Ukrainsk etterretning melder om «økende» konfrontasjoner på Krimhalvøya

Russland s president Vladimir Putin kan bli tvunget til å håndtere et nytt opprør på russisk territorium.

Det melder Newsweek.

Ukrainas hoveddirektorat for etterretning (GUR) rapporterer tirsdag om «økende» konfrontasjoner mellom proukrainske innbyggere på Krimhalvøya og russiske militære som er stasjonert på halvøya som Putin annekterte i 2014.

Her kan du lese alt om krigen i Ukraina

Massearrestasjoner

GUR skriver på sin Telegram-kanal at innbygger på Krimhalvøya har «systematisk» angrepet russiske militærbaser med molotovcocktails. Dette har ført til at Russland har økt sin overvåkning på halvøya.

Etterretningstjenesten skriver videre at det har forekommet «massearrestasjoner» på Krim som følge av angrepene. Flere av de arresterte har vært representanter for krimtatarer, en muslimsk etnisk minoritet i regionen.

Jason Jay Smart, politisk analytiker og korrespondent for Kyiv Post, sier til Newsweek at Krimhalvøya «ikke er en bastion for støtte til Moskva, slik Russland liker å fortelle verden».

– Realiteten er at det er mange mennesker der som er imot de russiske okkupantene og som innser at frigjøringens time kan nærme seg, og som derfor vil delta i arbeidet med å fordrive den fremmede militærmakten, sier Smart.

Mark N. Katz, professor ved George Mason University, sier imidlertid til Newsweek at til tross for rapportene fra ukrainske etterretningstjenesten «er det svært vanskelig å si hvor utbredt motstanden mot Russland er på Krim».

– En stor del av den ukrainske og krimtatariske befolkningen forlot området i forbindelse med annekteringen i 2014. En stor del av den gjenværende befolkningen stemte angivelig med overveldende flertall for annekteringen i folkeavstemningen det året, men det var neppe en fri og rettferdig avstemning, sier han til Newsweek.

Putin forbereder seg på nye opprør

Rapportene om sabotasjer føyer seg inn i rekken av flere tegn som tyder på at Putins maktposisjon i Russland er betydelig svekket.

Tidligere i sommer marsjerte leiesoldatene i Wagner-gruppen mot Moskva og truet med å gjøre opprør mot det russiske regimet. Kort tid etterpå ble marsjen avsluttet og Wagner-gruppen fikk opphold i Belarus.

Flere eksperter karakteriserer hendelsen som en av de største direkte utfordringene mot Putins makt.

Leder for Ukrainas nasjonale sikkerhets- og forsvarsråd, Oleksij Danilov, skriver på X / Twitter at den nåværende, truende situasjonen for Kreml fører til at Putin må fokusere på å beskytte seg mot nye opprør eller mytteri fremfor en ny offensiv i Ukraina.

Samtidig har flere militære vervekontorer i Russland vært rammet av diverse angrep. Newsweek skriver at ni vervekontorer har blitt tent på siden lørdag.

De siste dagene har det dessuten vært en rekke droneangrep mot bygninger i Moskva.

I etterkant av disse angrepene har president Volodymyr Zelenskyj advart om at krigen nå kommer til russisk jord.