Ukraina overrasker i Kursk – der har russerne imidlertid slått tilbake før

6. august rykket ukrainske styrker inn i russisk territorium. Denne uken hevdet Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj at de har kontroll på 1300 kvadratkilometer i Russland.

Men for russerne er området en påminnelse om en av deres største militære seiere i historien.

I de samme områdene slo de tilbake tyske styrker under 2. verdenskrig, skriver CNN.

Historikerne trekker frem slaget om Kursk som det viktigste vendepunktet i krigen. Noen mener Sovjetunionen snudde krigens gang her nesten ett år før D-dagen og invasjonen i Normandie.

Tysklands nederlag ble avgjort fra 5. juli til 23. august 1943, da millioner av soldater og tusenvis av stridsvogner og pansrede våpen utkjempet slaget om Kursk, ifølge historikerne.

– Sovjeterne overtok initiativet i øst og ga det aldri fra seg før krigens slutt, forteller Michael Bell, administrerende direktør for Jenny Craig Institute for the Study of War and Democracy ved National World War II Museum i New Orleans.

Skulle forsvares for enhver pris

Våren 1943 var Hitlers hær i øst betydelig svekket etter slaget ved Stalingrad, hvor tyskerne mistet nesten en million soldater i forsøket på å erobre byen ved Volga-elven, og sikre seg oljefeltene i det sørlige Kaukasus som kunne gi drivstoff til Tysklands videre erobringer i Europa.

Josef Stalins ordre var beinharde: Stalingrad skulle forsvares for enhver pris.

Da vinteren 1942–1943 kom, klarte ikke de resterende tyske styrkene å holde byen lenger.

Hitlers generaler var desperate etter gode nyheter å bringe til Berlin, og en mulighet til å gjenvinne initiativet på Østfronten. De bestemte seg for å angripe en sovjetisk utstikker, en 150-mils fremspring i de tyske linjene, forsvart av over en million soldater med Kursk som sentrum.

Generalene planla et angrepet Operasjon Citadel om våren, men Hitler utsatte den slik at Tysklands nyeste stridsvogner kunne bli sendt til fronten. Plutselig hadde sovjeterne god tid til å forberede forsvarsverk, ifølge Peter Mansoor, historieprofessor ved Ohio State University og tidligere offiser i den amerikanske hæren.

– Det var ganske åpenbart at tyskerne ville fokusere på å eliminere denne utstikkeren fra frontlinjen, sa Mansoor.

Se video: Ikke skjedd siden andre verdenskrig

– Overlegent utstyr

Tyskland satte inn opptil 800.000 soldater og rundt 3000 stridsvogner for å ta denne utstikkeren. Men de møtte formidable forsvarsverk.

For å forsvare utstikkeren ble 3000 mil med antitankgrøfter gravd, og 400.000 miner lagt ut. Sovjetunionen stasjonerte 40 prosent av sine styrker på Østfronten i Kursk-utstikkeren eller i reserve.

– Tyskerne hadde overlegent utstyr, men den numeriske overlegenheten var klart på sovjetisk side, sier Bell.

Noen anslag over sovjetisk styrke i slaget ved Kursk overstiger 2 millioner soldater og mer enn 7000 stridsvogner. Det sovjetiske overtaket ble ytterligere forsterket da allierte styrker invaderte den italienske øya Sicilia 9. juli, noe som åpnet en ny front Hitler måtte forsvare, og førte til at han overførte styrker fra Østfronten til Italia.

De gjenværende tyske styrkene klarte ikke å bryte gjennom de sovjetiske forsvarslinjene og nådde aldri sine mål.

Hitlers styrker led store tap. Det anslås at opptil 200.000 eller flere soldater døde, og omtrent 1000 stridsvogner ble ødelagt.

– Kursk eliminerte de tyske panserreservene og gjorde det umulig for tyskerne å forsvare den russiske fronten resten av krigen. Etter Kursk klarte tyskerne ikke lenger å erstatte tap av personell, og de mistet kjernen av sine panserstyrker der, sier Mansoor.

Ny fordel

Da ukrainske styrker krysset grensen til Kursk-regionen, hadde de en fordel som tyskerne ikke hadde i 1943 – overraskelse.

Offensiven ble planlagt i all hemmelighet, og bevegelser ble kamuflert som forsterkninger av forsvarsstillinger eller øvelser inne i Ukraina.

Russland var heller ikke like godt forberedt på å forsvare dette territoriet som de er i de okkuperte delene av Ukraina, ifølge Mansoor.

Forsvarsverkene Russland har satt opp i deler av Donbas-regionen i Ukraina – med lag på lag av grøfter, miner, antitankvåpen støttet av artilleri og panser – ligner mye på sovjeternes forsvar ved Kursk i 1943, bemerket han.

Dette kan imidlertid være en fordel for Ukraina i dag, ifølge den tidligere offiseren.

Ukraina har skapt manøvreringsrom inne på russisk territorium ved å bruke en vellykket koordinering av infanteri, langtrekkende artilleri og luftvåpen som støtter hverandre – noe ukrainske styrker ikke tidligere har klart.