Norge

Ulykkespåsken 1967: Påsken som satte Fjellvettreglene på kartet

– Det vi snakker om nå, begynte vi å snakke om da, sier landsrådsleder i Røde Kors.

Påsken 1967 ble den verste ulykkespåske noensinne. 17 mennesker omkom i snøvær på påskefjellet. Her fra redningsaksjonen ved Skjurtingstind i Jotunheimen, der fire omkom og tre ble reddet etter en redselsnatt i uvær. Her er letemannskaper med en omkommet som er funnet i snøen.
Publisert Sist oppdatert

De kjente Fjellvettreglene har vi nordmenn nærmest fått inn med morsmelka. De ble flittig gjennomgått på skolen i vintersesongen, i tillegg til at karakteren Severin Suveren hvert år har prydet skjermen på NRK for å gi folket gode råd om hvordan man skulle ferdes i fjellet.

Det har imidlertid ikke alltid vært sånn.

«Respekt for fjellet»

Starten på det vi i dag kjenner som Fjellvettreglene kom i 1934 da Den Norske Turistforeningen (DNT) ga ut boken «Til fjells på ski» med gode råd vedrørende blant annet det å kle seg riktig, hva man bør ha med seg, enkel førstehjelp og bruk av kart og kompass.

Påsken 1950 var det derimot flere tragiske dødsfall i påskefjellet, så to år etter, i 1952, utarbeidet DNT og Norges Røde Kors brosjyrene «Respekt for fjellet» og «De 9 fjellvettreglene».

Det var derimot en påsken 15 år senere, i 1967 som virkelig satte Fjellvettreglene på kartet.

17 døde

Påsken 1966 hadde vært en fantastisk påske, og fjellet har myldret med turglade nordmenn. Den påfølgende påska, i 1967, var det derfor flere som hadde planlagt påskeferie i fjellheimen, det til tross for at påska dette året var mye tidligere enn året før. Påskeaften i 1967 var allerede 25. mars.

Men allerede før påskeaften hadde hele landets aviser vært tapetsert med nyheter om ulykker og dødsfall i påskefjellet.

Ifølge Store Norske Leksikon skyldes de mange dødsfallene trolig et plutselig væromslag med stormvinder og mye nedbør, samt at mange var dårlig kledd og dårlig utstyrt.

(Saken fortsetter under bildet).

Letemannskapene hadde en tung og vanskelig jobb med å få de omkomne ned fra fjellet. Foto: Henrik Laurvik / NTB
Letemannskapene hadde en tung og vanskelig jobb med å få de omkomne ned fra fjellet.

Til sammen døde 17 personer i fjellet i løpet av denne påska. To døde i skred, mens 14 andre omkom av utmattelse og kulde. Ulykkene skal ha skjedd blant annet i Engerdal, Jotunheimen, på Saltfjellet og i Setesdal. Seks av de omkomne var mellom 17 og 20 år.

Har levd sitt eget liv siden

Likt som i dag ble Røde Kors sendt ut for å lete etter de mange savnede i fjellet denne påsken.

Landsrådsleder i Røde Kors Kjersti Løvik. Foto: Røde Kors
Landsrådsleder i Røde Kors Kjersti Løvik.

Landsrådsleder Kjersti Løvik var selv ikke født ennå i 1967, men kan fortelle at ulykkespåsken har satt preg på mye av redningsarbeidet de gjør i dag.

– Det vi snakker om nå, begynte vi å snakke om da, sier hun til ABC Nyheter.

Blant annet førte det til at de, sammen med DNT omarbeidet Fjellvettreglene fra 1952 og lanserte den storstilte sikkerhetskampanjen «Velkommen til fjells – men ta ansvaret selv».

Siden den gang har Fjellvettreglene levd sitt eget liv.

– Det at så mange døde akkurat den påsken kan være en liten tilfeldighet, vi har sett topper før og senere også, men det var i alle fall en vekker for hele landet, og det førte til et større fokus på Fjellvettreglene, som har gått i arv siden.

– En billig livsforsikring

Men selv om nordmenn flest er oppvokst med Fjellvettreglene, mener Løvik det fortsatt er viktig å ha et fokus på det.

– Slik kunnskap og kompetanse må læres. Det sies at nordmenn er født med ski på beina, men alle er ikke født med den egenberedskapen som trengs alltid.

Derfor mener hun det er fint å minne folk på at Fjellvettreglene fortsatt gjelder.

– De er litt som De ti bud – alle vet de finnes, og de kan noen, men ikke alle.

Løviks råd til nordmenn som skal ut å ferdes i påska er derfor at de bør bruke litt tid på å lese og forstå reglene, og tenke på dem også på korte turer.

I tillegg anbefaler hun å ha med nok mat, gjerne så mye at det blir igjen. Ta med ekstra klær, og noe å orientere seg med.

– Til slutt anbefaler vi også at folk tar med seg en vindsekk. Den er veldig lett, og kan brukes til å pakke seg inn i for å holde varmen om det skulle skje noe. I tillegg kan den også brukes til å ligge eller sitte på, eller som levegg når du skal raste. Vi bruker å si at det er en billig livsforsikring.

FJELLVETTREGLENE

  1. Planlegg turen og meld fra hvor du går
  2. Tilpass turen etter evne og forhold
  3. Ta hensyn til vær- og skredvarsel
  4. Vær forberedt på uvær og kulde, selv på korte turer
  5. Ta med nødvendig utstyr for å kunne hjelpe deg selv og andre
  6. Ta trygge veivalg. Gjenkjenn skredfarlig terreng og usikker is
  7. Bruk kart og kompass. Vit alltid hvor du er
  8. Vend i tide, det er ingen skam å snu
  9. Spar på kreftene og søk ly om nødvendig