Norge
Ulykkespåsken 1967: Påsken som satte Fjellvettreglene på kartet
– Det vi snakker om nå, begynte vi å snakke om da, sier landsrådsleder i Røde Kors.
De kjente Fjellvettreglene har vi nordmenn nærmest fått inn med morsmelka. De ble flittig gjennomgått på skolen i vintersesongen, i tillegg til at karakteren Severin Suveren hvert år har prydet skjermen på NRK for å gi folket gode råd om hvordan man skulle ferdes i fjellet.
Det har imidlertid ikke alltid vært sånn.
«Respekt for fjellet»
Starten på det vi i dag kjenner som Fjellvettreglene kom i 1934 da Den Norske Turistforeningen (DNT) ga ut boken «Til fjells på ski» med gode råd vedrørende blant annet det å kle seg riktig, hva man bør ha med seg, enkel førstehjelp og bruk av kart og kompass.
Påsken 1950 var det derimot flere tragiske dødsfall i påskefjellet, så to år etter, i 1952, utarbeidet DNT og Norges Røde Kors brosjyrene «Respekt for fjellet» og «De 9 fjellvettreglene».
Det var derimot en påsken 15 år senere, i 1967 som virkelig satte Fjellvettreglene på kartet.
17 døde
Påsken 1966 hadde vært en fantastisk påske, og fjellet har myldret med turglade nordmenn. Den påfølgende påska, i 1967, var det derfor flere som hadde planlagt påskeferie i fjellheimen, det til tross for at påska dette året var mye tidligere enn året før. Påskeaften i 1967 var allerede 25. mars.
Men allerede før påskeaften hadde hele landets aviser vært tapetsert med nyheter om ulykker og dødsfall i påskefjellet.
Ifølge Store Norske Leksikon skyldes de mange dødsfallene trolig et plutselig væromslag med stormvinder og mye nedbør, samt at mange var dårlig kledd og dårlig utstyrt.
(Saken fortsetter under bildet).
Til sammen døde 17 personer i fjellet i løpet av denne påska. To døde i skred, mens 14 andre omkom av utmattelse og kulde. Ulykkene skal ha skjedd blant annet i Engerdal, Jotunheimen, på Saltfjellet og i Setesdal. Seks av de omkomne var mellom 17 og 20 år.
Har levd sitt eget liv siden
Likt som i dag ble Røde Kors sendt ut for å lete etter de mange savnede i fjellet denne påsken.
Landsrådsleder Kjersti Løvik var selv ikke født ennå i 1967, men kan fortelle at ulykkespåsken har satt preg på mye av redningsarbeidet de gjør i dag.
– Det vi snakker om nå, begynte vi å snakke om da, sier hun til ABC Nyheter.
Blant annet førte det til at de, sammen med DNT omarbeidet Fjellvettreglene fra 1952 og lanserte den storstilte sikkerhetskampanjen «Velkommen til fjells – men ta ansvaret selv».
Siden den gang har Fjellvettreglene levd sitt eget liv.
– Det at så mange døde akkurat den påsken kan være en liten tilfeldighet, vi har sett topper før og senere også, men det var i alle fall en vekker for hele landet, og det førte til et større fokus på Fjellvettreglene, som har gått i arv siden.
– En billig livsforsikring
Men selv om nordmenn flest er oppvokst med Fjellvettreglene, mener Løvik det fortsatt er viktig å ha et fokus på det.
– Slik kunnskap og kompetanse må læres. Det sies at nordmenn er født med ski på beina, men alle er ikke født med den egenberedskapen som trengs alltid.
Derfor mener hun det er fint å minne folk på at Fjellvettreglene fortsatt gjelder.
– De er litt som De ti bud – alle vet de finnes, og de kan noen, men ikke alle.
Løviks råd til nordmenn som skal ut å ferdes i påska er derfor at de bør bruke litt tid på å lese og forstå reglene, og tenke på dem også på korte turer.
I tillegg anbefaler hun å ha med nok mat, gjerne så mye at det blir igjen. Ta med ekstra klær, og noe å orientere seg med.
– Til slutt anbefaler vi også at folk tar med seg en vindsekk. Den er veldig lett, og kan brukes til å pakke seg inn i for å holde varmen om det skulle skje noe. I tillegg kan den også brukes til å ligge eller sitte på, eller som levegg når du skal raste. Vi bruker å si at det er en billig livsforsikring.
juleideer fra kreative ideer