bli lagt til når en ny runde med mapper blir søkbare i februar.

Finner vi Orbans navn?

I dagene før åpningen av arkivet gikk det hardnakkede rykter i Ungarn om at Orbans navn ville være å finne i arkivet, men det viste seg å ikke stemme. Enkelte private opplysninger, som seksuell legning, vil bli sladdet i mappene.

Ungarn var en kommunistisk ettpartistat mellom 1949 og 1989, en periode da regimekritikere ble sterkt og effektivt undertrykket.

Som i DDR og andre land i den sovjetdominerte østblokken brukte myndighetene under den kalde krigen et omfattende nettverk av angivere og informanter for å lodde stemningen ute blant folk.

Omfattende angiveri

Enkeltpersoner ble ofte rekruttert gjennom utpressing og tvunget til å rapportere om kolleger, venner og sågar familiemedlemmer ved det minste tegn på ulydighet og kritikk mot regimet.

I løpet av 40 år brukte ungarske myndigheter rundt 150.000 angivere, viser anslag i arkivene. Men bare navn på rundt 50.000 er funnet og blitt registrert.

Mange mapper ble trolig brent under oppstanden mot Sovjetunionen i 1956, mens andre ble gjemt unna i den lange overgangen til demokrati. Atter andre antas å være brakt til Moskva.

Debatten om arkivenes skjebne har vært en verkebyll i ungarsk politikk helt siden kommunismens fall.