Verden

Ukrainere føler seg glemt og forlatt

Ukrainere føler seg mer og mer glemt av omverden. Når russiske droner treffer hus og bygninger er det lite hjelp å få for befolkningen.

Eksperter undersøker et lik etter et russisk droneangrep mot Kharkiv, der sju mennesker, deriblant tre barn ble drept 10. februar. Ukraina har fått dårligere kapasitet til å skyte ned droner, noe som går hardt utover befolkningen, forteller den svenske legen Elly Reinolds, som jobber i byen Mykolaiv sør i Ukraina. Foto: Andrii Marienko / AP / NTB

– Folk føler seg forlatt, forteller den svenske legen Elly Reinolds, som jobber i byen Mykolaiv sør i Ukraina.

Reinolds, som er operasjonsleder for hjelpeorganisasjonen Operation Aid , kom til Ukraina i mars 2022. Hun har sett hvordan bistanden med tiden har krympet og hvilke konsekvenser det har fått for befolkningen.

– Det er som en dystopi med zombie-lignende individer. Folk har hatt det så ille så lenge, og de føler nå at de må lide i ensomhet, forteller hun.

Det svenske nyhetsbyrået TT har intervjuet legen på telefon fra havnebyen Mykolajiv. Hun forteller at et regn av droner nylig traff et 20-talls bolighus i byen nattetid.

Her kan du lese alt om krigen i Ukraina

Se video: Her overgir russeren seg

Mangler ressurser

Operation Aid har kilder som opplyser at det ukrainske luftvernet ikke lenger har ressurser til å skyte ned droner som tidligere.

– Før klarte de kanskje å skyte ned fem av sju droner, når er det én av sju. Dette er et direkte resultat av at interessen for krigen i Ukraina har falt.

Reinolds har sett flere andre hjelpeorganisasjoner gi opp én etter én som følge av at penger og krefter tar slutt.

I dag er det i hovedsak innbyggerne selv som rydder opp etter angrep, reparerer skader, skaffer plast som kan trekkes over knuste vindusruter.

Legen forteller at innbyggerne ikke har noe sikkerhetsnett i det hele tatt. Myndighetene er enten for handlingslammet til å klare å gjøre noe, eller de har rett og slett ikke ressurser til det. Hun peker på at Mykolaiv-området har få ressurser og at innbyggerne trenger akutt hjelp.

– Det betyr at all hjelp, selv om den aldri er så liten, utgjør en stor forskjell, sier Reinolds.

Mye vanstyre og korrupsjon

Hun understreker at det er viktig å vite hva som trengs og ikke bare stole på at de store hjelpepakkene er nok. Mye av hjelpen går tapt som følge av dårlig administrasjon og korrupsjon – et stort problem i Ukraina. Organisasjonen hennes har valgt å konsentrerer seg om to ting – skaffe ambulanser og hjelp til krigsrammede barn.

Mangelen på ambulanser og medisinsk utstyr har faktisk ført til at færre slutter seg til forsvaret.

– Det kan ikke være slik at folk som kjemper i frontlinjen må skaffe medisinsk og annet utstyr selv for at de skal være i stand til å ta hånd om kamerater under et artilleriangrep, sier hun.

Isolerte og ulykkelig barn

Mange ukrainske barn sliter med mye frykt, ensomhet og sorg.

– Barn kan ha fedre som deltar i krigen eller som har blitt drept. De kan ha mødre som ikke kan eller vil forlate landet. Barna har ofte ingen tilbud om å gå på skole og sitter hjemme, isolerte og ulykkelige, forteller legen, som legger til at det finnes lysglimt.

I fjor ble det startet et eget prosjekt for barna i Mykolaiv. Tre ganger i uken får tilbud om fotballtrening eller dans.

– Det utgjør en stor forskjell for både barn og mødre. Mødrene får komme ut og være for seg selv en stund. Og barna kan møte andre barn, leke og le – og oppleve at de ikke er alene, understreker Reinolds.